Skog i Norge

Se for deg en skog. Hva ser du, hva hører du og hva lukter du? Det er tydelig at skogen er mer enn bare en samling med trær. Det er et fargespill av planter, det er fuglene som synger, insektene som summer, solstråler som reflekteres fra et lite skogstjern, og lukten av blomster og fuktig jord.

Skogbildet domineres av trærne, og i en naturlig skog vil det være både unge og gamle trær av ulike slag og størrelser. I tillegg vil det være mange døde og døende trær, med døde stammer som kan stå oppreist i flere tiår til flere hundreår, og liggende døde stammer som sakte, men sikkert forsvinner og går i ett med skogbunnen.

Den store variasjonen tilrettelegger for et mylder av liv. For skogen er mer enn sansene våre oppfatter. Under overflaten, nede i bakken og i dødt trevirke, er det et yrende liv og masse forskjellige arter av blant annet insekter, sopp og mikroorganismer, skogens små og flittige arbeidere.

I tillegg til å huse tusenvis av arter, er skogene viktige for oss gjennom at de sirkulerer og renser vann, renser luft, lagrer karbon og hindrer erosjon. Vi henter ressurser direkte fra skogen, som for eksempel mat, medisiner, ved og byggematerialer. Og ikke minst er skogen en gratisleverandør av opplevelser, rekreasjon og folkehelse. Det er mange ting vi kan takke skogene våre for, og som vi i hverdagen tar for gitt.

Skog er et komplekst og viktig økosystem som har brukt hundrevis av år på å utvikle seg. Og med store variasjoner her til lands når det gjelder værforhold, klima, jordtyper og landskap, har dette gitt opphav til et imponerende antall ulike skogtyper.

Her finnes alt fra edelløvskog med bøk og eik i sør til fjellbjørkskog i nord. Noen av skogområdene i Midt-Norge og på Vestlandet har et så stabilt fuktig klima og høyt antall regnværsdager at de gir livsgrunnlag for nordlige regnskoger!

Det er kanskje ikke rart at skogen er hjem til rundt 25.000 arter – nesten 60 prosent av alle arter påvist i Norge.

Dessverre er skog det økosystemet som det står dårligst til med i naturen vår. Om lag halvparten av de utrydningstruede artene i Norge trues av skogbruk.

Det er særlig effekter av flatehogst som er skadelig for artene. Ved flatehogst fjernes nesten alle trær på et område, mens kun noen få, og som oftest stusslige, stammer står igjen. Det aller meste av døde og døende trestammer fjernes også.

Deretter plantes arealet til med rekker på rekker av småplanter av samme treslag, som oftest gran. Dette resulterer i en monokultur, en treplantasje som er fattig på naturmangfold, og som er mindre robust overfor eksempelvis klimaendringer og ekstremvær.

Andre skogbrukstiltak som kan påvirke naturmangfoldet negativt, er gjødsling av skogen (som skjer med helikopter), markberedning (man flekker av det øverste laget av jorda med gravemaskin), plukkhogst (uttak av enkelttrær), treslagsskifte (skogbrukeren erstatter den naturlige miksen av trær i en skog med ett enkelt treslag), bygging av skogsbilveier, aktiv bekjempelse av skogbranner og bygging av skogsbilveier. I Norge finnes det over 100.000 km med skogsbilveier. Det tilsvarer 2,5 ganger rundt jordkloden!

Hvis man bare ser på trær som tømmer, har antallet trær tredoblet seg siden vi begynte med intensivt skogbruk og flatehogst på midten av 1900-tallet. Dette skyldes blant annet offentlig subsidiert skogplanting i stor skala, og naturlig gjengroing knyttet til endringer i utmarksbruken i kombinasjon med et varmere klima. Men skog er mer enn bare trær. Den er hjemmet til rundt 25 000 arter, med både unge og gamle trær av ulike slag og størrelser, men også stående, liggende døde trær. Skog er et komplekst økosystem som har brukt hundrevis av år på å utvikle seg. Definerer vi skog på denne måten, har vi mindre skog i Norge nå enn før.

