Det må koste å bygge ned natur

Hvert minutt mister vi 79 kvadratmeter norsk natur, og det finnes godkjente planer for å bygge ned ytterligere 2100 kvadratmeter.

Tap av natur er en risiko for norsk velferd og økonomi ifølge Naturrisikoutvalgets rapport. Nedbyggingen svekker naturens evne til å produsere livsnødvendige goder som ren luft, mat, rent vann, råvarer, vern mot flom og ras og naturlig karbonfangst og - lagring.

For å stanse naturtapet i Norge mener WWF det bør bli vanskeligere og dyrere å bygge ned natur. Vi foreslår et konkret tiltak som dirigerer utbygginger dit de gjør minst skade og som blir et effektivt virkemiddel for arealnøytralitet; at det innføres krav om naturavgift. Naturavgift kan også kalles naturkompensasjon eller utbyggerbidrag.

Dette er en ordning som følger prinsippet om at forurenser må betale, hvor utbygger må betale en kompensasjon til et fond som med faglig kompetanse sørger for restaurering av natur et annet sted.

Når kompensasjonen skal beregnes, bør man ta utgangspunkt i hva det vil koste å restaurere like mye natur av tilsvarende type et annet sted. For selv om naturens verdi ikke kan måles i penger, går det an å regne på hva det koster å lage mer av den.

Kravet om at utbygger må betale for restaurering av natur må gjelde både for kommersielle aktører, kommuner og statlige myndigheter.

Målet er at Norge – i tråd med naturavtalen – har mer natur i 2030 enn vi har i dag.

Naturkompensasjon, også kalt naturavgift eller arealavgift, er allerede foreslått i flere offentlige utredninger, som Naturens goder 2013, Grønn skattekommisjon 2015, Pandemiutredningen 2021 og Skatteutvalget 2022.

Les hele WWFs forslag om hvordan det bør bli vanskeligere og dyrere å bygge ned natur her (PDF).

Naturkompensasjon er nødvendig, for det kan ikke lenger være gratis å ødelegge natur. Men den skal ikke erstatte andre tiltak og mer demokratiske måter å forvalte naturen på. Naturkompensasjon er et tiltak som supplerer andre virkemidler i naturpolitikken.

WWF mener innsatsen for å begrense tapet av norsk natur bør følge disse prinsippene:

1. Hensyn til naturens egenverdi må være førende
2. Flere politikere må ta ansvar og ha mot til å si nei til nye utbygginger
3. Hvert inngrep som tillates må bli så lite som mulige
4. Hvis det tillates bygging, bør det prioriteres i områder som allerede utbygd og natur som bygges ned må kompenseres med restaurering av tilsvarende natur et annet sted.

Jo mer mangfoldig natur som er vanskelig å erstatte ved restaurering, jo dyrere vil det bli. Dette vil igjen motivere til å bygge på arealer som allerede er i bruk, såkalte grå arealer.

Stadig flere kommuner og bedrifter fatter vedtak om arealnøytralitet. Slik nøytralitet skal innebære at nye utbygginger i natur kompenseres ved at minst tilsvarende naturverdi restaureres et annet sted.

Naturkompensasjon er et nødvendig virkemiddel for å få arealnøytralitet til å fungere. WWFs forslag er å opprette en nasjonal ordning for hvordan slik kompensasjon kan utløses og kvalitetssikres.

FN har bestemt at 2021-2030 er verdens tiår for restaurering av økosystemer. For det er ikke lenger nok å bevare natur, vi må også restaurere natur.

Naturrestaurering er tiltak for å reparere og forbedre natur og økosystemer som er ødelagt eller forstyrret. Dette kan blant annet gjøres ved å:

• tette igjen grøfter i myr
• åpne bekker og elver som har vært lagt i rør eller kanaler, som styrker det naturlige flomvernet
• fjerne veier i skog og utmark
• vedlikeholde blomsterenger og slåttemark
• fjerne gamle kraftmaster eller veger i fjellet
• reetablere tareskoger i fjorder hvor de er blitt borte.

I desember 2022 ble verdens land enige om en ny global naturavtale i Montreal. Ambisjonen er at den skal bety like mye for naturmangfold og økosystemer som Parisavtalen gjør for klimaet.

Der Parisavtalen har lært beslutningstakere verden rundt at vi må holde temperaturøkningen under to grader, helst ned mot 1,5, har naturavtalen som mål å få stanset naturtapet, og gi oss mer natur innen 2030.

For at Norge skal nå målene i naturavtalen, må verktøykassa oppgraderes med nye og treffsikre politiske tiltak.

Naturkompensasjon betalt av utbyggere kan bidra til å finansiere restaurering av skadet norsk natur slik naturavtalen forplikter oss til.