Havet

Livet oppstod i havet, og fortsetter den dag i dag å gi oss liv. Samtidig er havet levebrødet til over en milliard mennesker.

Havet fordeler varme over hele kloden. Mesteparten av sollyset som stråler inn på planeten vår absorberes av havet, spesielt i de tropiske farvannene rundt ekvator. Kun en liten del absorberes av landområder og atmosfæren.

Havstrømmene fører det oppvarmede vannet fra ekvator og opp mot polene. Det nyter vi godt av i Norge, der varmt vann kommer opp langs kysten vår og gjør klimaet behagelig. Havstrømmene fører kaldt vann fra polene tilbake til ekvator.

Havet har stor innvirkning på været vårt. Havvannet fordamper og øker temperaturen og fuktigheten i luften. Dette danner regn og uvær, som føres videre av passatvind, over store avstander. Faktisk starter nesten alt regn som faller på land, i havet!

I de områdene av jorden som ikke ligger i nærheten av ekvator er værmønstrene i stor grad drevet av havstrømmer. Strømmene blir skapt av overflatevind, men også delvis av endringer i temperatur og saltholdighet, jordens rotasjon og tidevannet.

Uten havstrømmene ville regionale temperaturer være mer ekstreme - veldig varmt ved ekvator og veldig kaldt mot polene - og mye mindre av landområdene på jorden ville være beboelig.

Havet er verdens største leveområde, og hjem til et eventyrlig skattkammer av forskjellige arter.

Her finnes enorme variasjoner av liv, fra de minste mikroskopiske plankton til havets største skapninger - hvalene.

Fisk og annen sjømat utgjør livsgrunnlaget for kystsamfunn verden over. Tre milliarder mennesker har i dag sjømat som en viktig næringskilde.

Havet vil være en stadig viktigere matkilde etter hvert som verdens befolkning øker. Fisk og skalldyr slik vi kjenner det i dag, men også spiselig tang og tare kan bli endel av maten vår.

Hvis man la sammen alle de fornybare næringene i havet, som for eksempel fiskeri og turisme, ville de til sammen utgjort verdens sjuende største økonomi. Havet har en enorm økonomisk verdi ettersom rundt 90 prosent av verdens varer handles over havet.

I løpet av et år gir havet trolig inntekter for mer enn 1,5 milliarder dollar (ca 14 milliarder NOK) på verdensbasis. Fiske alene gir nesten 60 millioner arbeidsplasser.

Bare et sunt, robust og blomstrende hav kan holde denne økonomiske motoren i gang.

Havet spiller en helt avgjørende rolle for alle menneskers liv, men likevel setter vi havet under stadig større press. Det enorme mylderet av liv i havet er i ferd med å forsvinne.

Klimagassutslipp som gjør havet varmere og surere, forurensing og plastsøppel, overfiske og ødeleggelse av havbunnen og andre leveområder utgjør alle store trusler mot livet i havet – og mot vår egen eksistens.

Havet tar opp mye av varmen på planeten og absorberer samtidig en betydelig del av vår menneskeskapte CO2. Det gjør havet surere og varmere - en katastrofe for korallrev, polare områder og det rike mangfoldet av liv som bor der.

I følge FNs klimapanel vil alle verdens tropiske korallrev forsvinne dersom verden når en gjennomsnittlig oppvarming på to grader. Selv om vi klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil likevel mellom 70 og 90 prosent av verdens tropiske korallrev dø.

De fleste skallorganismer, inkludert små krepsdyr som er grunnleggende for den marine matkjeden, er sterkt truet av at havet blir surere. Når vannet blir surt, klarer de ikke å lage skallene sine lenger. Dermed kan de forsvinne helt fra havet.

Temperaturøkningen på planeten fører til at havisen ved polene på planeten smelter i rekordfart. Under havisen finnes enorme mengder av små hoppekreps, som danner grunnlaget for alt liv ved iskanten.

I Barentshavet finnes for eksempel verdens største torskebestand, enorme sjøfuglkolonier og bestander av forskjellige marine pattedyr. Mindre havis fører til alvorlige konsekvenser for artene som har tilpasset seg et liv på, i og under isen gjennom tusenvis av år.

Ifølge FNs organisasjon for mat og jordbruk, er én av tre undersøkte villfiskpopulasjoner overfisket og presset til bristepunktet.

I regioner med lite kontroll av fiskeriene finner man fortsatt ødeleggende fiskeripraksiser som skader både dyrelivet og leveområdene langs kysten og i havet.

Moderne fiskeutstyr er svært effektivt. Dessverre kan det også være veldig ødeleggende for både leveområde og truede arter.

Når det fiskes, kan utstyr som for eksempel langline eller trål få med seg en rekke uønskede arter, andre arter enn de man er på jakt etter. Det er dette vi kaller bifangst.

