Gruvedrift på havbunnen: WWF saksøker staten

Norge har vedtatt å åpne for gruvedrift på havbunnen. WWF mener beslutningen er tatt på svakt og utilstrekkelig grunnlag, uten en tilstrekkelig konsekvensutredning, og går nå til sak mot staten.

Aktiv skorstein ved Jan Mayen-feltet på den arktiske, midtoceaniske ryggen. Bildet er tatt på ca. 500 meters dyp. Foto: CDeepSea/University of Bergen/ROV Aegir6000.

Rettssaken i Oslo tingrett er over. Oppsummering dag for dag:

  • Dag 5: Torsdag 5. desember

    Avsluttende innlegg fra begge parter

    I dag har advokatene fra begge sider holdt sine avsluttende innlegg. Etterpå var det en replikkutveksling mellom advokatene.

    Vi har igjen hørt hvordan staten forsøker å vri denne saken om til et politisk spørsmål med påstand om at det ikke hører hjemme i rettssalen, istedenfor å fokusere på det konkrete juridiske spørsmålet som søksmålet vårt handler om: om konsekvensutredningen åpningen er basert på oppfyller kravene i Havbunnsmineralloven §2-2.

    Dommeren anslår at det vil komme en dom i saken i løpet av uke 3 i 2025.

    Vi er optimistiske, for vi mener at vi har klart å dokumentere hvordan regjeringen bryter loven når de åpner for ny industri uten at det finnes nok kunnskap om konsekvensene for livet i havet. Regjeringens konsekvensutredning er rett og slett så dårlig at den er ulovlig.

    «Nå har vi jobbet dag og natt med denne rettssaken, så vi gleder oss til litt roligere dager på jobb og etter hvert til juleferie. Tusen, tusen takk til alle som har støttet oss underveis!», sier en litt sliten med veldig fornøyd generalsekretær Karoline Andaur.
  • Onsdag 4. desember

    Rettsfri dag

  • Dag 4: Tirsdag 3. desember

    Statens vitner har forklart seg

    I dag har statens sakkyndige vitner forklart seg, og besvart spørsmål fra både regjeringsadvokaten og WWFs advokat.

    I morgen er det rettsfri dag. Vi skal bruke dagen til å forberede oss godt til torsdag, som blir siste dag i Oslo tingrett. Da står prosedyrene (WWFs og statens avsluttende innlegg) på agendaen. Etter prosedyrene blir det en replikkutveksling, der advokatene får mulighet til å kommentere på hverandres prosedyrer.

    Ps: Om du ikke har fulgt strømmingen av rettssaken, er prosedyrene siste rettsdag en god anledning til å få med seg noen viktige høydepunkter!

  • Dag 3: Mandag 3. desember

    WWF har forklart seg i retten

    Dagen startet med WWFs partsforklaring. Generalsekretær Karoline Andaur presenterte WWF og hvordan vi vanligvis arbeider, før hun forklarte hvorfor vi har valgt å gå til søksmål.

    Vår forklaring handler om at myndighetene har en plikt til å sikre et godt kunnskapsgrunnlag før store beslutninger blir tatt. I et opplyst demokrati må vi ha kunnskap for å kunne gjøre avveiinger mellom fordeler og ulemper. Vi mener avgjørelsen om å åpne for gruvedrift på havbunnen ble tatt uten at politikerne hadde tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene.

    WWF sine sakkyndige vitner har også forklart seg, og resten av dagen var satt av til det. Formålet var å belyse de ulike kunnskapshullene i konsekvensutredningen som åpningsvedtaket er basert på.

    Noen av temaene de var innom var karbonlagringsevnen i dyphavet, viktigheten av arter som er så små at de er usynlige for det blotte øyet, havstrømmer, sjøfjell, hvor lang tid det tar å kartlegge og identifisere nye arter, hvordan internasjonale forskningsmiljøer reagerer på den norske åpningsprosessen, og ikke minst de store kunnskapsmanglene vi fremdeles har om dyphavet.

  • Dag 2: Fredag 29. november

    Staten har holdt sitt innledningsforedrag

    Dagen startet med at vår advokat Jenny Sandvig holdt en kort siste del av WWFs innledningsforedrag. Her forklarte hun hvorfor leting vil ha mye større miljøpåvirkning enn regjeringen har lagt til grunn. Leting innebærer omfattende prøveboring, som kan være svært skadelig for naturen i havet.

