Plast i havet

Plast finnes nå overalt rundt oss; fra de høyeste fjelltoppene til den dypeste havbunnen. Plastforsøplingen er en trussel mot alt liv i havet, og mot oss mennesker. Det er på høy tid at vi reduserer plastbruken vår, og jobber sammen for å hindre at plast havner i naturen.

Derfor jobber WWF med å stanse forsøplingen av havet

FNs miljøprogram estimerer at mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år. Forskning anslår også at plastforsøplingen vil kunne tredobles innen 2040, om vi ikke tar umiddelbare grep.

Plastforsøplingen er ikke bare en trussel mot dyrelivet i havet. Den truer også menneskers helse og levebrød. Plastforsøpling er også kostbart for verdensøkonomien, og for små lokalsamfunn verden over.

I dagens samfunn produseres og brukes det alt for mye plast. Mange land har dessuten dårlige eller mangler helt systemer for avfallshåndtering. Over en tredel av verdens plastavfall ender ikke i et oppsamlingssystem, og kun ni prosent av verdens plastavfall resirkuleres.

Plast utgjør bare 10 prosent av verdens totale avfallsmengde, men står likevel for hoveddelen av den marine forsøplingen. Faktisk utgjør plast så mye som 85 prosent av søppelet i havet, ifølge FNs miljøprogram.

FN estimerer også at det nå finnes mellom 75 og 199 millioner tonn plastavfall i havet vårt.

Plasten er en trussel for både dyr og mennesker

Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr.

Når plasten havner i mage og tarm, kan den gi en falsk metthetsfølelse og blokkere tarmfunksjoner som er viktige for opptak av næring.

Blir bitene små nok, tror forskere at plasten kan gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker. Ulike typer kjemikalier som tilsettes plast for å gi den ulike egenskaper som hardhet og mykhet, kan også påvirke dyrs og menneskers helse negativt.

PLASTFORSØPLING ER ET BETYDELIG PROBLEM OGSÅ I NORGE

Årlig utgir Hold Norge Rent rydderapporten som viser hva det er folk finner mest av når det ryddes langs norske strender. Mesteparten av søppelet kommer fra Norge, og hele 82 prosent av det som ryddes er plast.

Ifølge rydderapporten fra 2023 var det aller vanligst å finne tau, plastflasker, matemballasje, lokk og korker, og uidentifiserbare plastbiter på en ryddeaksjon. Samtidig ble det funnet størst mengder av tau, uidentifiserbare plastbiter, sigarettsneiper, fiskekroker og ulike isoportyper. Disse produktene har derfor høy forsøplingsrisiko i Norge.

To havsuler bygger reir. En av dem har et blått plasttau rundt halsen — Havsuler som bygger reir av plast og garnrester, i stedet for tang og tare, er et trist og hjerteskjærende syn. Dessverre er det blitt et mer og mer vanlig syn, både i Norge og andre land.

Wikicommon

Mikroplast og nanoplast

I naturen har plast en levetid på opptil flere hundre år. Det kan ta 16 generasjoner før plast er brutt opp i så små deler at vi ikke lenger kan se den med det blotte øye. Men selv om vi ikke kan se dem, vil også disse små plastbitene være til skade for miljøet.

Når plasten havner i havet, brytes den ikke ned: den brytes opp i stadig mindre biter. Dette skjer enda langsommere i havet enn på land, fordi det er mindre UV-stråling og kaldere temperaturer på havdypet. I strandsonen brytes plast derimot veldig fort opp i ørsmå plastbiter på grunn av påvirkning fra bølger, sollys og vind. Når plasten har blitt til mikroplast er den nesten umulig å fjerne fra naturen.

Havskilpadder kan ta feil av plast og mat

Ett av de mange dyrene som lider på grunn av all plasten som havner i havet, er havskilpaddene.

Mange skilpaddearter er spesielt glade i maneter. Men når en plastpose eller annet plastavfall havner i vannet, klarer de ikke å skille plasten fra maneter. Skilpaddene spiser plasten i den tro at det er mat. Plasten kan sette seg fast i fordøyelsessystemet, og dyrene kan sulte ihjel eller kveles til døde.

En forskningsrapport fra University of Queensland estimerte at over halvparten av verdens havskilpadder har spist plast.

