WWFs historie i Norge

1970: WWF starter opp i Norge

Den 14. desember 1970 blir Verdens Villmarksfond, forkortet til VVF, stiftet med kronprins Harald som president. Første generalsekretær er Knut Rom, som satt frem til 1979.

1971: Multinasjonal avtale om våtmarksområder

Etter flere år med lobbyvirksomhet fra hele WWF-organisasjonen undertegner 18 land, inkludert Norge, Ramsar-konvensjonen om våtmarksområder. Konvensjonen tar sikte på både bevaring og bærekraftig bruk av våtmarksområder og ressursene som finnes der. Snart 50 år senere har 171 land undertegnet konvensjonen, og over 1900 våtmarksområder som dekker et samlet areal på 186 millioner hektar er inkludert på Ramsar-listen.

WWF har bidratt til om lag 75 prosent av de nye områdene som er lagt inn i listen siden 1999, og støtter fortsatt konvensjonen, særlig ved å oppmuntre land til å inkludere nye områder.

1973: Isbjørnen fredes

I takt med teknologiutviklingen har menneskets aktivitet i de arktiske områdene økt etter Annen verdenskrig. På tross av at man fortsatt vet svært lite om bestandstallene intensiveres isbjørnfangsten stadig, og når en topp i 1970 med 1300 felte dyr.

Gjennom koordinert forskningsinnsats og dialog mellom isbjørn-nasjonene Norge, Danmark, USA, Canada og daværende Sovjetunionen, får man jakten under kontroll innenfor landenes territorialområder. Men i internasjonalt farvann er det fortsatt fritt fram.

I 1973 møtes delegasjoner fra de fem landene i Oslo og undertegner isbjørnavtalen, som forbyr all fangst unntatt lokale folkegruppers tradisjonelle næringsfangst. Arbeidet for å frede isbjørnen demonstrerer hvordan nasjoner kan samarbeide for et felles mål, og markerer et viktig fremskritt for naturvern.

1974: Verneplan for tiger

Mellom århundreskiftet og 1974 har tigerbestanden i Asia gått ned fra 300 000 til 5000, og enkelte arter er sannsynligvis alt utryddet. WWFs «Operasjon Tiger» blir den første globale kampanjen for å redde en art, og avdelingen i Norge bidrar med betydelig pengestøtte.

Kampanjen fører til at tigeren blir fredet i nesten hele Asia, flere tigerreservater blir opprettet, og nedgangen i bestanden stopper opp. I India fører kampanjen til en nasjonal verneplan for tigere, og på bare sju år øker tigerbestanden i landet med 30 prosent.

En storskala-renessanse i krypskyting på begynnelsen av 1990-tallet, kombinert med fortsatt tap av habitat utenfor de vernede områdene, vil imidlertid føre til ny nedgang i bestanden.

Med mål om å doble den ville tigerbestanden innen 2022, lanserer WWF i 2010 «Year of the Tiger»-kampanjen. På et historisk tigertoppmøte gir 13 land sin støtte, og ulike interessenter donerer betydelige midler til et globalt bevaringsprogram. Per i 2020, lever 3900 tigre i det fri.

1974: Viktig verktøy for vurdering av truede arter

WWFs informasjonsbrosjyre «Truede arter i Norge med Svalbard» kommer ut, og fyller et lenge udekket behov. Opplaget på 30 000 brosjyrer blir bokstavelig talt revet bort. I alt 23 pattedyrarter og 78 fuglearter havner i en av de fire kategoriene Direkte truet, Sårbar, Sjelden eller Usikker.

Brosjyren skal siden måtte oppdateres en rekke ganger, men metodikken den er bygget på gir et nyttig verktøy for å fastslå om en art er truet, og utgjør dermed et viktig fremskritt for naturvern.

1974: Panda-nytt ser dagens lys

Med både norske og internasjonale nyheter om naturvern, er målet med magasinet Panda-nytt å spre kunnskap om miljøvern og kjennskap til WWFs arbeid. Bladet kommer med fire utgaver i året og sendes ut til organisasjonens støttespillere, myndighetene og skoler.

1975: Kjøp av land redder hvitkinngåsa

En bestand på omkring 5000 hvitkinngjess fra Svalbard står i fare da deler av området i Skottland der de tilbringer vinteren skal selges. Risikoen er stor for at området vil bli brukt på en måte som er til skade for gjessene.

I samarbeid med britiske naturvernorganisasjoner starter WWF-Norge «Aksjon hvitkinngås», der norske naturverninteresserte får anledning til å kjøpe et skjøte på 100 kvm skotsk gåseland til en pris av 35 kroner.

Pengene går til å kjøpe eiendommene som er til salgs, og området blir gjort til naturreservat. Den ulovlige jakten som har foregått i området blir også stoppet, og bestanden øker. Prosjektet er et godt eksempel på at internasjonalt samarbeid kan være alfa og omega for å redde en art.

1975: Arbeidet med bevaring av regnskogen starter

WWF-Internationals kampanje for bevaring av tropisk regnskog er den aller første kampanjen for å bevare et helt økosystem, i motsetning til bare enkeltarter og/eller deres leveområder.

I tillegg til å skaffe penger til å verne nye regnskogområder i Sentral- og Vest-Afrika, Sørøst-Asia og Latin-Amerika, bidrar kampanjen til anerkjennelse av det biologiske mangfoldet og de økologiske verdier som finnes i regnskogen og de truslene regnskogen står overfor. WWF har siden spilt en sentral rolle i arbeidet med å bygge nettverk for å beskytte den tropiske regnskogen og for å oppnå en bærekraftig forvaltning av regnskogens ressurser.

1976: Regulering av handel med truede arter

For å støtte den nyopprettede konvensjonen om internasjonal handel med truede arter (CITES) går WWF-International sammen med International Union for Conservation of Nature (IUCN) inn for å grunnlegge TRAFIC, et program for å overvåke handelen med ville dyr og produkter basert på disse.

Sammen spiller de to organisasjonene en avgjørende rolle i å styrke kontrollen med handelen av ville dyr og arter med bestander som er truet av internasjonal handel - fra orkideer og mahogni til øgler og fugler.

For eksempel har et forbud mot internasjonal handel med elfenben av CITES og pågående etterforskning av illegal handel med elfenben ved TRAFIC bidratt til å eliminere noen av verdens største markeder for elfenben. Dette har igjen ført til redusert krypskyting i Afrika og fått bestanden av elefanter til å øke igjen etter dramatiske fall på 1970- og 1980-tallet.

I 2020 kommer CITES til å ha 175 medlemsland og dekke 30.000 plante- og dyrearter, mens TRAFIC er blitt et globalt nettverk med kontorer på seks kontinenter.

1977: La kongeørna leve

WWF fortsetter å satse på forskning utover 70-tallet. Mangelfull kunnskap om kongeørnas biologi, ernæringsvalg og bestandsutvikling er bakgrunn for et stort registrerings- og forskningsprogram vi gjennomfører i årene 1975-1980.

Siden innføringen av skuddpremie på kongeørn i 1846, har bestanden gått kraftig tilbake. Den er nede i et sted mellom 344 og 524 hekkende par når kongeørna blir fredet i 1968.

Gjennom WWF-Norges prosjekt viser det seg imidlertid at et jaktforbud ikke gir våre rovfugler tilstrekkelig vern – det må jobbes mye mer også med sikring av hekkeplasser mot fysisk ødeleggelse. Arbeidet fører til økt fokus på forvaltningsproblemet av kongeørna, og resultatet er at myndighetene også begynner å ta problemet mer alvorlig.

I 2007 blir kongeørna fjernet fra den norske rødlista, da den igjen anses å ha nådd en livskraftig bestand. To år senere kommer den under generell beskyttelse etter naturmangfoldloven.

1978: Første steg for vern av livet til havs

Fram til nå har naturvernarbeid i Norge hovedsakelig vært rettet mot livet på land. Riktignok er enkelte kystområder fredet, men dette gjelder bare noen få, mindre reservater. På tross av Norges status som havnasjon, er foreløpig ingen marine økosystemer under beskyttelse fra menneskelig aktivitet.

Gjennom et nasjonalt samarbeidsprosjekt med blant annet Naturvernforbundet, gjennomfører WWF i 1978 Norges første systematiske registrering av marine områder som bør vernes. Kriteriene for hva som utløser verneverdighet er hentet fra liknende prosjekter i andre land, men blir tilpasset norske forhold.

Prosjektet definerer 24 kjennetegn for verneverdige marine områder, og hvordan disse kjennetegnene skal brukes i vurderingen av om et område skal vernes. Metodikken dekker også våtmarker og sjøfuglreservater. Før arbeidet kjente myndighetene bare en titalls slike områder. Nå foreslås totalt 122 områder vernet ut fra de nye kriteriene.

1979: Prosjekt Hubro

Mens hubrobestanden i Østfold og Akershus var på ca. 50 par i 1940, lever det på midten av 70-tallet bare to-tre par i hvert fylke. Situasjonen er ikke bedre på resten av Østlandet. Årsakene er blant annet jakt, matmangel etter utbygginger til landbruk og skogbruk, samt bruk av miljøgifter som PCB.