    Sandvig forklarte også hvorfor en god utredning med all nødvendig informasjon på bordet er viktig både for politikerne og for borgerne. Befolkningen skal ha tilgang på miljøinformasjon for å kunne delta i debatter og medvirke i saker som påvirker deres framtid. Derfor er det helt riktig at retten avgjør om den mangelfulle konsekvensutredningen bryter loven – og ikke overlater denne avgjørelsen til politikerne.

    Resten av dagen holdt staten ved regjeringsadvokaten sitt innledningsforedrag. De mener at staten må frifinnes.

    Regjeringsadvokaten argumenterer for at åpningsbeslutningen ikke vil lede til utvinning dersom det ikke kan bevises at dette vil være forsvarlig og bærekraftig. De mener at leting vil ha små miljøkonsekvenser, at konsekvensutredningen er grundig nok selv om kunnskapshullene er store, og at denne saken handler om politikk og derfor ikke hører hjemme i en rettssal.

    «Staten mener at leting etter havbunnsmineraler ikke vil ha miljøpåvirkning, så her er vi fundamentalt uenige», sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF, etter en lang dag i Oslo tingrett.

    «Nå skal vi fortsette å jobbe litt utover kvelden og gjennom helgen. For på mandag, da skal jeg i retten og snakke på vegne av WWF!» avslutter hun.

  • Dag 1: Torsdag 28. september

    WWF har holdt vårt innledningsforedrag

    Vår advokat Jenny Sandvig har holdt sitt innledningsforedrag. Hele dagen var satt av til dette.

    I innledningsforedraget presenterte hun hvorfor vi mener staten bryter loven, og la frem beviser på at kunnskapshullene er så store at konsekvensutredningen ikke oppfyller kravene i Havbunnsmineralloven §2-2.

    Vi har vist til den kraftige kritikken regjeringen har møtt fra alle hold, blant annet fra sitt eget fagorgan Miljødirektoratet. «Man gjengir at man har stor kunnskapsmangel, men man tar ikke konsekvensene av at man har stor kunnskapsmangel», sa Sandvig i rettssalen.

    Vi har også gått gjennom viktige elementer som er helt utelatt i konsekvensutredningen, for eksempel hvordan gruvedrift på havbunnen vil påvirke karbonkretsløp og risiko for radioaktiv forurensning.

    Advokat Sandvig understreket at denne åpningsbeslutningen er helt unik i norsk havforvaltning – området som er åpnet er større enn alle områder Norge noensinne har åpnet for petroleum, sammenlagt.

    «Alt i alt en veldig god dag, og jeg har store forhåpninger etter å ha hørt advokaten vår i dag», oppsummerer generalsekretær i WWF Karoline Andaur den første dagen i Oslo tingrett.

En forvaltningsskandale uten sidestykke

Som et av de første landene i verden, har Norge åpnet for gruvedrift på havbunnen – på tross av advarsler fra egne fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og massiv internasjonal kritikk fra EU og resten av verden.

– Norges beslutning om åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke. Aldri før har vi sett en norsk regjering så arrogant overkjøre alle faglige råd og trosse advarslene fra et samlet havforskningsmiljø, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

WWF mener at konsekvensutredningen beslutningen er basert på, ikke holder mål. I april 2024 varslet vi derfor søksmål mot staten, med mindre regjeringen snudde og trakk tilbake åpningsvedtaket.

– Vi håpet at søksmålsvarselet skulle føre til at regjeringen tok til fornuft og trakk tilbake det kontroversielle åpningsvedtaket. Det skjedde ikke, og WWF ser dessverre ingen andre muligheter enn å gå til rettslige skritt, sier Andaur.  

DERFOR MÅ VEDTAKET OMGJØRES

IKKE JURIDISK GRUNNLAG FOR ÅPNING

Bakgrunnen for stevningen er konsekvensutredningen til Energidepartementet som regjeringens åpningsvedtak er basert på. WWF mener at den ikke tilfredsstiller minstekravene som stilles til en konsekvensutredning etter Havbunnsmineralloven §2-2, og at det derfor ikke foreligger et juridisk grunnlag for åpning. Det samme har også Miljødirektoratet påpekt i sitt høringssvar.

