Sammen for en plastsmart idrett

Plast brukes i stor utstrekning i idretten; i tekstiler, utstyr, bane/anlegg/arena, reklameplakater og bannere, bespisning, giveaways, premier og startnummer. Mye av plasten er et gode og nødvendig for å kunne utøve idretten. Men mye er også unødvendig plast. Særlig på idrettsarrangementer er det mye plast som bare brukes en gang. Det skaper store mengder avfall, og utendørs er det også stor risiko for at plastavfall havner på avveie. Med sine 1,9 millioner og 55 særforbund har norsk idrett en særlig god spredning. Vi har derfor stor tro på at en plastsmart idrett kan ha en enorm effekt både når det gjelder plastbruk, plast på avveie og generell kunnskap om plastproblemet.

Som en del av samarbeidet har WWF og Norges Idrettsforbund (NIF) jobbet sammen med Mepex consult for å kartlegge plastbruken i norsk idrett, der målet er at idretten kan fortsette å bruke naturen som hjemmebane – uten å etterlate negative spor.

Prosjektet har vektlagt forebyggende arbeid, med mål om holdningsendringer basert på kunnskap og forståelse om plastproblemet blant arrangører og utøvere. Derfor er det utarbeidet en veiledning for idretten og ulike idrettsgrener som gir en praktisk og enkel innføring i hvordan en unngå unødvendig plastbruk, i tillegg til en oversikt over mer miljøvennlige alternativer.

Rapporten som nå er klar, viser et stort potensiale til å redusere plastbruken i samtlige idretter. Kartleggingen har gitt flere svar på hvor det kan kuttes unødvendig plast, og også hvor den kan fases helt ut, spesielt når det gjelder engangsplast.

Rapporten peker på mulighetene for å:

• Redusere bruken av og erstatte unødvendige plastprodukter
• Forbedre avfallshåndteringen, samt å øke gjenbruk og resirkulering
• Rydde og plukke plastavfall som har havnet på avveie i naturen

Den inneholder en delrapport fra hver idrett og en sjekkliste for hvordan idretten skal bli plastsmart. Delrapportene gir en oversikt over plastbruk i idretten, kilder til plast og forsøpling, samt en oversikt over avfallshåndtering. Alle punkter følges opp med tilhørende forslag for tiltak, og er derfor en praktisk veileder for den enkelte idrett. Sjekklisten er en liste for særforbund, lag og klubber som ønsker å starte reisen mot å bli plastsmart, den inkluderer inspirasjon hentet fra idretten selv.

NIF og WWF håper prosjektet bidrar til å redusere idrettens plastbruk, samt inspirere andre organisasjoner og aktører til å starte lignende prosjekter.

Se rapporten her

Hvert år havner millioner av tonn med plast i havet. Der utgjør den en stor trussel for alt liv i sjøen. Også plastsøppel som havner på bakken ender ofte opp i havet etter å ha blitt ført dit av vind og vær. Det er et paradoks at noe som er brukt for å kun brukes en gang, kan ligge i naturen i hundrevis av år. Til slutt blir plasten brutt ned i bittesmå biter (mikroplast). Slik havner det også i næringskjeden til dyr som lever i havet - og i fisk som vi spiser.

«Hvis alle som arrangerer Tine fotballskole bruker 1 plastbelagt pappkopp og 1 plastbelagt papptallerken hver dag per barn, og det er 70.000 barn og 14.000 instruktører som er med på fotballskolen hvert år, blir det 420.000 plastbelagte pappkopper og 420.000 plastbelagte papptallerkener bare fra fotballskolen i løpet av ett år.»

Plastsmart idrett – En kartlegging av plastbruk i norsk idrett, s.21

Å være plastsmart i idretten handler om å kun bruke plast som er nødvendig for at vi skal kunne utøve idretten vår. De fleste idretter ville hatt store problemer med å utøve idretten sin uten plast. Plast brukes blant annet til å lage treningstøy, fotballsko, ski, turnmatter, håndballer, seilbåter og hockeykøller.

Men, mye av plasten som brukes i idretten er unødvendig og skaper store mengder avfall. Store mengder engangsplast brukes på små og store idrettsarrangementer, til profilering, giveaways og ved salg av mat og drikke. På utendørs arrangementer innebærer dette også en risiko for at plasten kan havne på avveie. Slik plast bør kuttes ut, eller reduseres i størst mulig grad.