I 1975 starter WWFs «Prosjekt Hubro», der fugler avles frem i fangenskap for så å settes ut i naturen når de er blitt levedyktige. 1979 markerer et høydepunkt i arbeidet, da de første ungfuglene er klare for å settes ut.

Prosjektet møter utfordringer underveis, da mange ungfugler dør i kontakt med høyspentmaster. Etter et samarbeid med Halden Energiverk, som isolerer mastene i området, får WWF bukt med problemet. Siden øker hubrobestanden, og ved avslutningen av prosjektet i 1989, har totalt 520 unger fått friheten.

1980: Første globale miljøstrategi

Publisert av WWF-International, Den internasjonale naturvernunionen IUCN og FNs miljøprogram (UNEP), og støttet av FNs generalsekretær, var «World Conservation Strategy» det første strategidokumentet til å integrere naturvern og bærekraftig bruk av naturressursene. Det var også et av de første dokumentene til å forklare hvilke mål naturvern har, og de fordelene bevaring kan ha for folk. Mer enn 50 land laget sine egne nasjonale strategier for naturvern basert på denne strategiens anbefalinger.

Det dannet også det vitenskapelige og filosofiske grunnlaget for Brundtland-rapporten som kom i 1987, rapporten som innførte begrepet "bærekraftig utvikling". I 1991 publiserte de tre organisasjonene oppfølgingen «Care for Earth», som en del av konferansen Rio Earth Summit i 1992. Konferansen i Rio banet vei for målet om en bærekraftig verden gjennom politikk og utvikling. WWF har siden vært en del av det pågående arbeidet med å gjennomføre bærekraftig utvikling i praksis.

1981: Forskning på giftige kjemikalier

I 1962 publiserte Rachel Carsons «Silent Spring», noe som åpnet verdens øyne for farene ved miljøforurensning og trakk spesielt fram farene ved bruk av plantevernmidler. WWF støttet forskning på de effektene plantevernmidler har på arter og økosystemer gjennom 1980-tallet. På 2000-tallet sørget organisasjonen for å øke bevisstheten hos myndighetene om at giftige stoffer - blant annet plantevernmidler, industrielle biprodukter og kjemikalier i hverdagen - er funnet i menneskekroppen og i dyr som lever i uberørte områder som Arktis.

På et politisk nivå bidro WWF til forhandlinger og ikrafttredelse av Stockholm-konvensjonen i 2001, som omhandler persistente organiske miljøgifter. WWF kjempet også med hell for «Convention on the Control of Harmful Anti-fouling Systems on Ships» og for det europeiske kjemikalieregelverket REACH. WWF er også en av grunnleggerne bak «Africa Stockpiles Programme» som arbeider for å eliminere store lagre av ukurante plantevernmidler spredt rundt om i Afrika.

1985: Havørna tilbake i Skottland

I 1916 blir Skottlands siste havørn skutt på Hebridene. Da har arten lenge vært utsatt for omfattende jakt, enten som troféer eller fordi øyboerne feilaktig trodde at den drepte sau. Senere endrer folk oppfatning, og i 1975 inngås en avtale om å ta norske ørneunger over til øygruppa gjennom «Prosjekt Havørn».

Det blir en lite lovende start: De første fuglene som blir flyttet over dør. Unge havørner er avhengige av å lære jakt og redebygging av eldre fugler, men den norske bestanden er fortsatt ikke sterk nok til at det er forsvarlig å flytte voksne ørner over.

Så erfarer ildsjelene bak prosjektet at sjansen for suksess øker drastisk om man setter ut fire eller seks fugler samtidig. Fuglene holder sammen lengre, og ser ut til å lære av hverandre. I 1985 skjer det endelig: En ørnunge blir født i Storbritannia for første gang på 70 år.

1986: Jubileum og navneendring

Ved WWFs 25-årsjubileum i 1986, ble navnet endret fra World Wildlife Fund til Word Wide Fund For Nature. Samtidig endret den norske avdelingen navn fra Verdens Villmarksfond til Verdens naturfond.

1986: Integrere naturvern og utvikling

Etablert med hjelp av WWF var Kameruns «Korup National Park» en av de første til å inkludere lokalbefolkningen i planleggingen i å lage en forvaltningsplan med bærekraftig arealbruk og bygdeutvikling innen lokalsamfunnet. Planen tok for seg både utdanning og satte i gang inntektsskapende aktiviteter for landsbyens kvinner. Et mål var også å lære opp de lokale som parkvakter for å forhindre krypskyting. WWF har siden bidratt til å utvikle lignende planer for nasjonalparker rundt om i verden.

1986: Stortinget lover sterkere ulvevern

På grunn av moderne våpen og intens forfølgelse har ulvebestanden gått raskt tilbake etter midten av 1800-tallet, og da den omsider blir totalfredet i 1973, er den så å si utryddet.

Våren 1986 er en viktig milepæl for WWF, som siden den norske avdelingens oppstart har jobbet for å hindre utryddelse av ulven i norsk natur. Nå gir et enstemmig Storting sin tilslutning til Bernkonvensjonen, som forplikter Norge til å gi truede arter et strengt vern.

Men ingen naturverner ønsker at bøndene skal bli skadelidende, og WWF er derfor tydelig på at de må tilkjennes skikkelig erstatning for rovdyrdrepte husdyr.

1988: Vandrefalken får rugehjelp

Siden 1950-tallet har falkebestanden i Norge gått sterkt tilbake, blant annet grunnet bruk av miljøgifter i landbruket. Giftene gjør at eggene får tynnere skall som ikke tåler vekten av rugende fugl. Dermed får ikke fuglene frem unger.

I 1975 starter WWF-Norge opp «Prosjekt Falk», som søker å kartlegge bestanden hos de ulike falkeartene. Situasjonen viser seg å være prekær, spesielt for vandrefalken, med bare sju registrerte hekkende par på landsbasis i 1976. I 1988 blir det norske falkeprosjektet derfor spisset, og rettes spesielt mot bevaring av vandrefalken.

En av de mest brukte metodene i «Prosjekt Vandrefalk» er å erstatte egg fra reder med «lureegg» i porselen, slik at fuglene fortsetter rugingen. Så plasseres eggene på klekkestasjoner til de er klekket, ungene fóres opp en stund, for så å fraktes tilbake til reirene.

Arbeidet gir resultater, og flere vernetiltak kommer til, blant annet fra Norsk Ornitologisk Forening. Det har stor betydning da DDT blir forbudt i jordbruket mot slutten av 1980-tallet, og bestanden øker sakte, men sikkert.

I 2020 er bestanden anslått til mellom 750 og 1000 par. Vandrefalken er fortsatt på den norske rødlista, men regnes ikke lenger som truet.

1988: Fra hvalfangst til hvalsafari

I 1986 forbyr Den internasjonale hvalfangstkomiteen (IWC) kommersiell hvalfangst i fem år fremover, fordi flere hvalarter er nær ved å bli utryddet. Norge reserverer seg først mot vedtaket, men fra 1988 blir også den norske hvalfangsten innstilt.

Den store internasjonale oppmerksomheten omkring hval gir imidlertid støtet til en ny næringsvei for tidligere hvalfangere: Nå blir det mulig å oppleve hval på nært hold i Norge. Svenske Centrum för studier av valar och delfiner arrangerer den første hvalsafarien ved Andenes i Nordland, godt støttet av WWF i både Norge, Sverige og Danmark. Det første året betaler 400 turister for å se på hval, to år senere er tallet oppe i 3300.

Det er fortsatt en del bekymring knyttet til de mindre knølhvalgruppene, men for de fleste hvalartene er bestanden på vei opp igjen. Dette viser at internasjonale avtaler kan fungere. Siden 2001 har WWF i Norge støttet kontrollert, bærekraftig hvalfangst.

1989: Plan for bevaring av kjempepandaen

Som den første naturvernorganisasjonen som ble invitert til Kina, har WWF vært involvert i bevaringsprosjekter for kjempepanda siden 1979. På den tiden så utsiktene for arten dystre ut: bare 1000 individer hadde overlevd i isolerte populasjoner i svært reduserte og fragmenterte områder. Forvaltningsplanen, utarbeidet av WWF-International og det kinesiske departementet for skog, dannet grunnlaget for arbeidet med å etablere spesielle vernede habitat for panda.

Dette er nå godt i gang, med 62 naturreservater som dekker 60 % av nåværende og potensielle leveområder, koblet sammen gjennom korridorer som gjenforener dusinvis av panda populasjoner. Samlet har den kinesiske regjeringen forpliktet seg til å beskytte 3.000.000 hektar av pandaskog totalt - et område på størrelse med Belgia - innen 2015. WWF har også støttet en rekke samfunnsutviklingsprosjekter for å stimulere til bærekraftig skogbruk og forvaltning, blant annet for de som bor i et pandahabitat. Som et resultat av disse og andre tiltak har populasjonen av kjempepandaen økt til anslagsvis 1600. WWF har vært tilsvarende involvert i å skape slike nettverk av verneområder i mange andre land.