– Søksmålet handler ikke om vi skal drive med gruvedrift på havbunnen eller ei, men hvilken kunnskap som må ligge på bordet før politikerne kan ta så viktige beslutninger med potensielt katastrofale konsekvenser. Denne konsekvensutredningen er så dårlig at den er ulovlig, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond Karoline Andaur.

Videre mener WWF at konsekvensutredningen viser at staten ikke har nok kunnskap til å vurdere konsekvensene gruvedrift på havbunnen vil ha for livet i havet. Uten denne kunnskapen, kan man ikke vurdere konsekvensene av leting og utvinning – verken på miljøet, andre næringer eller den norske økonomien. Det er for mange og for store kunnskapshull til at den rettslige minstestandarden for en konsekvensutredning er møtt. Dette er grunnlaget for WWF sitt søksmål.

Statens utredning er så dårlig at den er ulovlig.

Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Vi mener staten bryter norsk lov når de nå åpner for en ny og potensielt ødeleggende industri uten å ha utredet konsekvensene tilstrekkelig. Det vil skape en farlig presedens om vi tillater at regjeringen kan ignorere egne regler, overkjøre alt av miljøfaglige råd og forvalte våre felles naturgoder i blinde, sier Andaur. 

Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti stemte mot åpning under behandlingen på Stortinget i januar. SV, Venstre, Rødt og MDG mente, som WWF, at plikten til konsekvensutredning ikke var oppfylt, da utredningen ikke belyser i tilstrekkelig grad hvilke følger gruvedrift på havbunnen kan få for blant annet miljøet.

FARLIG PRESEDENS FOR FREMTIDIGE KONSEKVENSUTREDNINGER

– Hvis ikke beslutningen bestrides, godtar vi at politikerne kan bryte lovverket og forvalte i blinde, sier Andaur.

WWF mener det settes en ny og farlig presedens for hvordan både sittende og fremtidige regjeringer kan gjennomføre konsekvensutredninger, dersom denne beslutningen blir stående.

Signaleffekten av den norske åpningsbeslutningen kan bli katastrofal i internasjonal sammenheng. Dette kan bidra til at mange andre land åpner for aktivitet i sine havområder, uten tilstrekkelig kunnskap, og at Norge signaliserer at det ikke er viktig å forvalte basert på tilstrekkelige utredninger eller faglig grunnlag.

STORE KUNNSKAPSHULL OM DYPHAVET

I våre dypeste havområder finnes det et fantastisk dyreliv og en natur som ikke eksisterer noe annet sted på planeten vår.

Store områder er fremdeles lite utforsket. Spesielt er kunnskapen om dyphavets natur og rolle lite kjent. Havforskningsinstituttet har uttalt at vi ikke har kunnskap om over 99 prosent av området som er åpnet for gruvedrift i norske farvann.

Men det vi vet, er at dyphavet er vår aller siste urørte villmark. Naturen her tilpasser seg endringer sakte og er sårbar for menneskelige inngrep. Vi vet også at dyphavet er verdens største karbonlager, og at naturen i dyphavet er avgjørende for resten av livet i havet og hele planeten vår.

MASSIV MOTSTAND BÅDE I NORGE OG INTERNASJONALT

Trenger vi mineraler fra havbunnen?

Argumentet om at vi trenger gruvedrift på havbunnen for å gjennomføre det grønne skiftet, stemmer ikke. En rapport fra de Europeiske vitenskapsakademiene kaller det misvisende å si at havbunnsmineraler trengs for klimaomstilling. I tillegg er store aktører som Apple, Google, BMW, Volvo, Philips og Northvolt tydelige på at de ikke vil bruke disse mineralene. Les mer her.

Våre fremste fagfolk fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, NTNU, Polarinstituttet og Miljødirektoratet har pekt på kunnskapsmangelen om livet i dyphavet og advarer mot potensielt store konsekvenser av å åpne opp for gruvedrift på havbunnen.

