Varmere klima og smeltende havis endrer Arktis dramatisk. For dyrene og menneskene som lever lengst nord på kloden vår, er verden i ferd med å forsvinne.
Isen i Arktis har alltid vokst om vinteren og krympet om sommeren. Men de siste tiårene har den smeltet mye mer hver sommer enn den har lagt på seg igjen om vinteren. Siden 1979 har sommerisen krympet med to tredeler!
FNs klimapanel anslår at det er svært sannsynlig at det arktiske hav vil være isfritt om sommeren i løpet av de neste 30 årene. Oppvarmingen er kommet til et slikt nivå at dette trolig vil skje selv om vi når målet om å begrense oppvarming til 1,5 grader i 2050.
En av forklaringene på den raske issmeltingen i Arktis, er at klimaendringene slår ulikt ut på ulike deler av kloden. Ytterpunktene på jorda – Arktis og Antarktis – varmes to til fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.
Forandringene i Arktis skaper ikke bare nye betingelser for natur og mennesker lokalt. De bidrar også til å øke tempoet i den globale oppvarmingen. Når isen smelter, erstattes hvite, snødekte flater med åpent vann. Den lyse isen reflekterer mye av sollyset, mens det mørke vannet tar opp mer solenergi i form av varme. Dermed øker oppvarmingen.
Gjennom atmosfæren sprer varmen seg inn over land, hvor den bidrar til å tine permafrosten. Når permafrosten tiner frigjøres drivhusgasser, blant annet i form av metan – en klimagass som er mye kraftigere enn karbondioksid.
Selv om issmeltingen er kommet langt, er det heldigvis ennå ikke for sent. FNs klimapanel har ikke funnet beviser nok for at vi har nådd et vippepunkt for oppvarmingen ennå. Men det haster å få stanset dette, fordi vi nærmer oss faretruende.
I dette unike området finnes verdens største torskebestand, enorme sjøfuglkolonier og ikoniske pattedyr til lands og til havs. Her finnes arter som grønlandshval, villrein, polarrev, hvithval, næringsrike hoppekreps og selve kongen av Arktis – isbjørnen.
Mindre havis i Arktis fører til alvorlige konsekvenser for dem som har tilpasset seg et liv på, i og under isen gjennom tusenvis av år.
Isbjørn, hvalross og ringsel er blant artene som er avhengige av havis for å finne mat, hvile seg og føde unger. Den livsviktige isen forsvinner nå i et så raskt tempo at artene ikke har mulighet til å tilpasse seg endringene. Deres livsgrunnlag smelter under føttene på dem. Menneskene som også har levd her i tusenvis av år, opplever at Arktis er i stor endring.
Det er først og fremst de globale utslippene av klimagasser som truer livet i Arktis. Oppvarming, issmelting og havforsuring skjer raskere her enn noe annet sted på kloden. Særlig skaper den raske og tiltagende nedgangen i havisen store utfordringer for de mange isavhengige dyrene her. De mister sine leveområder.
At isen forsvinner gjør også at Arktis blir mer interessant for næringsvirksomhet. Når isen blir borte, blir det plutselig plass til mer shipping, fiskeri og oljevirksomhet. Denne nye «klimaopportunismen» utgjør en ytterligere risiko for de unike arktiske leveområdene, som allerede er under sterkt press.
Særlig er olje og gass en trussel. Nye områder blir tilgjengelige for leting og boring. Ikke bare er dette sterkt forstyrrende og ødeleggende for livet der det skjer, men når oljen og gassen brennes bidrar den også til å forsterke den globale oppvarmingen. Derfor er beskyttelsen av Arktis kritisk både for miljøet lokalt og det globale klimaet.
En annen trussel er gruvedrift på havbunnen. I april 2024 vedtok Norge, som et av de første landene i verden, å åpne opp havbunnen for gruvedrift – på tross av advarsler fra egne fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og massiv internasjonal kritikk fra EU og resten av verden.
Vi aner ikke hva slags konsekvenser gruvedrift på havbunnen vil få for livet i havet og de sårbare arktiske økosystemene. WWF mener beslutningen om å åpne dyphavet for mineralvirksomhet er tatt på utilstrekkelig grunnlag, og har derfor gått til sak mot staten.
Norsk olje- og gasspolitikk og petroleumsindustrien jobber sammen som en døråpner og pådriver for både den nasjonale og den internasjonale utviklingen av fossil industri i Arktis.
