Norges oppfølging av naturavtalen

I 2024 la regjeringen frem en stortingsmelding som staker ut kursen for norsk naturpolitikk frem til 2030.

Stortingsmeldingen, også kjent som naturmeldingen, er regjeringens plan for oppfølging av den ambisiøse globale naturavtalen, som Norge var en pådriver for å få vedtatt i Montreal i 2022.

WWF hadde håp om en naturmelding som følger opp målene i FNs naturavtale – nemlig å stanse og reversere tapet av norsk natur, og gi oss mer natur, innen 2030. En naturmelding som tar naturkrisen på alvor. Slik ble det dessverre ikke.

– Dette er en plan for å slippe å gjøre noe. Det viser at regjeringen ikke har tenkt å bli målt på forpliktelsene Norge har skrevet under i naturavtalen. Dette er et stort svik, både mot naturen og det norske folk, sier Andaur.

WWF er enig i problembeskrivelsen i naturmeldingen, som slår fast at norsk natur sliter på mange områder, og at det trengs sterke grep, nå, for å snu utviklingen.

Desto mer overraskende er det da at naturmeldingen mangler handling. Det er ingen systemer, regler eller endringer for at alle som påvirker naturen, gjør det på en måte som sikrer at vi ikke fortsetter å miste stadig mer natur. Det mangler mål, tidsfrister, ansvarsfordeling og konkrete tiltak.

Regjeringen bryter med dette løftet om å gjøre natur til rammen rundt all politikk. Når regjeringen utsetter mange av fristene for oppnåelse av målene til 2050, tyder det at regjeringen tar verken naturavtalen eller naturkrisen på alvor.

– Heller enn å være den redningspakken naturen vår trenger, legger naturmeldingen opp til at vi skal fortsette å miste natur fram til 2050, bare litt saktere enn i dag, sier Andaur.

Gjennom naturavtalen har Norge forpliktet seg til å verne minst 30 prosent av sine arealer av land, hav og ferskvann innen 2030. Naturmeldingen legger opp til å skulle verne natur på land, men har ingen plan for vern av havet.

I dag har vi kun vernet rundt én prosent av naturen til havs.

Dette er spesielt alvorlig med tanke på at Norge har lederrollen i det globale havpanelet, og gjennom arbeidet der har vi forpliktet oss til å ha 100 prosent bærekraftig forvaltning av egne havområder innen 2025. Ett av de viktigste verktøyene for å få til dette er marint vern.

Når Norge i tillegg legger opp til leting etter mer olje og gass, og har åpnet et område på størrelse med Storbritannia for gruvedrift på havbunnen i sårbare områder som heller burde vært vernet, er Norges rolle som ansvarlig havnasjon ikke bare truet, men heller totalt fraværende.

– Jonas Gahr Støre svikter havet med denne meldingen og fortjener ikke lenger rollen som leder av havpanelet, sier Andaur.

Naturavtalen forplikter videre å stanse nedbygging av arealer som er viktige for naturmangfold innen 2030. I naturmeldingen har regjeringen imidlertid innført sin egen frist, 2050. De legger altså opp til at vi skal komme 20 år for sent i mål, lenge etter at resten av verden har gjort sitt.

Regjeringen hevder også at «den beste naturforvaltningen får vi når kommunene tar gode valg for naturen». Det er nettopp kommunenes forvaltning av vår felles natur som i stor grad er årsaken til at det er gjennomført 44.000 inngrep i norsk natur de siste fem årene, og at ingen har kontroll eller oversikt over bit-for-bit nedbyggingen.

– Regjeringene kan ikke skyve ansvaret for norsk arealforvaltning over på kommunene. Hvis vi skal få stanset den enorme bit-for-bit nedbyggingen som skjer i Norge, trenger vi statlige retningslinjer og nasjonale mål som faktisk sikrer at naturen beskyttes og kan forvaltes på en forsvarlig måte for oss alle, sier Andaur.

Uten nasjonale krav, vil naturen alltid tape. For kommunene blir det nærmest umulig å holde igjen nedbyggingen når nabokommunene kan gjøre som de vil.

Også når det kommer til naturrestaurering, kommer meldingen til kort. Stortinget vedtok i 2016 at 15 prosent av ødelagt natur skulle gjenopprettes innen 2025. Gjennom naturavtalen forpliktet regjeringen Norge til en fordobling av dette, altså at 30 prosent av ødelagt norsk natur skal restaureres, innen 2030.

Regjeringen har hverken noen nasjonal plan for hvordan dette skal gjøres, eller oversikt over hvilken natur som er ødelagt og hvor den ødelagte naturen befinner seg.

Sabima har tidligere estimert at det vil koste om lag 50 milliarder kroner å restaurere 15 prosent av naturen som er ødelagt. Restaurering av 30 prosent av den ødelagte naturen kan altså koste opp mot 100 milliarder.

I naturmeldingen har regjeringen bevilget 30 millioner kroner i friske midler til restaurering. Her trengs det med andre ord en langt mer omfattende innsats både politisk og økonomisk.

– At dere tør å legge frem et slikt makkverk av en naturmelding. Et stort svik, både mot naturen og det norske folk, sier Andaur.

Naturmeldingen ble behandlet på Stortinget i slutten av januar 2025. Det kom dessverre ikke inn noen endringer. Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk flertall med Fremskrittspartiet, slik meldingen ble lagt frem.