En naturskog er skog som aldri har blitt flatehogd. I dag utgjør slike skoger bare 40 prosent av det produktive skogarealet i Norge. Resten er skoger som har blitt hogd, hovedsakelig flatehogd, og som i ulik grad kan ses på som treplantasjer.

Det kan plantes nye trær, men det kan ikke plantes en ny naturskog. Når en naturskog blir hogd, vokser den ikke tilbake. De siste 25 årene har en fjerdedel av naturskogene blitt borte, og på Østlandet har over halvparten av de eldste og mest uberørte barskogene blitt hogd. Det hogges i de gjenværende naturskogene for full maskin. Derfor er det viktig at vi beskytter dem gjennom vern, før det er for sent.

At det blir stadig færre skogområder som ikke er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, gjør også at det blir vanskeligere for folk flest å oppleve intakte og varierte skoger.

Mange har kanskje aldri besøkt en ekte naturskog, med sin variasjon i arter, mye dødt trevirke, samt trær i ulike størrelser, aldre og former. For å bedre situasjonen for de skoglevende artene, må det tas sterkere naturhensyn, både gjennom skogvern og gjennom strengere miljøhensyn i skogbruket.

Norsk skog fanger store mengder CO₂, særlig i gamle trær og jordsmonn. Her i nord lagrer skogen opptil 80 prosent av karbonet i bakken. Vi kan bruke trevirke i stedet for betong, stål eller fossilt brensel, som slipper ut mye CO₂. Men er denne effekten stor og rask nok til å veie opp for karbonutslippene fra hogsten? Det vet vi ikke ennå.

Hogst fører til karbonutslipp, særlig fordi så mye av trevirket går til kortlevde produkter som raskt frigir karbon. Ved hogst tar det tid før skogen vokser tilbake, og samtidig mister vi karbonopptaket fra den gamle skogen som er hogd. Skognæringen hevder at gjødsling øker karbonlagringen, men ut over volumøkning i tømmerstokkene er dette usikkert. Sikkert er det i hvert fall at naturmangfoldet skades. Å la naturskogen stå urørt, kan være den beste løsningen for både klimaet og artsmangfoldet.

Kun tre prosent av den produktive skogen vår antas å være eldre enn 160 år. Det skjer fortsatt hogst i gammel og lite hogstpåvirket skog. Skog som drives aktivt og flatehogges, rekker ikke å utvikle strukturer og størrelser som er viktig for mange arter som kun kan overleve i eldre og gammel skog.

Selv om granplantasjene blir stående til de er eldre enn 160 år, vil de ikke ha utviklet den samme variasjonen, kvaliteten eller mangfoldet som skog som har vært gammel over lang tid. Så det å miste våre siste gamle og lite hogstpåvirkede skoger, vil være katastrofalt for naturmangfoldet.

Vi ønsker oss også flere døde trær i skogen. Ja, det høres kanskje rart ut. Men over 6000 arter lever faktisk av døde trær. Derfor er døde trær så viktig for livet i skogen. Vi trenger døde trær i ulike størrelser, fra ulike treslag, og ulike nedbrytningsstadier – både stående og liggende. 

Skogvern er det viktigste virkemiddelet for å bevare unike skogtyper og leveområdene til arter som er helt avhengig av disse skogtypene.

For alle skogens arter er det nødvendig at det finnes skogområder som får utvikle seg fritt på naturens egne premisser. Vi trenger variasjon i skog og skogtyper for å forhindre at flere arter forsvinner fra vår natur.

Gjennom naturavtalen, et sett internasjonale mål som er fundert under FNs biomangfoldkonvensjon, har vi forpliktet oss til å bevare 30 prosent av et representativt utvalg av natur på land.

I 2016 vedtok Stortinget at 10 prosent av Norges skogareal skal vernes. Dette tallet var basert på et minimumsanslag fra forskere om hva som måtte til for å bevare et noenlunde representativt utvalg av norsk skogsnatur. Per i dag (2025) er drøyt 4 prosent av den produktive skogen vernet. Med dagens bevilgning til skogvern, vil det ta minst 30 år å nå målet om 10 prosent skogvern. Vern foregår i dag gjennom ordningen «Frivillig vern», der skogeiere selv – i samråd med sitt skogeierlag – tilbyr biologisk viktige skogarealer til vern mot en svært gunstig og skattefri erstatning.