1991: Første Norad-bevilgning til WWF

Dette året markerer et stort fremskritt for WWF-Norge, da vi for første gang får bevilget penger fra Norad til vårt arbeid. Pengene skal gå til et prosjekt for å bevare biologisk mangfold på Madagaskar. For å kunne verne de viktige skogområdene, må vi kunne gi lokalbefolkningen alternative muligheter til å tjene penger og skaffe mat, og prosjektet skal derfor trekke dem inn i vernearbeidet.

1992: Traktat for å bremse tapet av naturmangfold

WWF har vært en viktig pådriver i arbeidet for en konvensjon om biologisk mangfold. Under FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro, blir den internasjonale avtalen vedtatt. Den dekker vern av biologisk mangfold, bærekraftig bruk og rettferdig fordeling av naturressurser.

Også den norske avdelingen har vært aktive i prosessen, blant annet i WWFs forberedelser til den store miljøkonferansen og arbeidet med strategirapporten «Omsorg for vår jord». Rapporten har vært et viktig underlagsmateriale i arbeidet med konferansen.

Konferansen skal siden omtales som «århundrets viktigste miljøtreff». Blant annet FNs klimakonvensjon blir også undertegnet her.

Biomangfoldkonvensjonen blir i etterkant kritisert for å være for generell og mangle spesifikke krav til medlemslandene. På biomangfoldmøtet i 2010 bidrar WWF til en sterk ny 10-årsplan, som forplikter landene til å beskytte 10 prosent av havene og 17 prosent av habitater på land innen 2020.

1993: Bærekraft inn i skogbruket

Etter mange års arbeid for sterkere skogvern, kan WWF-Norge endelig ønske velkommen til sertifiseringsordningen Forest Stewardship Council (FSC).

For å bli FSC-sertifisert, må skogdriften oppfylle strenge miljømessige, sosiale og økonomiske kriterier. Sertifiseringen starter i skogen og fortsetter gjennom hele verdikjeden, så sluttbrukerne kan være sikre på at de kjøper miljøvennlige produkter.

1994: Skogbrannene slokner på Madagaskar

WWF-Norges første internasjonale bistandsprosjekt er bevis for at naturvern kombinert med lokal utvikling er en suksessoppskrift.

Over 3000 hektar av Zombitse-skogen på Madagaskar hadde de siste seks årene blitt svidd av for å skaffe dyrkingsjord. Gjennom samarbeid med bøndene og andre lokale aktører, lykkes vi i å finne frem til høstingsmetoder som ikke ødelegger skogen.

Samtidig bistår vi i å opprette kontakter dem imellom, og det vokser fram sterke landsby-grupper som starter og driver egne utviklingsprosjekter. Lokale myndigheter og tradisjonelle ledere mobiliseres også, og blir viktige støttespillere i arbeidet med å styrke de tradisjonelle lovene for ressursutnyttelse og gjennom dette også øke jordbruksproduksjonen på tidligere avskogede områder

Noe av midlene kommer fra WWF, men landsbyene tar selv hånd om mye av arbeidet og finner også økonomisk støtte andre steder. WWF er i denne sammenheng bare en katalysator – en pådriver for en prosess som vi etter hvert håper skal gå av seg selv.

To år etter at prosjektet kom i gang, har avskogingen så å si stoppet opp, og både Zombitse og to andre viktige skogområder, Vohibasia og Isoky, får status som nasjonalparker. Lokalbefolkningen tar aktivt del i forvaltningen av parken og mottar halvparten av inntektene fra driften.

Prosjektet skal senere få status som et modellprosjekt for samarbeid med lokale grupperinger.

1996: Naturvern vinner på Svalbard

WWFs omfattende Arktis-engasjement har båret frukter. Etter en vellykket kampanje mot et stort og ødeleggende veiprosjekt på Svalbard, fikk vi full uttelling for vår innsats for å styrke naturvernet i regjeringens stortingsmelding om Svalbard.

WWF-Norge har arbeidet opp mot Stortinget for å styrke naturvernprofilen regjeringen la seg på i sin Svalbardmelding høsten 1995. Nå setter vi sammen med andre miljøorganisasjoner i gang en kampanje for å beskytte den sårbare tundraen på Svalbard mot veibygging i forbindelse med åpning av en ny kullgruve.

Våre synspunkter fører frem: Tillatelse til veibyggingen blir ikke gitt, og i februar 1996 bestemmer Stortinget at naturvern skal komme først i den videre utviklingen av Svalbard, som skal blir den best forvaltede villmarken i Arktis.

1996: Miljøsertifisering av fisk endelig på plass!

WWF har i mange år jobbet for bærekraftig bruk og bedre forvaltning av havets ressurser, og får nå gjennom en viktig seier med opprettelsen av sertifiseringsordningen Marine Stewardship Council, MSC. Målet med miljøsertifisering er å få ledende bedrifter i en bransje til å forplikte seg til en høyere standard enn statlige miljøkrav.

MSC-merket garanterer forbrukeren at den villfangede sjømaten stammer fra et bærekraftig fiskeri, som ikke bidrar til overfiske eller til å ødelegge økosystemer. Man bruker dermed forbrukerens kjøpekraft til å fremme bærekraftig forvaltning av fiskeriressurser.

1997: Global innsats for å bremse klimagassutslippene begynner

WWF spilte en avgjørende rolle i ratifikasjon og ikrafttredelsen av Kyotoprotokollen, verdens første internasjonale avtale om å begrense CO2-utslippene i industrialiserte land. Organisasjonen har også sikret at en betydelig del av privat sektor har forpliktelser for å redusere sine karbonutslipp. En av de første var sementprodusent Lafarge, som i 2001 lovet å redusere sine absolutte brutto CO2-utslipp i industrialiserte land til 10 % under 1990-nivået innen 2010,

samt å redusere verdensomspennende nettoutslipp per tonn sement til 20 % under 1990-nivået. I tillegg til å fremme energieffektivitet og fornybare energikilder, jobber WWF nå for en effektiv etterfølger til Kyotoprotokollen, etter at protokollens første periode ender i 2012. Organisasjonen er også sterkt involvert i arbeidet med å hindre klimagassutslipp fra avskoging, som for tiden er ansvarlig for ca. 15 % av alle klimautslipp.

1998: Første Living Planet-rapport

Hvert andre år publiserer WWF i samarbeid med Zoological Society of London og Global Footprint Network, rapporten The Living Planet Report - en av verdens ledende, forskningsbaserte analyser av biologisk mangfold og menneskehetens press på naturen, eller vårt økologiske fotavtrykk, som det kalles.

Den første rapporten fant at det globale biologiske mangfoldet hadde gått ned med 30 % siden 1970. Rapporten viste at menneskets bruk av fornybare naturressurser overskred jordas evne til å fornye dem med ca 30 % - et tall som vil øke til 50 % innen 2010. Rapportene har vært med på å bidra til å øke bevisstheten omkring de pågående truslene mot biologiskmangfold, konsekvenser av menneskelige aktiviteter på naturen og jordens økologiske grenser. Rapportene viser også til konsekvensene av "business as usual" på fremtidig helse og velvære for alle mennesker på jorden.

1999: Hurra, vi er på internett!

Høsten 1999 får WWF-Norge egen hjemmeside. Denne bidrar til å styrke både nettverket vårt og profileringen av organisasjonen.

2000: Enighet om regulert hvalfangst

WWF i Norge intensiverer arbeidet for å fremme konstruktive løsninger i hvalsaken gjennom dialog med begge parter. Gjennom dette skaper vi forståelse i WWF-nettverket for at hovedmålet må være en løsning i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) slik at verdens virkelig truede hvalarter sikres internasjonal beskyttelse. Det innebærer aksept av en viss, IWC-regulert fangst på de hvalbestandene som er store nok til å tåle det.

2001: Rovdyr i søkelyset

WWF legger mye arbeid i å informere om den statlige ulvejakta vinteren 2001. Vi påpeker at beskatningen er for høy, at Norge unndrar seg ansvaret for en egen ulvebestand, og at Østerdalen er godt egnet for ulv.

Sammen med Naturvernforbundet og Våre Rovdyr, stevner vi jaktvedtaket inn for namsretten, men taper. Ulvesaken blir imidlertid internasjonalt kjent på grunn av vårt informasjonsarbeid. Dette tvinger fram økt erkjennelse i både forvaltning, regjering og befolkningen av at rovdyrforvaltningen i Norge må bedres.

Vi setter også søkelys på at den lille jervestammen i Sør-Norge beskattes uforsvarlig hardt. Foregående og ny regjering, så vel som Bern-konvensjonens partsmøte blir orientert. Etter dette viser regjeringen større vilje til å vurdere en endring i forvaltningen av jervebestanden i sør.

