Takk for at du ikke bidrar!

Søppel som kastes på gaten eller glemmes i naturen, blir lett skylt ned i en kumrist eller ut i en elv. Derfra føres det ofte til havet.

Hvert år havner mellom 9 og 14 millioner tonn plast i havet. Det er stor usikkerhet knyttet til disse anslagene, og beregningene varierer etter hvilke metoder som legges til grunn.

Det som er helt sikkert, er at mengden plast i havet bare øker og øker. Men både du og jeg kan bidra til å gjøre noe med dette problemet - rett og slett ved å ikke bidra!

Et sigarettfilter er laget av plast og bruker så mye som 5-10 år på å brytes ned i naturen. Sneipene lukter spennende for fugler, som tror at disse er mat og spiser dem. Det kan være skjærer og kråker som plukker dem fra gaten, eller sjøfugl som finner sneipene flytende på vannet.

Visste du at om lag 10 prosent av Norges befolkning kaster Q-tips i toalettet?

Derfra ender mange av dem opp i havet, fordi ristene i renseanleggene ikke klarer å stanse alle. Q-tipsene brytes ofte ned til mindre plastbiter og havner i magen til fisk, fugl og sjøpattedyr.

Ballonger som mistes, havner ofte i havet. Der tror dyr at det er mat.

Hele 77 prosent av alt søppel som plukkes fra norske strender er plast. Plasten brytes ned til farlig mikroplast, som havner i magene til fisk og annet liv i havet.

Visste du at det plukkes to tonn tonn søppel fra Oslos gater - hver dag? Det som ikke blir plukket opp, havner ofte i havet.

Plast har en levetid i naturen som kan være opptil flere hundre år, og i havet brytes plast veldig langsomt ned på grunn av mindre UV-stråling og kaldere temperaturer.

Over tid blir plasten stadig brutt opp i mindre biter og vanskelig å fjerne fra naturen. Det dannes såkalt mikroplast, plast som er mindre enn 5 millimeter.

Mikroplasten påvirker et stort antall dyr negativt, blant annet er plastpartikler funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr. Plast i mage og tarm gir falsk metthetsfølelse, og blokkerer tarmfunksjoner som er viktige for opptak av næring.

• Ikke kast plast og annet avfall i naturen.
• Tenk over hva som kan inneholde plast, for eksempel kontaktlinser og Q-tips.
• Ikke kast plast i do!
• Pant alltid drikkeflasker og bokser.
• Sorter avfallet ditt, og resirkuler plast som kan brukes igjen.
• Plukk en plastbit fra gaten hver dag og kast den i søpla.
• Rydd en strand og registrer funnene dine i Ryddeportalen til Hold Norge Rent.
• Støtt WWFs arbeid mot søppel i havet.
• Be dine lokale politikere om at de må jobbe for at plastprodusenter samler inn plast etter bruk.

• Miljødirektoratet
• Oslo kommune
• Fredrik Hermansen Memorial Fund