Plastforsøpling truer grunnleggende menneskerettigheter

Mat

Fisk er en av de viktigste proteinkildene for mennesker over hele verden. Dersom fisk og annen sjømat blir farlig å spise, trues matfatet til millioner av folk.

Ren luft

Mange mennesker i verden må brenne sitt eget søppel siden avfallet ikke hentes inn av lokalmyndighetene. Når plast brennes ukontrollert, kan det frigjøres stoffer i lufta som er ekstremt helseskadelige, særlig for barn og eldre mennesker med dårlig immunforsvar.

Rent vann

Mange mennesker tvinges til å bruke sterkt forurensede elver som drikkevannskilde og for å vaske seg. I Thailand er det gjennomsnittlig 325 plastpartikler i hver liter drikkevann.

Helse

Det er funnet mikroplast i menneskers lunger, morkaker, hjerne og nyrer. I tillegg finner man mikroplast og plastkjemikalier i blodet og i brystmelken til ammende mødre. I 2023 fant Folkehelseinstituttet ut av mer enn 99% av norske barn har for høye nivåer av stoffet Bisfenol A (BPA) i urinen. Bisfenoler hormonforstyrrende kjemikalier som finnes i vanlig plastemballasje til mat og drikke. Dette utgjør en potensiell helserisiko, som forskere jobber med å forstå omfanget av.

Jobb

Millioner av mennesker lever av fiskeri. Når det marine dyrelivet forurenses og ødelegges, mister de det eneste yrket de kjenner til, og risikerer et liv i fattigdom. Det samme gjelder alle med jobb i turistnæringen, som trues av plastforsøpling på strender og i badevannet. Plastavfall og forsøpling skaper også mange jobber særlig i uformell sektor verden over, men denne gruppen mennesker er også spesielt utsatt for de negative konsekvensene av plastforurensing.

Hjem

Plastforsøpling fører til flom i mange byer og urbane områder, siden søppelet tetter igjen avløpsrør og dreneringssystemer. Når boligområdene ødelegges av flom, mister mennesker hjemmene sine.

Dette jobber WWF for å få til:

Internasjonalt: Samarbeid og global avtale 

En ny bindende internasjonal avtale som forplikter alle land til å stanse forsøplingen av havet. 
Bedre avfallshåndtering i større byer og urbane strøk i Sørøst-Asia. Avfall som kastes i naturen eller havner i elver er hovedkilden til marin forsøpling. TV-aksjonen 2020 gikk til arbeidet vårt for å stanse plastforsøplingen fra Sørøst-Asia.
At Norge tar en internasjonal lederrolle i kampen mot plastforurensning.

Nasjonalt: Effektiv politikk og konkrete tiltak 

Norge avgiftsbelegger all plast, og starter med en avgift på plastemballasje.
Det innføres produsentansvar for all plast, med formål om å redusere forbruket og redusere miljøskade.
Særlig forsøplende og skadelige produkter må forbys.
At Norge utarbeider en nasjonal plan som gjør det lettere for alle kommuner, næringsaktører og privatpersoner å minske forbruket av plast, minske plastavfallsmengden, sørge for mer gjenvinning og gjenbruk av plast.
At alle norske havner har godkjente avfallsplaner for miljømessig god håndtering av avfall. 
Det må gis mer penger til forskning på og kartlegging av plastforsøpling i Norge.
At det innføres et obligatorisk register for alle som eier fritidsbåt i Norge, slik at eierne av båter som dumpes eller kommer på avveie kan spores opp og stilles til ansvar for forsvarlig håndtering av båten etter endt levetid på sjøen
Styrke lovverket i Norge slik at det blir obligatorisk for alle, både kommersielle fiskere og fritidsfiskere, å rapportere inn tapte garn, teiner og ruser – samt at det blir påbudt å merke fiskeutstyr som står på havbunnen.

Lokalt: Plastsmarte byer i Norge og verden 

At norske byer og kommuner forplikter seg til konkrete planer for å begrense, kontrollere og håndtere egen plastbruk.  Les mer om plastsmarte byer.