2002: Skogvernet femdobles

Etter å ha påvist gjentatte brudd på standardene i miljøsertifisert, norsk skog, har vi vært en pådriver for en bedre sertifiseringsordning. Kostnaden har vært konflikt med deler av skognæringen. Gevinsten er at temaet er blitt aktualisert, og at vi også har fått støtte fra andre deler av næringen.

Nesten halvparten av Norges 3 000 truede og sårbare arter lever i skog, og driftsformen i skogene er dermed avgjørende for bevaring av naturmangfoldet. Likevel er 99 prosent av norsk produktiv skog uten vern. WWF har derfor i mange år jobbet for at skogvernet skal økes fra én til fem prosent. Skogforskerne sier kravet er faglig velbegrunnet og bekrefter at vi har for lite naturskog.

I 2002 adopterer Regjeringen endelig fem prosent skogvern som mål. Skogeierne legger vekk sin motstand og tilbyr for første gang å bidra til vernet. WWF får også økende aksept for kravet om åpenhet og deltakelse i miljøsertifisering av skogsdrift. Det er bred enighet både fra miljøsiden og skogbruket om at skogeierne skal få en redelig erstatning for eventuelle økonomiske tap ved vern.

2003: Godt nytt for villaksen

På verdensbasis er bestanden av vill, atlantisk laks redusert med mer enn 80 prosent på 30 år. Arten er helt utryddet i 6 land og står i fare for å forsvinne fra ytterligere 11. I tillegg til Norge er det kun Skottland, Island og Russland som fortsatt har levedyktige bestander.

WWF har gjennom mange år arbeidet hardt for vern av våre viktigste laksevassdrag og -fjorder. I 2001 kommer vår rapport, som fastslår at situasjonen er kritisk for den atlantiske villaksen: Av Norges til sammen 400 laksevassdrag er villaksen allerede utryddet i 60, og står som truet i mer enn 200 av de gjenværende.

Siden Norge er det viktigste landet for arten, ligger et spesielt ansvar for bevaringen på oss. I kjølvannet av rapporten legger Regjeringen fram et verneforslag, og i 2003 vedtar Stortinget beskyttelse mot skadelige inngrep som vannkraftutbygging og lakseoppdrett for 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder.

2003: Verdens største kaldtvannskorallrev fredes

Etter mange års jobbing for sterkere vern av verdens korallrev, har WWF en viktig seier dette året: Røstrevet i Lofoten blir beskyttet mot bunntråling for all fremtid.

Med sine 100 kvadratkilometer er Røstrevet verdens største kaldtvannskorallrev. Det er levested for et rikt mangfold av marint liv, og med sin evne til å absorbere CO2 bidrar det også til å bremse menneskeskapte klimaendringer.

En WWF-rapport samme år beregner at verdens korallrev gir nesten 30 milliarder dollar i fortjeneste til verdensøkonomien årlig, gjennom blant annet turisme, fiskeri- og kystvern. Slik forskning er et viktig bidrag til å overbevise regjeringer og samfunn om verdien av økosystemer og arter.

2003: Verneområder opprettes på Svalbard

Regjeringen vedtar vern av 4500 kvadratkilometer på land og over 40 000 til sjøs på Svalbard. Verneområdene dekker nå de fleste viktige naturtypene og naturverdiene på øygruppa. Dette er tidenes suverent største norske marine vern, og stort selv i internasjonal målestokk.

WWF har arbeidet for verneområder på Svalbard i årevis, og er en sterk bidragsyter når naturvernet går seirende ut i sluttkampen mot olje- og kullinteressene.

Miljøvernminister Børge Brende uttaler etter vedtaket at dette er det eneste riktige å gjøre: – Norge er både moralsk og juridisk forpliktet til å bevare denne naturen, sier han.

2004: Endelig bærekraftige torskekvoter

WWF har lenge advart mot at torskekvotene i Barentshavet er for høye, og at omfanget av ulovlig fiske i tillegg er svært stort i området. Nå går norske og russiske myndigheter sammen om en avtale om langsiktig forvaltning av blant annet barentstorsk, og for første gang settes fiskekvotene i samsvar med forskernes anbefalinger.

2005: Kurs i oljerydding for frivillige

Med oljevernkurset Ren Kyst! lærer WWF opp frivillige til å rydde olje i fjæra ved store oljeutslipp. Etter at lasteskipet Server grunnstøter ved Fedje to år senere, blir Ren Kyst-oljevernerne mobilisert og til sammen 130 frivillige rydder 230 tonn olje langs kystlinjen. Innsatsen blir kronet med UNI-stiftelsens miljøpris. I årene 2005-2012 gjennomfører nærmere 500 personer Ren Kyst-kurset og blir oljevernere.

2006: Miljøvern inn i bistandsarbeidet

WWF har dokumentert at norsk bistand har altfor lite fokus på miljøvern som tiltak mot fattigdom. Mange steder er det en klar sammenheng mellom fattigdom og tap av biologisk mangfold.

Vanskelige kår gjør at folk blir tvunget til å bruke natur på en måte som truer plante- og dyrearter. Fordi de fattige er de som er mest direkte avhengig av det skogen, vannet og kysten gir dem i form av mat, klær, byggematerialer og inntektsmuligheter, er det de selv som lider først og sterkest når natur ødelegges.

Etter innsats gjennom mange år får vi et historisk gjennombrudd da Regjeringen vedtar en handlingsplan som skal styrke norsk miljøbistand, både i kvalitet og omfang.

Bistanden blir nå bedre rettet mot å bevare det som er livsgrunnlaget for flertallet av de fattige Norge har som mål å hjelpe, nemlig natur og økosystemer på landsbygda i Afrika. Som resultat, kan WWF nå starte fem nye prosjekter innen bærekraftig forvaltning av naturressurser.

2006: Ingen oljeutvinning i Lofoten

WWF har i mange år kjempet for at de viktigste naturverdiene langs kysten av Nord-Norge skal beskyttes mot oljeutvinning, og lagt mye arbeid i et forslag med oppdeling i oljefrie områder med høy miljøverdi og mindre sårbare områder, der oljevirksomhet kan tillates.

Forvaltningsplanen myndighetene nå vedtar ligner mye på WWFs forslag, og forbyr boring utenfor Lofoten, Vesterålen og nordover. Planen har store mangler i varighet og omfang, men er et viktig prinsipielt gjennombrudd for forvaltningsmodellen WWF foreslår.

2006: WWF rådgir norsk fiskeriforvaltning

Norsk fiskeriforvaltning har i alle år vært styrt av fiskere. Naturvernere har ikke vært velkommen inn. Et resultat er et fortsatt ikke-bærekraftig fiske på flere arter.

2006 gir et gjennombrudd da WWF blir invitert med til råds da de

Dette markerer at norsk fiskeriforvaltning i økende grad ser naturvern som viktig for fiskeriene, og WWF som representant for samfunnsinteresser fiskeriene må ta hensyn til.

2007: Miljøpris for innsatsen i Barentshavet

Begrensninger i torskekvoten og redusert ulovlig fiske i Barentshavet har vært blant våre hovedmålsetninger i flere år. Etter mangeårig press fra WWF-Norge og andre miljøorganisasjoner, samt en stadig mer kritisk opinion blir Norge, Russland og EU enige om en ny avtale om levering av fisk i havner.

Gjennom arbeidet blir tjuvfisket i Barentshavet nå halvert. Fiskeridepartementet tildeler samme år Fyrtårnprisen til WWF for organisasjonens innsats mot ulovlig fiske.

Samme år blir det også slått fast at det ulovlig fisket i Barentshavet er redusert med 60 prosent i løpet av få år, og at bestanden av barenthavstorsk er tilbake på et bærekraftig nivå.

2007: WWF starter klimaskole

Med blant annet Erna Solberg og Siv Jensen på skolebenken, lanserer WWF et nettbasert kurs som gir opplæring på tre trinn. De som gjennomfører alle tre nivåer, kan bli klimabudbringere og spre kunnskapen videre i sine miljøer.

I løpet av høsten har Klimaskolen over 1100 unike brukere, og 160 av dem gjennomfører hele kursrekka. Klimaskolen samarbeider med flere store organisasjoner om å spre kunnskap, og inngår i Miljøverndepartementets kampanje «Klimaløftet».

2007: Viktig del av gorillaens hjem vernes

Regnskogen i Itombwe-området i Kongo blir vernet som naturreservat etter mange års arbeid fra blant annet den norske avdelingen av WWF. Lokalbefolkningen er med i arbeidet for å sikre engasjement, forståelse og brukerrettigheter i avgrensede områder. Itombwe er habitat for både gorilla, elefant, stedegne fugler og planter, og er dessuten et viktig «vanntårn», som sikrer tilførsel til elvesystemene i regionen.

2007: Europas siste intakte regnskog vernes

I juni 2007 blir Mtirala nasjonalpark på 16 000 hektar innviet av georgiske myndigheter, den norske ambassadøren og WWF. En forvaltningsplan etter vesteuropeisk standard og et besøksprogram som kan bidra til en bærekraftig turismeutvikling er neste steg i arbeidet for WWF.

