Skog
Skoglandskap kan være svært variert og artsrikt. Omtrent 37 % av landarealet i Norge er dekket av skog, og av det totale skogarealet er omtrent 23 % regnet som produktiv skog (dvs. skog der det kan drives aktivt skogbruk). Resten er fjellskog, skogkledde myrer og lavproduktiv mark. Halvparten av artene på den norske rødlista (2006) finnes i skogene. Moderne skogbruk representerer en trussel mot mange skoglevende arter fordi levesteder forsvinner eller forringes. Vern og bærekraftig bruk er nødvendig.
Fjell
Omtrent halvparten av Norges landareal er fjell og vidde. Fjellets naturtyper er de som har mest omfattende vern etter naturvernloven (mer enn 14 % vernet). Også fjelløkosystemet har truede arter, og 5 % av artene på rødlista er knyttet til fjell. De viktigste truslene mot fjellnatur er inngrep i forbindelse med kraftutbygging, veier, hyttebygging, reiseliv og slitasje som følge av motorkjøretøy, langtransportert forurensing og overbeiting. Klimaendringer vil i framtida også få betydelig effekt på fjellnaturen.
Vann og vassdrag
Norges vassdragsnatur er unik. Sildrende bekker, brusende elver og mektige fosser er ett av Norges mest kjente varemerker. Elver og innsjøer har et særegent plante- og dyreliv som gir oss naturopplevelser og muligheter for fiske og friluftsliv. De største påvirkningene på norske vassdrag de siste 100 år er knyttet til vassdragsreguleringer. To tredeler av vassdragene våre er regulert, og 7 av de 10 høyeste fossene er lagt i rør. Sur nedbør, rømt oppdrettsfisk og overgjødsling er også trusler mot livet i vann og vassdrag.
Våtmarker
Våtmarkene har et særpreget artsmangfold av fugler, planter og insekter og her finnes mange av de mest truede naturtypene i landet. Hele 495 arter på rødlista (2006) lever i våtmarksområder. Noen av de viktigste truslene mot våtmarkene er påvirkning fra vannstandsregulering, oppdyrking, nedbygging, drenering, skogplanting, forurensning, utfylling og spredning av fremmede arter. Våtmarkene utsettes dessuten for oppstykking i forbindelse med utbygging av kraftverk, veier og reiselivsanlegg.
Kulturlandskap
Kulturlandskapet, som er et resultat av menneskelig bruk gjennom tusenvis av år, utgjør en viktig del av vår natur. Men dette gamle artsrike, mosaikk-landskapet med slåtteeng, slåttemyr, naturbeitemark og kystlynghei er i ferd med å forsvinne. Mekanisering og intensivering i landbruket har ført til store monokulturer med lite mangfold av planter og dyr. Andre steder, slik som i gamle setermiljøer, gror områdene ofte igjen. Om lag 35 % av våre truede arter tilknyttet kulturlandskap. Aktiv skjøtsel med beite og slått er derfor viktig tiltak for å ta vare på de siste restene av biologisk mangfold i kulturlandskapet.
Kyst
Norges 83 000 kilometer lange kystlinje inneholder en stor variasjon av naturtyper og dermed et stort artsmangfold. Men deler av kystområdene i Norge utsettes for utstrakt utbygging. Kystnaturen omfatter også mange naturtyper f. eks. havstrand og kystlynghei, som er et resultat av beiting og slått gjennom tusenvis av år. Opphør av disse kulturtradisjonene fører til gjengroing og truer det rike artsmangfoldet langs kysten.
Hav
Havområdene utenfor norskekysten rommer en stor variasjon av levesteder, og har spesielt rike artssamfunn som f. eks. korallrev og tareskoger. Dessuten er havet et enormt matfat, hvor vi henter millioner av tonn sjømat hvert år. Likevel er disse økosystemene de dårligst kartlagte og lite omfattet av vern. Havets økosystemer utsettes for en rekke alvorlige trusler i form av klimaendringer, forurensning, overfiske og introduksjon av fremmede arter.
Svalbard
Svalbards natur er preget av store områder med tilnærmet uberørt villmark. Om lag 65 % av øygruppens landareal er vernet. Til tross for dette, trues det arktiske økosystemet på Svalbard av klimaendringer, langtransporterte miljøgifter og lokale utslipp fra gruvedrift. Storskala turisme kan også medføre et press på naturen dersom det ikke tas tilstrekkelig hensyn.