Næringsliv: Produsentansvar 

Å hjelpe bedrifter over hele verden til å redusere sin plastforsøpling, blant annet gjennom initiativet og verktøyet "No plastic in nature".
At alle produsenter og importører av plast på det norske markedet pålegges ansvar for plasten gjennom hele dens livsløp - fra produksjon til avfallshåndtering.  Les mer om produsentansvar.

Privatpersoner: Hva kan du gjøre for å redusere forsøplingen?

Stem på et parti som jobber aktivt for helhetlig håndtering av plastavfall, og krev at plastprodusenter og -importører får et større ansvar for plasten de setter på det norske markedet.
Be dine lokale politikere om å jobbe for tiltak som begrenser unødvendig plastbruk og plastforsøpling i ditt nærmiljø.
Ikke kast plast og annet avfall i naturen eller på gata. Tenk over hva som kan inneholde plast. Dessverre er det plast i alt fra kontaktlinser og Q-tips til sneiper og snusforpakninger.
Ikke kast plast i do, da havner det til slutt i havet.
Pant alltid drikkeflasker og bokser.
Sorter avfallet ditt, og resirkuler plast som kan brukes igjen.
Rydd en strand og registrer funnene dine i Ryddeportalen til Hold Norge Rent.
Vær en plastsmart forbruker: Trenger du det du har tenkt å kjøpe? Hvis ja, velg produkter og aktører du mener er på riktig vei når det gjelder plastbruk, og utfordre dem og andre til å bli bedre.

Jeg vil bli

Jeg vil gi hver måned

Fornavn

Etternavn

Jeg vil ha skattefradrag

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Fødselsnummer (11 siffer)

Gateadresse

Postnummer

E-post

Mobilnummer (valgfritt)

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Dette har skjedd:

April 2024

Det fjerde forhandlingsmøtet for en global plastavtale, INC-4, avsluttes i Ottawa, Canada. Selv om majoriteten av land er for globale, bindende regler som er felles for alle land, klarte de ikke å bli enige om dette i Ottawa. Dette vil være et sentralt punkt under neste, og siste forhandlingsmøte som vil ta plass i Busan i november.
23. april 2024

Gode nyheter i kampen mot plast i havet! Det annonseres at det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast videreføres, og regjeringen setter av én milliard kroner over de neste fire årene til bekjemping av plastforsøpling i lav-og mellominntektsland.
November 2023

Det tredje forhandlingsmøtet for en global plastavtale, INC-3, avsluttes i Nairobi uten en formell plan for videre arbeid de neste månedene. WWF var til stede under forhandlingsmøtet. Majoriteten av land ønsker en sterk og ambisiøs avtale, men dessverre er det en liten gruppe land som ønsker en frivillig og svakere avtale som trenerer prosessen, og hindrer videre progresjon.
Mai 2023

Verdens land møtes i Paris for det andre forhandlingsmøtet, INC-2, for en global plastavtale. Under møtet ble det enighet om å utvikle et nullutkast av avtaleteksten. WWF var til stede i Paris.
November 2022

FN-landene møtes i Uruguay for å starte forhandlingene for en ny, global plastavtale. Dette møtet kalles INC-1. WWF var til stede!
September 2022

Under FNs generalforsamling i New York lanserer mer enn 80 globale selskaper, finansinstitusjoner og organisasjoner, i samarbeid med WWF og Ellen MacArthur Foundation, en næringslivskoalisjon for global plastavtale. Koalisjonen tar til orde for blant annet strengere krav og reguleringer på plast.
August 2022

Norge og Rwanda går sammen med 18 andre land og danner en høyambisjonskoalisjon for å stoppe plastforurensing innen 2040.
02. mars 2022

FNs miljøforsamling vedtar forhandlingsmandatet for en global og rettslig bindende plastavtale.
September 2021

15 nye land erklærer sin støtte til en global plastavtale under ministerkonferansen i Genève. Totalt 119 land har nå uttrykt sin støtte!
September 2021

Verdens første ministerkonferanse om plastforurensing og marin forsøpling avholdes i Genève.
August 2021

23 ledende finansinstitusjoner og bedrifter slutter seg til oppropet, og legges inn i rekka av nå over 80 institusjoner som støtter WWFs krav om en global plastavtale.
Juli 2021

Forbudet mot engangsartikler av plast trer i kraft i Norge. Forbudet inkluderer blant annet bestikk, tallerkener, sugerør og bomullspinner av plast. Det samme gjelder for matbeholdere og drikkebegre av isopor.
Juni 2021