2007: Havørna ikke lenger truet

Da havørna blir fredet i 1968, er bestanden helt nede i 700-800 par. Ørna har blitt sett på som en trussel mot husdyr, og siden midten av 1800-tallet har til sammen 114 000 ørner blitt drept gjennom villet politikk med skuddpremie. Bruk av miljøgifter, blant annet i landbruket, har etter hvert også bidratt til den høye dødeligheten.

I 1974 starter WWF i Norge «Prosjekt Havørn», som del av det internasjonale WWF-prosjektet «Sea Eagle Project No 972». I 1986 går det norske havørnprosjektet over fra å være et WWF-prosjekt til å bli finansiert av Miljøverndepartementet.

I 2007 kommer merkedagen: Havørna har nådd en levedyktig bestand, og slettes fra den norske rødlista over truede arter. Tilbakekomsten av vår største rovfugl er en seier for naturvernet og et levende bevis på at alt ikke går på skeive.

2007: Kaukasusleoparden får beskyttelse

Kjerneområdet til Armenias sterkt utrydningstruede kaukasusleoparder blir vernet etter mange års WWF-innsats. Med kun 65 gjenlevende kaukasusleoparder, er arten sterkt utrydningstruet.

2008: Sjømatguide for bærekraftige valg

WWF lanserer Sjømatguiden, som skal gjøre det lettere for forbrukerne å bidra til en mer bærekraftig fiskeriforvaltning ved å gjøre de rette sjømatvalgene. Dette resulterer i at tre store dagligvarekjeder fjerner truede fiskeslag fra sine utsalg og skaper offentlig fokus på overfiske og ikke-bærekraftig forvaltning.

2008: Stopp av oljekraftverk i Uganda

Gjennom påvirkningsarbeid mot politikere, næringsliv og medier, får vi i samarbeid med WWF-Uganda stanset planene om et tungoljekraftverk i Kabwoya viltreservat.

Oljevirksomhet ville skadet det rike artsmangfoldet, livsviktige vannressurser og turistmuligheter i reservatet, som er det området i fastlands-Afrika som har flest unike plante- og dyrearter.

Seieren setter en viss presedens for hvordan det ugandiske oljeeventyret vil arte seg. Håpet er at landet ikke vil følge i fotsporene til andre utviklingsland, med profitt for de få og rasering av natur, miljø og de fattiges livsgrunnlag.

2008: Vinn-vinn for natur og folk i Namibia

I Namibias tørre områder er jordbruk et sjansespill med tørke og sviktende avlinger, og fornuftig bruk av vilt og andre naturressurser framstår som den økonomisk og miljømessig mest gunstige bruken av disse områdene.

Siden slutten av 90-tallet har WWF støttet namibiske organisasjoner som fremmer naturvern og landsbygdutvikling gjennom utviklingen av lokal naturressursforvaltning, såkalte «Conservancies». Gjennom økt støtte fra Norad, kommer WWF-Norge i 2008 inn som en viktig bidragsyter til arbeidet med bærekraftig viltforvaltning.

Inntekter fra turisme, bærekraftig jakt og salg av ulike naturprodukter har skutt i været i mange av disse områdene, til fordel for urfolk og marginaliserte grupper. Viltbestander har også økt kraftig, siden fattige lokalsamfunn tjener mye mer på disse næringsveiene enn på å felle de ville dyrene, og derfor ser verdien i å bevare dem.

Vridningen fra ensidig jordbruk har også gjort økonomien mer robust i møte med klimaendringene. Siden 2012 har regnsesongen uteblitt. Det har skapt store problemer for blant annet kvegdriften, men siden ville dyr er bedre tilpasset det varme, tørre klimaet, har konsekvensene for de nye næringsveiene vært langt mindre.

Lokal ressursforvaltning i Namibia er et av de mest vellykkede WWF-prosjektene noensinne, og viser hvordan bevaring av natur kan gi fattige lokalsamfunn et levebrød. De gode erfaringene er nå med på å sette standarden for utviklingen av denne typen lokal naturforvaltning i andre land.

2009: Miljømerking av sjømat

WWF-Norge har i åtte år arbeidet for å få på plass miljømerking av sjømat. Endelig kommer gjennombruddet: MSC-sertifisering (Marine Stewardship Council) av norske fiskerier. MSC-sertifiseringen vil sikre at disse fiskeriene tilfredsstiller strenge krav til bærekraft.

Fiskerier tilsvarende 75 prosent av samlet norsk eksportverdi skal inn under ordningen og gjøre Norge til verdens ledende tilbyder av miljøsertifisert sei, barentshavtorsk, hyse, sild og makrell. I 2020 er 90 prosent av den norske fisken du får kjøp i butikken fisket etter MSC-standard, hvilket gjør Norge til et foregangsland hva bærekraftig fiskeri angår.

2009: Kampen for naturmangfoldloven

All tilgjengelig informasjon tilsier at forvaltnings- og vernepolitikken Norge har fulgt til nå, ikke er tilstrekkelig til å stanse tapet av norsk naturmangfold – verken til lands, på kysten eller til havs. For eksempel er det forbudt å skyte hønsehauk, men ikke å sage ned treet den har reir i.

Siden 2006 har WWF drevet påvirkningsarbeid for en sterk naturmangfoldlov. Målet er et sterkt nok forsvar av norsk natur til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelse til å stanse biomangfoldtapet innen 2010.

I 2009 kommer endelig det banebrytende fremskrittet i norsk naturvern. Loven tar ikke bare for seg løsrevne arter og områder, men setter hele naturen og økosystemene som mål for naturvernet. Den forplikter både stat og kommuner til å kartlegge og bevare naturverdier. På tross av svakheter er den nye Naturmangfoldloven et sterkt forbedret juridisk verktøy for bevaring av norsk natur.

2009: Sikring av marine hotspots

WWF-nettverket inkludert den norske avdelingen er sterkt involvert i arbeidet da lederne av Indonesia, Malaysia, Papua Ny Guinea, Filippinene, Solomonøyene og Øst-Timor i mai dette året går sammen og forplikter seg til en helhetlig plan for å bevare og forvalte regionens kyst og marine ressurser.

Til sammen er de seks nasjonene vertskap for 76 prosent av verdens korallrev og verdens største habitat for tunfisk.

Målet er blant annet å etablere systemer for en bærekraftig utnyttelse av de felle tunfiskverdiene og få på plass verneområder og klimatilpasningsstrategier, uten at de lokale fiskernes levebrød eller matvaresikkerheten i regionen blir skadelidende.

2009: Verdens største klimakampanje

To år etter den spede begynnelsen i Australia, arrangerer WWF i 2009 den første norske Earth Hour. Hele to millioner nordmenn slukker lyset i en time, som en symbolsk handling for å vise våre ledere at vi bryr oss om klimaet og krever handling. Med er også en rekke kommuner, bedrifter, organisasjoner og skoler.

I årene fremover kommer antallet mennesker som bruker lysbryteren som sin klimastemme bare til å øke. En undersøkelse gjort tre år etter det første norske Earth Hour viser at hele 96 prosent av dem under 30 år har kjennskap til kampanjen. I tillegg svarer én av fem at Earth Hour har bidratt til å øke deres klimaengasjement.

Siden fortsetter Earth Hour bare å vokse, og blir både WWFs desidert største kampanje og verdens største klimakampanje noensinne. I 2020 skal mer enn én milliard mennesker fra 160 land komme til å delta i markeringen.

2009: Vellykket oljerydding ved Langesund

WWFs Ren Kyst-mannskaper står i første linje og rydder de viktigste og mest tilsølte områdene etter at lasteskipet Full City grunnstøter utenfor Langesund med 1120 tonn olje om bord. De frivillige WWF-utdannede oljevernerne er sentrale i opprettelsen av den første offisielle fuglevaskenheten i en norsk oljesølaksjon.

Ren Kyst-mannskapenes raske respons bidrar til at skadene på natur og dyreliv blir langt mindre enn fryktet. Oppryddingen er et fint eksempel på samarbeid mellom lokale og nasjonale miljøorganisasjoner, og alle parters tillit til Ren Kyst er en sentral faktor i dette. Oljeryddingen i Langesund bidrar sterkt til å gjøre WWFs arbeid kjent i 2009.

2009: Delfiner reddes av lokalbefolkningen

Noen ganger kan enkelthendelser fortelle en større historie:

WWF-Norge har siden 2007 hatt et prosjekt på Madagaskar med mål om å aktivt involvere lokale fiskerlandsbyer i overvåking og bærekraftig forvaltning av lokale marine ressurser. En viktig del av prosjektet har vært å øke bevisstheten om behovet for en ansvarlig forvaltning av marine ressurser.

I slutten av 2009 finner lokale fiskere om lag 75 delfiner innesperret i en lagune på Madagaskar. Tidevannsstrømmene har lurt delfinene inn i lagunen, og da lavvannet kommer greier de ikke å finne veien ut igjen. Fiskerne samler raskt et redningslag i nærmeste landsby, og etter en time er alle delfinene tilbake på åpent hav.

