Gaupe

Gaupa er det eneste kattedyret som lever vilt i Skandinavia. Den er sterkt truet i Norge.

Gaupa er lett å kjenne igjen med den sortflekkede pelsen sin. På sommeren er pelsen rødgrå, mens den blir mer gråhvit på vinteren. Flekkene er like synlige året rundt, men mønster og farge kan variere i ulike geografiske områder.

På de spisse ørene har gaupa karakteristiske svarte hårdusker. Halen er kort, med svart tupp. Kinnskjegget er kraftig og bena er lange. Gaupa har store poter med klør som kan trekkes inn, slik som huskatten. På framføttene har den fem tær, mens den kun har fire på bakføttene.

Spensten til gaupa er enorm. Den kan hoppe fem meter langt og to meter rett opp i luften!

Gaupa er et kraftig kattedyr og kan bli 120 centimeter lang, 60-75 cm høy og veie opp til 25 kilo.

Gaupa lever i hovedsak i nordlige deler av Eurasia, fra Skandinavia til Sibir. Det finnes også spredte forekomster i Sentral- og Øst-Europa.

Gaupa lever i løv- og barskog over hele landet, unntatt på Vestlandet. Den går ofte i bratt og ulendt terreng. Størrelsen på gaupas leveområder varierer veldig; en hunngaupe med unger har vanligvis et område på ca. 500 kvadratkilometer, mens enslige hanner kan ha et opptil tre ganger så stort leveområde.

På første halvdel av 1800-tallet var gaupa utbredt over store deler av landet, men bestanden ble kraftig redusert etter at det ble innført skuddpremie på arten i 1845. På 1930-tallet var gaupa nesten utryddet i Norge, men senere har arten økt i mengde og utbredelse. Skuddpremie på gaupe ble avskaffet i 1980. Etter 1994 har det vært gjennomført kvotejakt på gaupe i hele landet.

Det nasjonale bestandsmålet for gaupe er på 65 årlige ynglinger. Dette bestandsmålet er så lavt, at gaupa vil fortsette å være sterkt truet. Skal vi sikre at vi har gaupe i norsk natur også i framtiden, må bestandsmålet økes og jakten stanses!

Det finnes tilfeller der en gaupe har nådd en alder på 17 år i vill tilstand. Men snittalderen for gauper i det fri er kun 4-5 år. Voksne dyr lever stort sett alene, bortsett fra paringstiden i februar-april.

Gaupa er nattaktiv og på dagen holder den seg mest i ro, gjerne på et sted med god oversikt. Den er i tillegg er veldig sky og godt kamuflert. Derfor er den vanskelig å få øye på.

Gaupa vandrer langt og kan fint gå to-tre mil i løpet av et døgn. Den patruljerer territoriet sitt etter faste vandringsruter, men området er ofte for stort til at det er mulig å holde full oversikt. Den hevder derfor territoriet ved å markere med urin, luktflekker, kloremerker og lignende.

Gaupa blir kjønnsmoden i 2-3 årsalderen. Hunnen går drektig i 60-70 dager, og får vanligvis to til tre unger fra midten av mai til midten av juni. Hunnen lager ikke noe eget hi når hun skal føde, men benytter seg av eksisterende hulrom under en veltet rot, i ei steinur eller i et gammelt revehi.

De nyfødte ungene veier omkring 350 gram. De er blinde de første 10-12 dagene og kan ikke trekke inn klørne. Pelsen deres er mørk på ryggen, lysere på siden og gråaktig på buken. Dette gjør dem vanskelig å få øye på inne i det mørke hiet, noe som er en stor fordel når moren må forlate hiet for å jakte. Moren forlater ungene bare i kort perioder den første tida, men senere varer jaktturene i mange timer.

Ungene tar sine første skritt utenfor hiet når de er rundt fire uker gamle. Moren lokker dem ut i starten, men senere er de utenfor hiet også når de er alene. Ungene lever utelukkende på morsmelk til de er to måneder gamle, men de fortsetter å die helt til de er fem måneder.

Gaupemora er alene om foreldreansvaret. Det er derfor viktig at hun er i et område hvor det er godt med mat, slik at hun kan skaffe nok føde både til seg selv og ungene. Når ungene er fem måneder gamle er de like store som voksne gauper, og de blir med mor på jaktturer - i første omgang for å lære. Men mot slutten av sitt første leveår skal de kunne klare å nedlegge sitt eget rådyr. Likevel følger de moren helt til hun får sitt neste kull.

Gaupa er en opportunist i matveien. Det betyr at den har en rekke forskjellige byttedyr på menyen. Rådyr, hare, rein og sau, men også smågnagere og skogsfugl er dyr gaupa gjerne tar. Den er en smygjeger og sniker seg inn på byttet.

Den forfølger ikke byttet over lange avstander og gir heller opp hvis den ikke lykkes med én gang. Gaupa er imidlertid lynrask og lykkes oftere i sine jaktforsøk enn de andre rovdyrene i Norge. Den er den mest effektive jegeren i skogen - når vi ser bort fra mennesket.

Gaupa har et spesialisert tannsett som gjør at den effektivt kan avlive byttedyr. Er byttet mindre enn den selv, vil den avlive dyret med et bitt over nakken. Er derimot byttedyret større enn gaupa, vil den nesten alltid avlive det med et strupebitt - en effektiv avlivingsmetode. Byttedyret dør da raskt av sjokk og lammelser som følge av ødeleggelser av viktige nervesentre i strupen.

Det er myndighetene som bestemmer hvor mange gauper det skal være i landet. Dette tallet, kalt bestandsmål, beskriver hvor mange kull med gaupeunger som skal fødes hvert år. I Norge er dette tallet 65 kull per år.

Til tross for at gaupe er sterkt truet og at antallet ofte har ligget under bestandsmålet som er satt, tillater norske myndigheter hvert år jakt på gaupe.

Skal vi sikre at vi har gaupe i norsk natur også i framtiden, må bestandsmålet økes og jakten stanses!