Ny FN-erklæring vedtas i New York. 74 land ber om at forhandlingene om en ny rettslig bindende global plastavtale skal starte så snart som mulig. Dette er også første gang Norge konkret forplikter seg til å jobbe for at den globale plastavtalen skal være rettslig bindende.
Februar 2021

På FNs digitale miljøforsamling annonserer Ecuador, Kenya og Russland sin støtte, og dermed er det totalt 68 land som har sagt at de ønsker en global plastavtale. På slutten av konferansen annonserer også Ecuador, Ghana og Tyskland at de inviterer til ministerkonferanse til høsten.
Oktober 2020

EUs medlemsland forplikter seg på ministernivå til å jobbe for en ny global avtale mot plastforsøpling.
Oktober 2020

TV-aksjonen 2020 går til WWFs arbeid med å bekjempe plastforsøpling av havet. Totalt ble over 239 millioner kroner samlet inn til konkrete prosjekter i landene hvor problemet er størst.
Juli 2020

55 land oppretter en gruppe ved FNs hovedkontor i New York som skal jobbe for å få på plass en ny global avtale. Norge tar på seg ansvaret med å lede gruppen sammen med Maldivene og Antigua & Barbuda.
Mars 2020

Europakommisjonen støtter og vil arbeide for en global avtale mot plastforsøpling i sin plan for EUs sirkulærøkonomi.
Oktober 2019

På Our Ocean-konferansen i Oslo forplikter Norge seg til å jobbe for at en global avtale mot plast i havet skal komme på plass innen 2023.
Mai 2019

Basel-konvensjonen vedtar at kontrollen av den internasjonale handelen med plastavfall skal skjerpes. Norge har vært sterk pådriver.
Mai 2019

Regjeringen vedtar et forbud mot unødvendig engangsplast, etter lang tids påvirkning fra WWF.
April 2019

De nordiske landene (Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island) vedtar en nordisk plasterklæring, hvor de tar til orde for en ny global avtale mot plast i havet. Det er Norges klima- og miljøminister, Ola Elvestuen, som har tatt initiativet.
Oktober 2018

WWF har lenge bedt om et havfond som kan håndtere de fire store truslene mot havet, der marin forsøpling er en av disse. Nå er dette endelig på plass!
Juli 2018

Hurtigruten stanser all bruk av unødvendig engangsplast, blant annet etter jevnlige samtaler om temaet med WWF.
Juni 2018

Regjeringen øker bistandsprogrammet mot marin forsøpling til 280 millioner kroner for 2018, etter innspill fra WWF.
Mai 2018

FNs første ekspertgruppemøte om marin forsøpling blir avholdt i Nairobi, Kenya. WWF legger for første gang frem ideen om en global og bindende avtale mot plastforsøpling av havet. Stillehavslandene er de første som uttrykker støtte for en slik avtale og uttrykker støtte til global avtale i sin regionale handlingsplan.
Februar 2018

Avfallsmeldingen legges frem. Den forplikter blant annet til oppdatering av en helhetlig stratgi mot marin forsøpling, skal hindre at gummigranulat fra kunstgressanlegg kommer på avveie, og gir Sjøfartsdirektoratet mandat tilå bekjempe marin forsøpling til havs. Alt var innspill fra WWF.
Desember 2017

Norge fremmer tanken om en nullvisjon for plast i havet på FNs miljøforsamlings møte i Nairobi. Visjonen, som er basert på en idé fra WWF, blir vedtatt.
Oktober 2017

Regjeringen lanserer en returordning for fritidsbåter i Norge, for å hindre at båter kommer på avveie i naturen. WWF har etterspurt dette lenge.
Oktober 2017

Regjeringen lanserer et bistandsprogram mot marin forsøpling på 150 millioner kroner, etter innspill fra WWF.
2016

WWF bidrar til at ordningen "Fishing for litter" blir etablert som et prøveprosjekt.
2012

WWF arrangerer for første gang sin egen Strandryddedag i samarbeid med Hold Norge Rent. Arrangementet blir årlig.

Plast i havet

Derfor jobber WWF med å stanse forsøplingen av havet

Plasten er en trussel for både dyr og mennesker