2009: Storsatsing på bærekraft i Oljefondet

WWF kartlegger miljøprofilen på investeringene Statens Pensjonsfond Utland, Oljefondet, har gjort i Kina og avslørt at det i 2008 ble investert over 1,5 milliarder i kull og petroleum, mot skarve 15 millioner i fornybar energi.

Avsløringen vekker debatt, og medvirker til at Stortinget i 2009 vedtar å opprette et eget miljøfond på 20 milliarder kroner innenfor Oljefondet. Fokus skal ligge på investeringer i miljøteknologi og bærekraft, særlig i raskt voksende økonomier som Kina og India.

2011: Slaget om et av verdens marine underverker

Stortinget sier nei til konsekvensutredning av havområdet utenfor Lofoten/Vesterålen i 2011 – en viktig seier for WWF og for Norges vakreste og kanskje mest biologisk verdifulle havområde. Dette er fjerde gang vi vinner slaget om petroleumsutvinning her.

2012: Kongelig bidrag til Earth Hour

Også i år slukker nordmenn lyset i en time for å vise at de bryr seg om klimaet. Og denne gangen får WWF med Kronprinsesse Mette-Marit som støttespiller – en stor anerkjennelse av Earth Hour som klimakampanje!

Gjennom kampanjeaktiviteten «I will if you will», utfordrer hun Kronprins Haakon Magnus til å bli flinkere til å skru av Mac-en hvis hun sykler til jobben. Sykkelturen gjennomføres sammen med WWFs generalsekretær Nina Jensen.

2012: Den store telysjakten

I samarbeid med IKEA får vi over 1000 skoleklasser med over 26 000 elever med på en resirkuleringskonkurranse, der de samler inn brukte telyskopper.

Samtidig får klassene undervisning gjennom aktiviteter der de lærer om kretsløp, gjenvinning, energibruk og klimaendring. Og om hvordan hver enkelt av oss kan bidra til noe stort ved å gjøre noe som hver for seg virker lite.

Resultatet er fantastisk: Tretten millioner telyskopper blir samlet inn, noe som tilsvarer hele 9 tonn aluminium. Telyskoppen blir dessuten et symbol på gjenvinning av alle produkter som er laget i aluminium.

Hvert år bruker nordmenn millioner av telys til hjemmekosen. Når lysene er brent ned, kastes som regel telyskoppene av aluminium – på tross av at de er svært resirkuleringsvennlige, og dessuten svært energikrevende å produsere.

2012: Miljøsertifisering for oppdrettslaks

Den internasjonale miljøstandarden for oppdrettslaks, Salmon Aquaculture Dialogue (SAD), er endelig komplett og overleveres til ASC (Aquaculture Stewardship Council), som utvikler sertifiseringssystemet. Målet med ASC er å minimere miljøpåvirkningen fra fiskeoppdrett.

2013: Oljefondet ut av verstingselskap

Det britiske oljeselskapet Soco International får hard kritikk fra WWF, den britiske regjeringen og UNESCO for planene om oljeleting i Virunga, Afrikas eldste nasjonalpark.

Virunga står på UNESCOs verdensarvliste og består av landskaper som spenner fra sumper og stepper til de snødekte Rwenzori-fjellene. Den huser et unikt biologisk mangfold og er dessuten hjem for de kritisk truede fjellgorillaene.

Etter press fra WWF trekker Oljefondet i 2013 sine investeringer på 200 millioner ut av selskapet. Året etter legger Soco ned hele driften i Virunga etter press fra lokalbefolkning, investorer, aktivister og organisasjoner fra hele verden. Samtidig forplikter de seg til å holde seg unna andre områder på UNESCOs verdensarvliste. Det nytter!

2013: Ny seier i slaget om Lofoten

I mange år har WWF kjempet mot petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja, og fagmiljøene er enige. Blant annet Havforskningsinstituttet fraråder sterkt oljeaktivitet i de biologisk viktige og sårbare områdene.

i 2013 er dette en av WWFs viktigste kampsaker. Det er dermed en stor seier for oss, men først og fremst for naturen, fremtidig verdiskaping, fornybare arbeidsplasser og for omstillingen til fornybarsamfunnet når LoVeSe nå vernes for oljeboring de fire neste årene.

I tillegg får Mørekysten, Skagerrak, iskanten i Arktis og Jan Mayen vern mot oljeboring. Et skår i gleden er det imidlertid at Barentshavet sørøst åpnes for oljeboring.

2013: Miljøsertifisert laks på menyen

70 prosent av verdens lakseoppdrett skal bli bærekraftig innen 2020 når verdenssammenslutningen av lakseprodusenter, Global Salmon Initiative (GSI), nå forplikter seg til å innføre miljøstandarden Aquaculture Stewardship Council (ASC).

Miljøgjennombruddet skjer kort tid etter at verdens største lakseprodusent, norske Marine Harvest, kunngjør at deres produksjon skal være 100 prosent ASC-sertifisert innen 2020. Dette skjer samme år som IKEA forplikter seg til å selge kun ASC-sertifisert laks innen 2016. IKEA har verdens største omsetning av oppdrettslaks i sine restauranter og butikker, så dette vil gi kraftige forbedringer i hele næringen.

Det er WWF som i 2003 tok initiativ til å opprette ASC-sertifiseringen, som er den mest omfattende miljøstandarden for oppdrettsfisk, og som innebærer strengere miljøkrav enn dagens lovverk. Både Marine Harvest og IKEA er blant WWF-Norges samarbeidspartnere.

2013: Landet hvor elefantene øker i antall

I store deler av Afrika blir elefanter drept for elfenbenet sitt. Men takket være et naturvernprogram som WWF i Norge bidrar til, kan Namibia som eneste land nå vise til økning i bestanden. Fra om lag 7500 dyr i 1995 ligger det totale antallet elefanter i 2013 på rundt 20 000!

2014: Nytt rekordår for Earth Hour

Verdens største klimakampanje når nye rekorder. Dette året slukkes imponerende 21,4 millioner lyspærer over det ganske land under Earth Hour. Hele 37 prosent av Norges befolkning deltar på markeringen. Det gjør også 209 kommuner, og til og med flere norske fiskebåter i Antarktis.

2014: Fremgang for rekefisket

WWF lanserer oppdatert sjømatguide, som skal gjøre det lettere for forbrukerne å gjøre bærekraftige sjømatvalg i butikken og på restaurant.

Nytt av året er at rekene fra Nordsjøen og Skagerrak havner på rødlista. Dette skaper heftig og langvarig debatt i mediene, men vi står fast på at de store utfordringene knyttet til rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak må løses. Det gjelder blant annet utkast av småreker og bifangst av truede arter.

Det er derfor gledelig når flere sentrale aktører takker oss for at vi tar støyten i debatten, og viser vilje til å takle utfordringene i rekefisket.

Norske myndigheter har igangsatt arbeid med en egen forvaltningsplan for rekene, og innføring av et påbud om sorteringsrist for fisk i Skagerrak og Nordsjøen vil hjelpe til med å løse problemene med bifangst.

I tillegg jobbes det med nye type fiskeriredskaper som skal sørge for minst mulig bifangst av reker under minstemålet på 6 cm, noe som vil være et viktig skritt mot å sikre en langsiktig bærekraftig forvaltning av rekene.

2014: Bærekraftig sjømat på norske storkjøkken

WWF har lang tradisjon for samarbeid med næringslivet. Nå inngår vi et samarbeid med BAMA Køltzow om å utvikle kriterier og retningslinjer for bærekraftig innkjøp av sjømat, så vel som veiledning av både ansatte og kunder.

BAMA Køltzow leverer råvarer til en rekke restauranter og storkjøkken blant annet i Choice-kjeden, og avtalen har derfor stor betydning. Den er et godt eksempel på hvordan et samarbeid med WWF bidrar til at bedrifter tar riktige og bærekraftige valg.

Seks år senere har WWF og BAMA fortsatt et samarbeid, og er i samtaler om å utvide dette til hele Bama-gruppen.

2015: Endelig klimalov

I Norge har vi hatt klima på dagsorden i 20 år uten at norske klimagassutslipp har gått ned. WWF kjemper derfor for en egen klimalov, fordi vi mener dette vil flytte klimadiskusjonen fra hvorvidt klimagassutslippene våre skal kuttes til hvordan og hvor vi skal kutte.

En klimalov vil også gi langsiktighet og økt forutsigbarhet for næringslivet som skal investere i løsningene som et utslippsfritt samfunn må bygges på.

Endelig kommer gjennombruddet: Stortinget vedtar at Norge skal få en egen klimalov innen 2017. Klima- og miljødepartementet begynner arbeidet og lover å gjøre lovutkastet tilgjengelig for innspill våren 2016.

