Nordlige regnskoger

Regnskog. Selve ordet gir assosiasjoner til tropevarme, mye nedbør og et enormt artsmangfold. Og de største forekomstene av regnskog finnes i tropiske strøk, i et belte på begge sider av ekvator. Men det finnes faktisk regnskog i andre deler av verden også, til og med i Norge. For det er ikke nødvendig med tropevarme for å ha regnskog, men derimot en jevn tilgang på fuktighet.

Norsk regnskog defineres som skogsområder der det kommer minst 1200 millimeter nedbør i året, samtidig som det er minst 200 dager med målbar nedbør. Dette er forhold som vi finner flere steder langs kysten i Sør- og Midt-Norge.

Mest kjent er kanskje de kystnære skogsområdene i Trøndelag og deler av Nordland, der vi finner regnskog som er dominert av gran. Denne naturtypen kalles boreal (=nordlig) regnskog.

På Vestlandet finnes tilsvarende skogområder dominert av furu eller lauvtrær, som vi også regner som regnskog. Denne naturtypen kalles boreonemoral regnskog. Felles for alle områdene, utenom et jevnt fuktig livsmiljø, er en mengde arter som har tilpasset seg dette spesielle lokalklimaet.

Den norske regnskogen har et høyt artsmangfold, særlig av lav og moser. Den vakre gullprikklaven (Pseudocyphellaria crocata) og den kritisk truede trønderlaven (Erioderma pedicellatum) er blant disse. Sistnevnte finnes bare på noen få lokaliteter i Norge, og den nærmeste forekomsten er i Newfoundland, Canada. Arten vokser på kvister av seintvoksende grantrær. Den fantes tidligere i Sverige, og ett av områdene levde i ble vernet. Imidlertid ble det hogd rundt verneområdet, og dette gjorde at fuktighetsforholdene inne i reservatet endret seg såpass mye at arten døde ut.

Gullprikklaven er sårbar på den norske rødlista for arter, og finnes hovedsakelig fra Fosen til Brønnøysund, der den oftest vokser på lauvtrær med rikere bark eller på grankvister.

I løpet av de siste 100 årene er så mye som 80 prosent av den norske regnskogen hogd. Dette gjelder særlig for den boreale regnskogen. Den er oppført som sårbar (VU) på norsk rødliste for naturtyper, og finnes i dag hovedsakelig i form av små fragmenter i utbredelsesområdet.

Hovedtrusselen mot skogtypen er flatehogst og veibygging, både av selve skogen og i tilliggende områder med andre skogstyper. For gjennom slike inngrep endres med en gang fuktighetsforholdene, som er avgjørende for de artene som trives der. Selv om det vokser opp ny skog i etterkant kan de lokalklimatiske forholdene ha endret seg så mye at de mest spesialiserte artene ikke kommer tilbake.

I tillegg til hogst kan en for stor hjorteviltbestand utgjøre et problem for artsmangfoldet i skogen. Elgen beiter ofte hardt på lauvtrærne selje, osp og rogn, som selv om de utgjør en mindre andel av trærne i denne skogen likevel er viktige for artsmangfoldet.

Den boreonemorale regnskogen er også truet på norsk rødliste for naturtyper. Den er mest utsatt for langtransportert forurensing (nitrogen), klimaendringer, og nedbygging. Det er derfor et klart behov for vern av mer av norsk regnskog.

Den norske regnskogen er verdt et besøk, og det finnes blant annet intakte rester av denne skogen i naturreservater, for eksempel:

• Øverengmoen naturreservat (boreal), Hemnes kommune
• Dølaelva naturreservat (boreal), Namsos kommune
• Nordelva naturreservat (boreal), Rissa og Bjugn kommuner
• Skogafjellet naturreservat (boreonemoral), Bømlo kommune
• Målandsdalen naturreservat (boreonemoral), Hjelmeland kommune
• Sørdalen naturreservat (boreonemoral), Bremanger kommune