Også internasjonalt er motstanden stor. Europaparlamentet, EU-kommisjonen, Nordisk råd, FNs miljøprogram, FNs høykommissær for menneskerettigheter, Verdens naturvernunion (IUNC), Verdens økonomiske forum, 32 land og 900 dyphavsforskere verden over er blant dem som er sterkt kritiske til Norges hasteprosess for gruvedrift på havbunnen. Mange av dem ber om en pause eller moratorium (midlertidig forbud) mot mineralutvinning til havs til vi har tilstrekkelig kunnskap.

– Mens Europaparlamentet, våre nordiske naboer og en rekke andre land går for et moratorium og setter av tid til å innhente nok kunnskap, planlegger regjeringen å dele ut utvinningstillatelser allerede til våren. Nok en gang viser de at andre hensyn går foran kunnskapsbasert naturforvaltning, sier Andaur og legger til:

– Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen velger å sette både naturen og Norges internasjonale omdømme på spill ved å fortsette denne uansvarlige hasteprosessen.

Et kart som viser det foreslåtte området for gruvedrift og de 386 blokkene.

Første konsesjonsrunde stanset

• I juni 2024 ble 386 blokker lagt ut på høring, noe som utgjør hele 38 prosent av det åpnede arealet. Området er like stort som Finnmark, Troms og Nordland til sammen, og overlapper med områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO-er).

• Regjeringens plan var å tildele selskaper utvinningstillatelser allerede våren 2025, og at aktiviteten kunne starte samme år.

• Den siste muligheten til å stanse planene gjennom en politisk prosess, var statsbudsjettsforhandlingene mellom SV og regjeringspartiene i november 2024. Gjennom mange møter med SV har WWF understreket hvor viktig det er at de bruker forhandlingene til å stanse første konsesjonsrunde.

• Heldigvis har SV skjønt alvoret og stått på – og 1. desember 2024 fikk de gjennomslag! Nå er statsbudsjettet landet med en enighet om at det ikke skal deles ut lete- og utvinningslisenser i 2025.

• Rettssaken er fremdeles like viktig. Den handler om selve beslutningen om å åpne for gruvedrift på havbunnen. WWF har saksøkt staten fordi vi mener at beslutningen er basert på en konsekvensutredning som ikke holder mål. Det er fortsatt behov for at domstolene avgjør om selve åpningsvedtaket er gyldig.

Dette har skjedd

  • 28. november - 5. desember 2024

    WWFs søksmål mot staten behandles i Oslo tingrett.

  • 26. juni 2024

    Regjeringen har i dag foreslått å legge ut 386 blokker for mineralvirksomhet, noe som utgjør 38 prosent av det totale området som er tilgjengelig for gruvedrift på havbunnen. Hver blokk representerer en enkelt lisens som det kan søkes om. Området er like stort som hele Finnmark, Troms og Nordland til sammen.

  • 18. juni 2024

    Dato for rettsaken er klar. WWFs søksmål mot staten skal behandles i Oslo tingrett fra 28. november til 5. desember 2024.

  • 23. mai 2024

    WWF går til sak mot staten.

  • 7. mai 2024

    Energidepartementet svarer på søksmålsvarselet og bestrider WWFs krav om at vedtaket om åpning av gruvedrift på havbunnen er ugyldig.

  • April 2024

    WWF varsler søksmål mot den norske stat for å få opphevet vedtaket om åpning av gruvedrift på havbunnen.

    Les WWFs søksmålsvarsel her.

  • April 2024

    Åpningsmeldingen for gruvedrift på havbunnen ble offisielt fremlagt for Kongen i statsråd den 12. april.

  • Januar 2024

    Regjeringens forslag om åpning for gruvedrift på havbunnen ble votert over 9. januar. Stortinget sa ja til omstridt gruvedrift på havbunnen, og vedtok å åpne for leting etter mineraler på dyphavsbunn.

  • Juni 2023

    Regjeringen legger frem en stortingsmelding der de foreslår å åpne et område på størrelse med Storbritannia for gruvedrift på havbunnen, på tross av alle miljøfaglige råd og Miljødirektoratets advarsler. Stortingsmeldingen skal legges frem og behandles på stortinget høsten 2023.

Har du spørsmål om WWFs søksmål mot staten?

* Ansvarsfraskrivelse toppbilde: Meninger og synspunkter uttrykt her representerer ikke nødvendigvis synspunktene eller meningene til Senter for Dyphavsforskning.

Fant du det du lette etter?