2016: Bedre kår for villreinen

Villreinen er en norsk ansvarsart som er truet av utryddelse globalt, og WWF har lenge jobbet for å sikre den gode leveområder. Nå vedtar Stortinget at villreinen skal få sin egen miljøkvalitetsnorm, noe som innebærer at det skal settes mål for hvor mange villrein vi skal ha i norsk natur, og hvor stor plass de skal få å leve på.

2016: Endelig flere tigere i verden

Tigeren er en av verdens mest truede dyrearter, og med bestanden nede i 3200 individer, starter WWF i 2010 prosjektet Tx2, som har som mål å doble antallet ville tigere innen 2022. WWF i Norge er blant bidragsyterne til prosjektet.

I 2016 kan prosjektet dele den glade nyheten om at antall tigere som lever i det fri øker for første gang på flere tiår. Bestanden teller nå minst 3890 individer; det vil en økning på 20 prosent siden den foregående tigertellingen i 2010.

2016: Konkret mål for vern av norsk skog

Over halvparten av de utrydningstruede artene i Norge lever i skog, likevel er så langt bare tre prosent av den vernet. På vegne av flere miljøorganisasjoner og forskere, koordinerer WWF et omfattende innspill til Stortinget. Ett av forslagene er å sette et konkret mål for vernet av norsk skog, i tråd med vitenskapelige anbefalinger.

Sterke næringsinteresser jobber mot kravet, men miljøsiden vinner og Stortinget vedtar at andelen av vernet skog i Norge skal opp til 10 prosent. Dette blir ansett som det viktigste enkeltresultatet i den norske handlingsplanen for natur, og et stort gjennomslag for WWFs arbeid!

2016: Kjempenyheter for kjempepandaen

Pandaen får endret status fra «truet» til «sårbar» på IUCNs internasjonale rødliste. Bestanden har økt med 17 prosent det siste tiåret. WWF har jobbet for å redde pandaen siden vi ble opprettet i 1961, og det at bestanden nå er på vei oppover er en kjempeseier som viser at arbeidet nytter.

2016: Flere neshorn i Nepal

Bestanden har økt og teller nå 645 dyr. Ingen neshorn ble drept i landet i hele 2015. WWF har lenge arbeidet mot krypskyting og for å redusere konflikter mellom ville dyr og lokalsamfunn i området. Tallene fra Nepal viser at metodene virker.

2016: Pangolinen vernes

Alle verdens åtte pangolinarter får beskyttelse under den internasjonale CITES-konvensjonen. Det betyr et totalforbud mot internasjonal handel med disse artene. WWF har lenge jobbet for å redde pangolinene, som anses for å være det dyret i verden som er mest utsatt for krypskyting.

2016: Verdens største marine verneområde opprettes

Etter lang tids påtrykk fra WWF både i Norge og internasjonalt, blir verdens største marine verneområde opprettet i Rosshavet i Antarktis. Med sine 1,57 millioner kvadratkilometer – et område like stort som hele Norden – blir ikke Rosshavet bare verdens største marine verneområde, men det er også det første som blir etablert i internasjonalt farvann. Havområdet er av de mist berørte områdene i verden, med et rikt og unikt dyreliv.

2016: Statoil ut av tjæresand

WWF har helt siden 2009, sammen med blant andre Greenpeace og Den norske kirke, jobbet for at Statoil skal trekke seg ut av tjæresand. Nå annonserer selskapet at de har solgt sine andeler i det svært omstridte

tjæresandprosjektet Kai Kos Dehseh i Alberta, Canada! Høye klimagassutslipp, stort vannforbruk, lokal miljørisiko og brudd på lokale urfolks grunnlovfestede rettigheter har vært noen av konsekvensene ved utvinningen.

2016: Lisensjakten av ulv begrenses

I strid med både norsk lov og internasjonale forpliktelser, blir det gitt tillatelse til lisensjakt på 24 ulver innenfor ulvesonen og åtte ulver utenfor, noe som tilsvarer hele to tredeler av bestanden. Etter sterkt påtrykk fra WWF og andre miljøorganisasjoner, omgjør klima- og miljøminister Vidar Helgesen vedtaket. Lisensjakten blir begrenset til 15 ulver utenfor ulvesonen.

2017: Norge vedtar klimalov

Etter syv års intenst påvirkningsarbeid fra WWF, kommer den store dagen da klimaloven blir vedtatt i Stortinget. Loven sikrer at klima vil være på dagsorden hvert eneste år, både i statsbudsjettet og gjennom en årlig redegjørelse i Stortinget. Dermed blir det lettere å se helhetsbildet i klimapolitikken enn det har vært til nå. Den kan derfor bety like mye for omstilling og utslippskutt som røykeloven har betydd for inneklimaet.

2017: Nullvisjon for plast i FN

Bare noen måneder etter at WWF i Norge lanserte ideen om en nullvisjon for utslipp av plast, blir den vedtatt av FNs miljøforsamling i Kenya og 190 medlemsland. Dette er det første store skrittet på veien mot en global avtale for å stoppe forsøplingen av havet, som er et av de raskest økende miljøproblemene verden står overfor.

2018: Oljefondet inn i sol og vind

Et enstemmig Storting sier at Oljefondet bør investere i prosjekter for fornybar energi. Denne typen investeringer er viktige for at fondet fremover skal håndtere klimarisiko, og gjennom det bidra til at verden når klimamålene og verdensøkonomien holder seg stabil. Selv om fornybar energi ikke gir klimautslipp, er WWF opptatt av at ny fornybar energi skal bygges slik at konsekvensene for naturen blir så små som mulig.

2018: Endelig globalt havfond

Etter mange års press fra WWF blir endelig det globale havfondet PROBLUE etablert, på initiativ fra den norske regjeringen og Verdensbanken. Havfondet skal håndtere de fire store truslene mot havet, som alle krever rask handling fra verdenssamfunnet: 1. Klimagassutslipp, 2. forurensing og forsøpling, 3. ulovlig, urapportert og uregulert fiske, 4. tap av leveområder.

I mange utviklingsland er søppelhåndtering underutviklet eller helt fraværende. Havfondet vil blant annet gi insentiver til effektiv og bærekraftig søppelhåndtering i land som ikke har slike ordninger på plass.

2019: Oljefondet kan investere i fornybar energi

I regjeringens nye stortingsmelding om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, ble rammen for fondets investeringer knyttet til fornybar energi doblet. Oljefondet får nå lov til å investere i prosjekter innen fornybar energi uten at selskapene er børsnoterte. Dette er et stort fremskritt, for de fleste fornybarprosjektene i dag foregår i ikke-noterte selskaper.

Slike investeringer er ikke bare viktig for at fondet skal håndtere klimarisiko, men også et viktig bidrag for å nå klimamålene, sikre finansiell stabilitet og skape en bærekraftig utvikling for både mennesker og natur.

2019: Oljefondets etiske retningslinjer skjerpes

Absolutte mål blir tatt inn i Oljefondets etiske retningslinjer. Ut fra dette skal også selskaper med kulldrift på mindre enn 30 prosent av totalinntektene fases ut av Oljefondet, hvis de årlig produserer mer enn 20 millioner tonn termisk kull eller mer enn 10 000 megawatt strøm fra kullkraft.

Dette skjer tre år etter at Stortinget vedtok at Oljefondet ikke skal investere i selskaper som får 30 prosent eller mer av inntektene sine fra kulldrift. Problemet var at regelverket ikke omfattet de virkelig store selskapene, fordi driften utgjorde mindre enn 30 prosent av totalinntektene på tross av kulldrift i stor skala.

2019: Ingen konsekvensutredning av LoVeSe!

WWF Verdens naturfond har i over ti år jobbet for varig vern av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette året stemmer flertallet på Arbeiderpartiets landsmøte for at områdene ikke skal konsekvensutredes for oljeleting. Dermed er det svært sannsynlig at området forblir uberørt.

Dette har vært et viktig slag, men det betyr ikke at krigen er vunnet – selv om også alle miljøfaglige råd slår fast at disse områdene ikke bør åpnes for olje og gass.

Lofoten, Vesterålen og Senja har unike naturverdier av topp internasjonal klasse, blant annet verdens største kaldtvannskorallrev, fastlands -Europas største sjøfuglkoloni, og verdens største torskebestand.

2019: Nasjonalt forbud mot unødvendig engangsplast

Våren 2019 kommer en gledelig nyhet som WWF har jobbet for i mange år: Regjeringen presenterer sitt lovforslag om forbud mot unødvendig engangsplast.

Listen over produkter som nå ikke lenger vil være lov å selge i Norge inkluderer de samme produktene som EU har innført forbud mot noen måneder tidligere, men går litt lenger i å ansvarliggjøre produsentene for enkelte produkter og bidra til holdningsskapende arbeid.

Forbudet vil gjelde både plastbestikk og plasttallerkener, sugerør, bomullspinner, spisepinner, ballongpinner og rørepinner i plast. Det skal etter planen på plass i løpet av 2020.