WWF har sett på hvordan Norge og andre arktiske lands økonomiske krisepakker i forbindelse med koronapandemien hadde store negative konsekvenser for Arktis. Norge kommer spesielt dårlig ut, kun slått av Russland. Grunnen til dette er de store skattelettelsene som ble gitt til oljeindustrien. Disse skattelettelsene har gjort nye oljeprosjekter utrolig lønnsomme, og gjør at det nå vil bygges ut langt flere prosjekter i sårbare arktiske områder.
Denne utviklingen jobber vi for å snu! Klarer vi det, vil det bidra til å bremse oljeindustriens fremmarsj i hele Arktis – til beste for både klimaet og det sårbare naturmangfoldet på jorda.
I og med at klimaendringene er den udiskutabelt største enkelttrusselen mot livet i Arktis, er det viktigste vi kan gjøre for å redde livet her å bremse disse endringene.
WWFs søksmål mot staten ble behandlet i Oslo tingrett. Mer informasjon om søksmålet og om dagene i rettssalen finner du her.
Første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen stanses! Regjeringens plan var at det allerede til våren skulle deles ut lisenser til selskaper som vil lete etter dyphavsmineraler. Gjennom mange møter med SV har WWF understreket hvor viktig det er at de bruker budsjettforhandlingene til å stanse første konsesjonsrunde. Heldigvis har SV skjønt alvoret og stått på – og fått gjennomslag! Nå er statsbudsjettet landet med en enighet mellom SV og regjeringspartiene om at det ikke skal lyses ut lete- og utvinningslisenser i 2025.
Rettssaken er fremdeles like viktig. Den handler om selve beslutningen om å åpne for gruvedrift på havbunnen. WWF har saksøkt staten fordi vi mener at beslutningen er basert på en konsekvensutredning som ikke holder mål. Det er fortsatt behov for at domstolene avgjør om selve åpningsvedtaket er gyldig.
Dato for WWFs rettssak mot staten for gruvedrift på havbunnen er klar. Søksmålet skal behandles i Oslo tingrett fra 28. november til 5. desember 2024.
I april 2024 varslet vi søksmål mot staten, med mindre regjeringen snudde og trakk tilbake åpningsvedtaket for gruvedrift på havbunnen. Regjeringen fikk to ukers svarfrist, med valgte ikke å svare på søksmålsvarselet. Vi går derfor nå til sak mot staten for gruvedrift på havbunnen.
Stortinget sa ja til omstridt gruvedrift på havbunnen, og vedtok å åpne for leting og utvinning av mineraler på dyphavsbunn. Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet stemte ja til å åpne et område på størrelse med 85% av fastlands-Norge. SV, Venstre, MDG, KRF og Rødt stemte nei og ba om at man ikke skulle åpne.
Minimums havisutbredelse (sommerisen) i Arktis er 6. laveste målt noen gang.
Equinor kom med nyheten om at de utsetter investeringsbeslutningen om Wisting-feltet til 2026. Wisting-feltet ville være det nordligste oljefeltet i verden og ligger i et område med svært sårbar natur, langt nord i Barentshavet. WWF og andre miljøorganisasjoner har jobbet intenst for at denne utbyggingen ikke skal finne sted.
Minimums havisutbredelse (sommerisen) i Arktis er 10. laveste målt noen gang.
EU-kommisjonens nye Arktis-strategi vil forsøke å bremse ny olje- og gassaktivitet i Arktis.
Ny IPCC-rapport advarer om at menneskelig aktivitet med overveiende sannsynlighet er hovedgrunnen til tilbakegangen i havisutbredelsen i Arktis.
Minimums havisutbredelse - sommerisen i Arktis - er 12. laveste målt noen gang.
Nest laveste minimums havisutbredelse noen gang målt i Arktis.
Minimum havisutbredelse nest lavest siden målingene startet.
Maksimum havisutbredelse målt til 7. laveste siden målingene startet.
Minimums havisutbredelse målt til å være den 6. laveste siden målingene startet.
Vinterutbredelse for isen i Arktis er den nest laveste siden satellittmålingene av havisen i Arktis begynte.
TFO (tildeling i forhåndsdefinerte områder for olje- og gassproduksjon) utlysninger for 2017-runden lengre nord enn noen gang, og kraftig foreslått utvidelse av TFO-området i Barentshavet.
Tapsprosjektet Goliat viser hvor stor den økonomiske risikoen er ved oljeboring i Arktis.