Det er ingen mangel på skogeiere som vil verne skogen sin på denne måten, det er midlene til erstatning som begrenser skogvernet. Vernet går i sneglefart og det trengs mer midler til vern for å sikre at de siste unike skogene vi har igjen i Norge blir bevart.

Derfor jobber WWF Verdens naturfond med å øke den årlige bevilgningen til skogvern på statsbudsjettet til én milliard hvert år.

For å ta hensyn til naturmangfoldet i skogen, er det viktig å sikre en godt tilpasset, bærekraftig og ansvarlig skogsdrift.

WWF Verdens naturfond jobber med å redusere bruk og spredning av fremmede treslag og vi har deltatt i utviklingen av en ny norsk skogbruksstandard for bærekraftig skogbruk i Norge, basert på den internasjonale skogbruksstandarden til Forest Stewardship Council. Les mer om skogsertifisering her.

Selv om alle former for skogbruk har noen form for negative konsekvenser for naturen, betyr det ikke at WWF mener at det ikke skal drives skogbruk.

Vi er avhengige av trevirke til både bygningsmaterialer og mange andre formål. Men man må være ærlig på at skogbruk har konsekvenser for natur og klima, og at det derfor er viktig å sørge for at det skogbruket vi har tar hensyn både til livet i skogen og til skogens evne til å binde og lagre karbon. Og da er det viktig å bevare mest mulig naturskog.

Alle land har forpliktet seg til å fjerne, endre eller minimere bruken av virkemidler, inkludert subsidier, som kan ha negative konsekvenser for naturen. Dette har norske myndigheter i svært liten grad tatt tak i, og det bevilges årlig midler til for eksempel drift i bratt terreng, bygging av skogsbilveier og gjødsling av skog.

Subsidier til de to første tiltakene kan systematisk gå ut over skog som ikke er økonomisk drivverdige og som derfor har unngått omfattende hogst tidligere. Her kan det være store naturverdier.

Gjødsling av skog kan gi ekstra vekst for grantrærne de siste årene før den hogges, men er samtidig skadelig for artsmangfoldet, spesielt moser og lav, samtidig som det kan føre til forurensing gjennom avrenning og økte klimagassutslipp.

For å redde naturmangfoldet og sikre den naturlige karbonlagringen som skogen gir, har Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Sabima og WWF tidligere sendt ut felles skogkrav til politikerne.

Miljøorganisasjonene krever et langt sterkere miljøhensyn i skogen og en politikk på naturens premisser. Det vil si økt skogvernbudsjett, hogststopp i gammelskogen, strengere skoglov og meldeplikt på hogst.

Skogvernet går i sneglefart, mens hogstmaskinene går i racerfart og politikerne må få satt av nok penger til skogvern på statsbudsjettet før det ikke er mer skog igjen å verne.

Vi trenger en årlig norsk skogvernmilliard nå, og kutt i miljøfiendtlige skogbrukssubsidier, som med kirurgisk presisjon ødelegger nettopp de skogene det er aktuelt å verne.

Les brevet og kravene til politikerne fra miljøorganisasjonene her (PDF).

• Strenge miljøkrav i skogloven 
• Økt omfang av fleralderskogbruk (som erstatning for flatehogst) i Norge 
• 10 prosent skogvern innen 2033 
• At én milliard må bevilges til skogvern hvert år 
• At man unngår flatehogst i naturskog som aldri har vært flatehogd 
• Fjerning av miljøskadelige subsidier til skogsbilveier, hogst i bratt terreng, gjødsling, tettere planting og planting av fremmede treslag 
• Meldeplikt for hogst, for å øke befolkningens og kommunens innsyn i når og hvor hogst skjer 

WWF jobber for at ingen flere arter skal dø ut. For å få til det, må vi stanse raseringen av verdens skoger.

WWF jobber med skogprosjekter over hele verden. Alt fra å bevare gammelskogen i Norge, til støtte til urbefolkninger som bor i sårbare skogsområder rundt om i verden.