2019: Stor seier i kampen mot plast i havet

Under Our Ocean-konferansen i Oslo forplikter Norge seg til å jobbe for at en global avtale mot plastforsøpling i havet skal komme på plass innen 2023. Dette er et stort framskritt på veien mot å bekjempe plastforsøpling i havet.

Årlig havner rundt åtte millioner tonn plast i havet. I dag er ingen land ansvarlige for plasten de forurenser havet med, og det finnes ingen internasjonale krav til å redusere forsøplingen. WWF har derfor lenge tatt til orde for en internasjonal avtale mot marin forsøpling.

2019: WWF får TV-aksjonen i NRK

WWFs søknad "Vann uten plast redder liv" vinner kampen om neste års innsamlingsaksjon. Prosjektene i søknaden retter seg mot å stoppe plastforsøpling ved kilden i Indonesia, Thailand, Vietnam og Filippinene, blant annet gjennom etablering av bedre avfallshåndtering.

2019: Flere fjellgorillaer

Nye tall viser at antallet fjellgorillaer i Uganda og Kongo siden 2011 har økt med 15 prosent til 459. Dette er et resultat av samarbeide med både myndigheter, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn.

WWF er medlem av International Gorilla Conservation Programme, som jobber for å bevare fjellgorillaer og deres skogshabitat i Rwanda, Uganda og Kongo. En av aktivitetene i prosjektet er å arbeide med lokalbefolkningen for å utvikle bærekraftige inntektsmuligheter.

2020: En seier for ulven og naturen

Borgarting lagmannsrett slår fast at fellingen av ulveflokkene Julussa og Osdalen i 2018 var ulovlig. Dommen vil forhåpentligvis også føre til endringer i hvordan staten forvalter truet norsk natur fremover, og er dermed en viktig avgjørelse for rettssikkerheten til norske arter.

WWF tok staten til retten i 2017, med bakgrunn i at den norske rovdyrforvaltningen strider med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.

2020: Ny WWF-leder på plass

Etter et halvår som konstituert generalsekretær av WWF Verdens naturfond, blir Karoline Andaur ansatt i stillingen. Hun tar over etter Bård Vegar Solhjell.

2020: Oljefondet ut av kulldrift

Statens pensjonsfond utland, best kjent som Oljefondet, kunngjør at de trekker sine investeringer ut av fem av verdens største kullselskaper målt i absolutte tall, med grunnlag i de nye kullkriteriene som ble vedtatt våren 2019.

WWF har sammen med Framtiden i våre hender, Greenpeace og Miljøstiftelsen ZERO kjempet i en årrekke for at Oljefondet skal trekke investeringene sine ut av kulldrift. Den første store seieren kom i 2016, da Stortinget vedtok at de ikke skal investere i selskaper som får 30 prosent eller mer av inntektene sine fra kulldrift.

2020: Viktig seier i kampen mot plastforurensning

WWF har lenge kjempet for et internasjonalt og forpliktende rammeverk for hvordan verden skal stanse plastforurensningen. På verdens havdag 8. juni lanserer statsminister Erna Solberg sammen med over 40 andre statsledere en internasjonal allianse for å bekjempe plastforurensningen i verdens hav. Alliansen er et svært viktig steg i veien mot en løsning på det globale plastproblemet, som vokser seg større for hvert eneste år.

2021: Forbud mot unødvendig engangsplast endelig på plass i Norge!

Dette var viktig å få på plass, for forbudet gjør at vi i Norge nå bruker 10 tonn mindre engangsplast hver eneste dag. En viktig seier i WWFs arbeid mot plastforsøpling her i Norge.

2021: Verdens første biosfærereservat

I mer enn 20 år har WWF kjempet for å beskytte et verdifullt naturområde på tvers av Østerrike, Slovenia, Kroatia, Ungarn og Serbia. Endelig har UNESCO erklært området som biosfærereservat, som det første i verden! Her finnes Europas høyeste konsentrasjon av ynglende havørn, flere enn 250.000 trekkfugler raster her og det er hjem til otere, bevere og den kritisk truede Støren.

2021: Flere fjellrever i Norge

Fjellreven har lenge vært truet av både klimaendringer og konkurranse fra rødreven. Før den ble fredet på 1930-tallet ble den dessuten jaktet på, noe som førte til at den ble nesten helt utryddet. Men omfattende bevaringsarbeid over mange år har heldigvis gitt positive resultater for fjellreven.

Tiltakene har ført til at vi nå har rundt 300 voksne fjellrever i Norge, noe som tilsvarer en firedobling av bestanden de siste ti årene. Økningen gjorde at fjellreven ble flyttet fra "kritisk truet" til "sterkt truet" på Rødlista ved siste oppdatering i november 2021. WWF har bidratt til dette bevaringsarbeidet over mange år.

2022: Enighet om global plastavtale

I mars 2022 vedtok FNs miljøforsamling en historisk resolusjon som startet forhandlingene av en rettslig bindende internasjonal avtale mot plastforurensing. Dette er første gang FNs miljøforsamling gjør et slikt vedtak og FNs generalsekretær Antonio Guterres kalte det “den viktigste enigheten på miljøfeltet siden Parisavtalen”.

2022: Norge skal få ny havmiljølov
I juni ble det bestemt av daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, at Norge skal få ny havmiljølov. Loven gjør det mulig å lage marine verneområder også ute til havs. Dermed kan vi ta bedre vare på viktig dyreliv og leveområder som finnes langt fra kysten.

2022: Verdens nordligste oljefelt utsatt

I november kom Equinor med nyheten om at de utsetter investeringsbeslutningen om Wisting-feltet til 2026. Dette var svært gledelige nyheter, for Wisting-feltet ville være det nordligste oljefeltet i verden og ligger i et område med svært sårbar natur langt nord i Barentshavet. WWF og andre miljøorganisasjoner har jobbet intenst for at denne utbyggingen ikke skal finne sted.

Når beslutningen ikke skjer før i 2026, er det mye som tyder på prosjektet kan bli lagt i skuffen for godt. Da vil ikke prosjektet kunne dra nytte av den veldig gunstige midlertidige oljeskattepakken. Vi ser også at beslutningen om utsettelse av Wisting påvirker debatten om fremtiden til norsk olje- og gassproduksjon langt nord i Arktis.

2022: Enighet om tap- og skade- fond under klimatoppmøte (COP27)

Det viktigste gjennombruddet kom når det gjelder “tap og skade”, hvilket vil si hvordan verden skal håndtere og finansiere konsekvensene av klimaendringene, som flommer, tørke og skogbranner. Utviklingslandene, som er de som lider mest under følgene av klimaendringene og er samtidig de som i minst grad har forårsaket de samme endringene, har lenge etterspurt en finansieringsordning for å kunne håndtere "tap og skade”.

WWF er glade for at det kom et gjennombrudd på dette området, samtidig som vi savnet nødvendige tiltak for å stoppe problemet ved rota.

2022: En historisk avtale for naturen
WWF Verdens naturfond var til stede i Montreal da 196 land ble enige om å beskytte minst 30 prosent av verdens natur i havet og på land innen 2030. Dette var et historisk øyeblikk som vil få store ringvirkninger for hele verden.

2023: Internasjonal havavtale vedtatt

2023 ble året da verden endelig fikk sin egen avtale for hvordan vi skal ta vare på internasjonalt farvann. Dette er havet som ligger utenfor noens landegrenser, og derfor tilhører oss alle.

Vi i WWF har de siste 15 årene jobbet for at denne avtalen skal bli en realitet, og jubelen var stor da dette skjedde i mars i år! Avtalen gjør det mulig å verne områder til havs og forplikter rikere land til å hjelpe utviklingsland med å sikre bærekraftig havforvaltning.

2023: Gjennombrudd på klimatoppmøte i Dubai

Verden omstiller seg bort fra fossil energi. Etter intense forhandlinger på klimatoppmøtet (COP 28) i Dubai i desember 2023, vedtok verdens land at vi nå skal omstille oss vekk fra fossil energi. Det betyr i praksis at kull, olje og gass i energiproduksjon skal fases ut.

2023: Kraftig nedgang i mengden plastavfall på Filippinene

Det treårige prosjektet "Clean Ports, Clean Oceans: Improving Waste Management in the Philippines" ble i år avsluttet med imponerende resultater! Sammen med Grieg-gruppen og WWF-Filippinene har vi jobbet med lokale myndigheter, entreprenører, lokalsamfunn og den uformelle avfallssektoren for å redusere plast i havet i tre filippinske havner: Manilla, Caygan de Oro og Batangas.

I havnene har mengden plastavfall blitt redusert med gjennomsnittlig 34 prosent, og resirkuleringen økt med 33 prosent!

2023: Gruvedrift på havbunnen ble satt på dagsorden

Sammen med andre miljøorganisasjoner, forskere og næringslivsaktører, har vi jobbet hardt for å stanse åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen i norske farvann, og for at Norge skal jobbe for et globalt moratorium (pause).

Dette har ført til et stort engasjement rundt et relativt ukjent tema som kan få katastrofale konsekvenser for havene våre.