Iskantens beskyttelse mot oljeboring, som nedfelt i partisamarbeidsavtalen for perioden 2013 – 2017, opphører.
Olje- og energidepartementet kunngjør utlysning av 24. konsesjonsrunde. Nye blokker utlyst i Arktis, stikk i strid med faglige råd om at dette kan true iskantsonen og fuglelivet.
USA opphever vernet mot oljeboring i Arktis.
Regjeringen oppdaterer den marine forvaltningsplanen for Norskehavet, og kartfester iskantsonen etter en definisjon som Stortinget ikke godkjente i 2015.
WWFs iskantrapport (pdf) lanseres. Rapporten fastslår at i de arktiske områdene foregår det akkurat nå et økologisk skifte av historiske dimensjoner. Prosesser er i gang som vil forandre livsbetingelsene til de arktiske artene for godt. Isavhengige arter som narhval, isbjørn og klappmyss vil oppleve voldsomme reduksjoner i sine leveområder i årene og tiårene foran oss. Rapporten peker på et akutt behov for å beskytte de klimatruede leveområdene til artene i Arktis, særlig mot oljevirksomhet.
Stortinget vedtar at Norge skal være en internasjonal pådriver for tungeoljeforbud i Arktis, noe WWF Verdens naturfond har jobbet for lenge.
Representantforslag fra KrF om å opprette store marine verneområder i den norske delen av Arktis, med iskantsonen som en sentral del, blir nedstemt i Stortinget.
Ny og dramatisk rekord for issmelting i Arktis, for tredje år på rad. Siden satellittmålingene av havisen i Arktis begynte, har vinterisutbredelsen aldri vært mindre på et tidspunkt da den egentlig skal være på sitt mest omfangsrike.
WWF legger frem sine forslag til en bedre forvaltning av Norskehavet, og ber om en kartfesting av iskantsonen, på lik linje med forvaltningsplanen for Barentshavet.
USA og Canada verner Arktis mot oljeboring.
Nest laveste havisutbredelse noensinne målt i Arktis.
Rekordlav vinterutbredelse for havisen i Arktis.
Stortinget behandler iskantmeldingen og velger å ikke flytte iskanten nordover, slik som KLD ønsket, og som ville ha ryddet plass til mer oljevirksomhet.
Med den 23. konsesjonsrunden utlyser regjeringen blokker rekordordlangt nord i Arktis, i strid med faglige råd.
Den nye partisamarbeidsavtalen beskytter iskanten mot oljeboring i 4 nye år.
Iskantens beskyttelse mot oljeboring, som ble nedfelt i forvaltningsplanen for havmiljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, opphører.
Den rødgrønne regjeringen forsøker å endre den tidligere tolkningen av iskanten, i forbindelse med Stortingets behandling av åpningen av Barentshavet sørøst. Dette er startskuddet for den langvarige kampen om definering av iskanten og hvorvidt det skal være oljeboring her.
WWF samler verdens fremste isbjørneksperter til workshop i Tromsø for å utveksle kunnskap og erfaringer. Målet er å redusere konfliktnivået mellom isbjørn og mennesker.
Minste havisutbredelse noensinne målt i Arktis.
I strid med faglige råd, lyser olje- og energiminister Ola Borten Moe ut den 22. konsesjonsrunden på norsk sokkel.
FNs sjøfartsorganisasjon vurderer WWFs forslag om tungoljeforbud i Arktis, men utsetter diskusjonen om miljøregulering av arktisk skipsfart. Dette har likevel vært et avgjørende grep for å få opp diskusjonen og fører til stadig økende tilslutning fra industrien om et forbud mot bruk og transport av tungolje i Arktis, der et lite utslipp er nok til å kunne gi katastrofale følger for miljøet.
Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten blir oppdatert og iskanten får særbeskyttelse fra oljeboring, men dessverre med klausulen at beskyttelsen kun gjelder for daværende stortingsperiode (2009–2013).
Arktisk råd blir grunnlagt, med det formål å bevare det arktiske miljøet. Arktisk råd anses som det viktigste fora for bilaterale diskusjoner og diplomati i Arktis, og skal fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi.
Arctic Environmental Protection Strategy, forløperen til Arktisk råd, ble ratifisert av samtlige arktiske land. WWF var en sterk pådriver til dette, noe som førte til at WWF som en av få sivilsamfunnsorganisasjoner fikk offisiell status som observatør i det senere Arktis råd.
Avdelingsleder for påvirkning og partnerskap natur og klima