Bifangst rammer ofte sårbare og truede dyr, som havskilpadder, haier, hvaler, seler, delfiner og sjøfugl.

Hvert år havner mellom 9 og 14 millioner tonn plast i havet. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt disse anslagene, og de varierer etter hvilke metoder som legges til grunn.

Plast finnes fra overflaten og helt ned til de dypeste av verdens havområder. Alt fra de minste plankton til de største hvalene påvirkes av plasten.

Mange dyr og fugler setter seg fast i fiskegarn og liner på avveie, eller dør som følge av å ha spist små eller store plastbiter.

Av plasten som havner i havet ender omtrent fem prosent på strendene, én prosent flyter rundt i vannmassene, mens opptil 94 prosent synker ned på havbunnen.

Mikroplast og nanoplast har nå beveget seg inn i alle leddene i næringskjeden, og for stadig flere dyr er plast en direkte dødsårsak.

Mange skilpaddearter er spesielt glade i maneter. Men når en plastpose eller annet plastavfall havner i vannet, klarer de ikke å skille plasten fra maneter. Skilpaddene spiser plasten i den tro at det er mat. Plasten setter seg fast i fordøyelsessystemet, og skilpaddene kveles til døde.

Forsøplingen er også en trussel mot mennesker. Hvis fisk og andre sjødyr blir syke og dør, kan både matfatet og arbeidsplassene til millioner av mennesker forsvinne. Det gjelder særlig der problemet er størst; i ulike deler av Asia.

Plasten kan også skade oss mennesker direkte gjennom vannet vi drikker, maten vi spiser og luften vi puster.

Livet i havet er truet av menneskelig aktivitet som utbygging i strandsonen, gruvedrift på havbunnen og skadelige fiskemetoder som dyamittfiske. Dette går hardt ut over leveområdene på havbunnen, for eksempel kaldtvannskoraller, som er svært sårbare.

Mangroveskoger og sjøgressenger er andre eksempler på leveområder som forsvinner i et stort tempo.

For å snu utviklingen må vi handle raskt. Vi trenger en helhetlig forvaltning av havet, som tar vare på dyrene som lever der og som beskytter deres leveområder.

Å ha en helhetlig forvaltning av havet betyr at man må se alle de aktivitetene som vi mennesker ønsker å gjøre i og på havet under ett. Vi må sørge for at ingen av disse aktivitetene hver for seg eller samlet gir så stort press på havet at det ikke lenger klarer å ta vare på leveområdene og det rike dyrelivet som finnes der.

• WWF jobber over hele verden for å begrense klimaendringene.
• WWF jobber politisk for at helhetlig havforvaltning skal ligge til grunn for alle aktiviteter vi mennesker gjør i havet. Blant annet arbeidet vårt mot havbunnsmineraler. Vi jobber for å sette havets helse først.
• WWF jobber verden over for en bærekraftig fiskeindustri ved å redusere
  overfiske, bygge opp igjen utrydningstruede bestander, bekjempe ulovlig
  fiske og legge om fiskeriforvaltningen til å ta bedre vare på alle arter
  og leveområder i havet.
• WWF jobber globalt for å etablere nettverk av godt forvaltede marine verneområder.
  
• WWF jobber i nesten hundre land med å overbevise regjeringer om å bli enige om en ny rettslig bindende global avtale for å stanse plastforsøplingen av havet. I mars 2022 vedtok FNs medlemsland et mandat for å starte forhandlingene om en global og rettslig bindende plastavtale!
• WWF jobber for å forbedre avfallshåndtering i sentrale byer og urbane strøk i Sørøst-Asia. Avfall som kastes rett ut i natur og elver er hovedkilden til marin forsøpling. 8 av de 10 elvene som står for 90 prosent av verdens marine plastforsøpling fra elver ligger i Asia.
  
• WWF jobber for å få på plass et obligatorisk produsentansvar for alle plastprodusenter.
  

• Tenk over karbonavtrykket ditt og reduser energibruken din.
• Tenk over hva som kan inneholde plast, for eksempel kontaktlinser og Q-tips.
• Kjøp miljøvennlig sjømat i butikken - bruk gjerne WWFs sjømatguide for veiledning.
• Bruk færre plastprodukter.
  
• Rydd en strand og registrer funnene dine i Ryddeportalen til Hold Norge Rent.
• Lær mer om havet og marint liv.
• Ikke kast plast og annet avfall i naturen.
• Ikke kast plast i do!
• Be dine lokale politikere om at de må jobbe for at plastprodusenter samler inn plast etter bruk.
• Bli havfadder! WWF jobber for at ingen flere arter skal dø ut. Ditt bidrag støtter oss i denne kampen.