Naturmangfoldåret må være starten på ny tidsalder for norsk naturvern

Lag et samlet naturregnskap og bygg opp igjen Norges naturkapital!

-Stoltenberg og Solheim må slå fast at norsk natur skal være i bedre stand i 2020 enn den er i dag. I Naturmangfoldåret 2010 må regjeringen legge fram konkrete og forpliktende planer for hvordan det skal skje, mener WWF – verdens største naturvernorganisasjon.

Fra begynnelsen av FNs Naturmangfoldår som markeres mandag 1.februar, må naturvernet få samme politiske tyngde som klimaarbeidet har, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF-Norge.

For WWF er det avgjørende at Norge kommer videre fra dagens nivå der vi bare redder stumpene av norsk natur, til å bygge opp igjen natur vi har ødelagt. Norsk natur må gjøres mer robust for å tåle klimaendringene som kommer. Det er viktig å bygge opp igjen leveområdene og artene som i dag er truet.

WWF forventer at regjeringen, i Naturmangfoldåret 2010, legger fram forpliktende og konkrete mål for hvordan tilstanden skal være for alle deler av norsk natur i 2020 og 2050 – og tiltak som skal gjennomføres for å nå målene.

-Norsk naturkapital minker. Naturmangfoldåret må markere slutten på tidsepoken da vi stadig brukte opp mer natur. Fra og med 2010 må norsk naturkapital økes igjen, understreker WWF-Norge.

Helhetstenkning må bli en selvfølge: Når tareskogen forsvinner må andre belastninger og trusler mot havmiljøet reduseres, for eksempel fiske og oljevirksomhet. Når mange arter i skogen er truet, kan ikke hyttebygging og veibygging øke. Vil vi bygge nye småkraftverk, må naturbelastningen i gamle utbygginger reduseres. Akkurat som norsk klimapolitikk ikke kan være resultatet av hva hver kommune foretrekker, kan ikke tilstanden i norsk natur være resultat av hva kommuner og grunneiere alene bestemmer seg for.

Sett mål: Kina setter nå 15 % skogvern som mål for 2030 og Indonesia skal ha 10 millioner hektar marine verneområder i 2020 og 20 millioner i 2030. Norge, derimot, har omtrent null marint vern og under to prosent skogvern, og har ikke engang satt seg mål for vern av denne naturen.

-Vi går likevel inn i Naturmangfoldåret 2010 med et styrket utgangspunkt siden regjeringen nå har fått på plass viktige, nye verktøy i form av Naturmangfoldlov, Vannforskrift og Havressurslov, sier Rasmus Hansson. - Nå må regjeringen bruke de nye verktøyene målrettet på en ny måte, ikke for å begrense mer ødeleggelse, men for å bygge norsk natur opp igjen.

WWF mener at den nye epoken for naturmangfoldet først og fremst krever politisk vilje til å prioritere - og tilstrekkelig faglig kapasitet. Dette er en investering i en bærekraftig framtid som vil gi positiv avkastning. Utgiftene til gjenstående vern er engangskostnader.

WWF forventer:

• I Naturmangfoldåret må marin verneplan raskt sikre at et ambisiøst utvalg av gyteområder, tareskog, korallrev og fuglefjell med næringsområder får nødvendig vern. Norsk hav og kyst er naturverdier i verdensmålestokk. I dag er omtrent ingenting vernet.
• I Naturmangfoldåret må 5 % skogvern vedtas som forpliktende mål i 2015 og 10 % i 2020: Start med skogområder som Gutulisjøen i Hedmark og Gampedalen i Buskerud. Halvparten av truede landlevende arter i Norge lever i skog. Miljøsertifisert skogsdrift kombinert med nok vern kan redde mange arter.
• Fra og med Naturmangfoldåret må ti truede arter velges pr år for å sikres og kunne tas ut av rødlista over truede arter. Fastsatte forpliktende tiltak og gjennomføring er nødvendig.
• Fra og med Naturmangfoldåret må minst ti områder med viktige naturtyper, hvert år gis forvaltningsplaner som sikrer naturverdiene.

Om biomangfold-konferansen i Trondheim: 1.-5.februar, Radisson SAS Royal Garden Hotel, Trondheim. Konferansen holdes av Miljøverndepartementet i samarbeid med FNs miljøprogram (UNEP) og sekretariatet for konvensjonen for biologisk mangfold. WWF er blant deltakerne og har stand under konferansen. Les mer her: http://www.trondheimconference.org/

Fakta om naturmangfold:
Truede arter:

• 17 291 arter på verdensbasis er truet. 21 % av alle kjente pattedyr og 70 % av alle kjente planter i fare for å bli utryddet (IUCN Red List).
• Hver dag forsvinner om lag 50 arter på verdensbasis.
• Utryddelsestakten er i dag mellom 100 og 1000 ganger raskere enn normalt.
• Nærmere 2000 norske arter er truet (Norsk Rødliste 2006).

Urørt natur i Norge:

• I 1900 var om lag halvparten av norsk natur definert som villmarkspreget*. Nå er det bare rundt 10 % igjen.
• Presset på norsk natur øker. Bare i perioden 2003-2008 har over 1000 km2 inngrepsfri natur (INON) i Norge gått tapt, til tross for målsetninger om å bevare den urørte naturen.

Økologisk fotavtrykk**:

• Verdens forbruk av naturens ressurser overstiger jordens regenererende evne med rundt 30 %.
• Norge har det 8. høyeste fotavtrykket i verden. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,5 jordkloder.

*Villmarkspreget natur, områder som ligger mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep (Direktoratet for naturforvaltning) ** WWFs Living Planet Report 2008


Kontakter WWF:
Generalsekretær Rasmus Hansson, 90 68 63 13 / 67 59 10 92
Fagsjef Nina Jensen, 99 16 96 94
Rådgiver naturmangfold Ingeborg Wessel Finstad, 93 48 26 93