Mulig rødt lys for norsk oppdrettslaks

WWF-Norge varsler at norsk oppdrettslaks kan bli rødmerket i organisasjonens internasjonale sjømatguide dersom myndighetene ikke skjerper miljøreguleringene og næringen tar konkrete grep. WWFs sjømatguide gir forbrukere verden over råd om bærekraftig fisk og sjømat. Nå risikerer den norske oppdrettslaksen å havne på rødt.

Guidene bruker fargekodene rødt, gult og grønt for å indikere hvilke valg man bør ta i fiskedisken. Nå risikerer oppdrettslaksen fra Norge å havne på rødt på grunn av den dramatiske miljøsituasjonen langs kysten.

Fra gult til rødt i hele verden
WWF har i flere år hatt en global sjømatkampanje der det viktigste virkemidlet er en sjømatguide som gir forbrukere informasjon om hvor miljøvennlig forskjellige arter fisk og skalldyr er. Guiden gis ut i nærmere 30 land, blant annet i store markeder for norsk laks, slik som Frankrike, Nederland, Spania, Kina, Russland, Italia og Tyskland. Hittil har WWF-Norge vurdert miljøstandarden i norsk oppdrett til å være god nok til å forsvare at oppdrettslaks fra Norge har fått gult lys. Nå varsler WWF-Norge at det kan bli en endring og at den norske oppdrettslaksen kan havne på rødt neste år.

- Forvaltningen av oppdrettsnæringen i Norge er ikke miljømessig forsvarlig. I flere år har regjeringen økt antallet fisk i sjøen og legger til rette for enda mer fisk neste år, stikk i strid med anbefalingene fra sine egne miljømyndigheter, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF-Norge.

Mengden lakselus har eksplodert langs kysten, til tross for de tiltakene næring og myndigheter har iverksatt. Det viser at de norske reguleringene ikke er gode nok.

- WWF-Norge skal gjøre en ny vurdering av bærekraftigheten til norsk oppdrettslaks neste år. Slik utviklingen på miljøsiden i norsk oppdrettsnæring nå er, ser det ut til at laksen kan få rødt lys – hvilket i praksis betyr at vi vil be forbrukere over hele verden om å unngå å kjøpe oppdrettslaks fra Norge, sier Rasmus Hansson og Maren Esmark, leder for Naturvernavdelingen i WWF-Norge.

Rød markering er en beskjed til forbrukere om "Styr unna" – disse artene er enten overfisket og/eller fanget/oppdrettet på en måte som ødelegger havmiljøet. Gult lys betyr "still spørsmål" – og indikerer at fiskeslaget et forholdsvis godt alternativ, men er forbundet med visse miljøproblemer.

Lakseoppdrett har hatt en verdivekst på 33 %, eller 4,1 milliarder kroner, sammenlignet med samme tid i fjor. I Chile har produksjonen sunket kraftig i 2009 etter store miljøproblemer. WWF frykter at tilstanden i Norge kan bli dramatisk om ikke Regjeringen nå iverksetter nedslakting av oppdrettsfisk i de verst rammede områdene med lakselus.

Fiskeriministeren har i morgen torsdag 26. november innkalt til møte med næringen og forskere for å diskutere status og tiltak mot lakselus. WWF-Norge håper ministeren innser alvoret.

- Næringen trenger sterk statlig styring for å håndtere lakselussituasjonen, inklusiv krav om nedslaktning og brakklegging. Dette er tiltak som må iverksettes i dag, og ikke legges inn i en fremtidig strategi. Regjeringen må vise vilje til å rydde opp i oppdrettsnæringens miljøproblemer – hvis ikke kan det føre til at eksportmarkedene reagerer, sier Hansson.

Regjeringen er internt uenige om oppdrettsnæringens miljøproblemer skal kunne reguleres under EUs vanndirektiv, et viktig styringsverktøy som nå gjennomføres i norsk forvaltning. I den nye Soria-Moria-erklæringen loves det at direktivet skal "...omfatte miljøpåvirkninger og tiltak i vassdragene og kystområdene.” WWF-Norge forventer at lakselusproblemene også håndteres gjennom vanndirektivet.

Bakgrunn for at laks kan gå fra gult til rødt:

Lakselus – I dag er situasjonen i Norge med lakselus i oppdrettsanlegg alarmerende. Både Mattilsynet, NINA, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet advarer om at villaks og sjøørret flere steder i landet er utsatt for et stort press på grunn av mye lus på oppdrettsfisken i sjøen. Nye lusetiltak er allerede iverksatt, men disse er utilstrekkelige. Det er nødvendig med utslaktning og brakklegging i de hardest rammede områdene, det gjelder særlig Hardangerfjorden og Nord-Trøndelag. Lakselus er en saltvannsparasitt som er dødelig for både villaks og oppdrettsfisk.

Rømming - Det rømmer store mengder oppdrettsfisk hvert år. Gjennomsnitlig rømming i perioden 2004-2008 var over 500.000 fisk i året. Rømt oppdrettslaks og -ørret er en trussel mot villaksen på flere måter. Oppdrettslaksen gyter i elvene sammen med villaks, og avkommet har langt dårligere overlevelsesevne. Når dette skjer år etter år vil det på lang sikt føre til at villaksbestanden svekkes. I tillegg er rømt fisk i sjøen en konstant smittespreder av lakselus. Trass i tiltak fra både myndigheter og næring holder rømmingstallene seg høye, og de har steget i 2009.

Utslipp av næringsstoffer og miljøgifter – Bæreevnen til et fjord- eller kystområde defineres som hvor store utslipp av næringsstoffer (nitrogen og fosfor) og organisk materiale området tåler uten negativ påvirkning på vannkvalitet og økosystemet. I dag finnes det ingen krav om at bunnfallet fra anleggene skal samles opp, selv om dette teknisk sett er fullt mulig og vil bidra til bedre miljøforhold. SFT sendte denne måneden ut en bekymringsmelding om oppdrettsnæringens påvirkning på fjordsystemer rundt om i Norge, og ber om tiltak for å redusere utslipp.

Fisken spiser truede fiskearter - Hvis norsk oppdrettslaks skal være bærekraftig må også alle ingrediensene i fiskefôret være høstet eller produsert på en bærekraftig måte. I dag inneholder fiskefôret mel og olje fra fiskearter som er oppført som truede på artsdatabankens liste, slik som tobis og øyepål, og kolmule, en art som utsettes for et kraftig overfiske. I tillegg har ulovlig fisket makrell blitt benyttet til fiskefôr.

WWF arbeider sammen med oppdrettsnæringen for å utarbeide en ordentlig miljøsertifiseringsordning for laks. Målet med prosessen er å redusere miljøpåvirkningen fra lakseoppdrett. Les mer om prosessen her: www.worldwildlife.org/salmondialogue

WWF-Norge har også et strategisk partnerskap med Marine Harvest, verdens største produsent av oppdrettslaks, for å påvirke selskapets drift i en mer bærekraftig retning.

Fakta om WWF
WWF er verdens største uavhengige natur – og miljøvernorganisasjon med aktivt nettverk i mer enn 100 land. Med nær fem millioner støttespillere er WWF viktig for verdens natur, miljø og klima. WWF-Norge har som mål å beskytte og bevare naturverdiene og det biologiske mangfoldet i hav- og kystområder, på land og i ferskvann og arbeider for å forbedre norsk miljøpolitikk og lovverk. I tillegg arbeider WWF-Norge med natur- og utviklingsprosjekter i ti afrikanske land.