Living Planet Report

– Rapporten føyer seg inn i rekken av dystre advarsler om at vi mister natur i et alarmerende tempo. Det kreves en massiv innsats om vi skal klare å stanse naturtapet før det er for sent, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

I over 50 år har forskere over hele verden fulgt med på bestander av pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisker. Siden det har verdens natur vært i kraftig tilbakegang, og naturmangfoldet har blitt fattigere.

Årets rapport baserer seg på overvåking av nesten 35.000 dyrebestander, fordelt på 5.495 ulike arter. En dyrebestand er en gruppe med dyr av samme art, som lever i et avgrenset område. For eksempel den norske elgbestanden eller Hitras hjortebestand.

Living Planet report 2024 viser at størrelsen på de overvåkede dyrebestandene har hatt en nedgang på hele 73 prosent i gjenomsnitt siden 1970.

Forskerne bak Living Planet Report 2024 understreker hvordan mange små endringer i naturen over tid fører til store konsekvenser, og hvordan det påvirker økosystemer, dyreliv og menneskelige samfunn.

De kommer med kraftige advarsler om hva som kan skje, hvis vi ikke bremser utviklingen og handler før vi når noen kritiske vippepunkter.

Noen av vippepunktene er vi nære ved å nå allerede.

Den anerkjente rapporten, som utgis av WWF hvert andre år, viser at dyrebestander stuper i et spesielt urovekkende tempo i de tropiske og mest artsrike regionene i verden.

Den aller største nedgangen finner vi i Latin-Amerika og Karibia. Her viser den dystre statistikken en gjennomsnittlig nedgang på 95 prosent.

Afrika følger etter med 76 prosent, før Asia og Stillehavet med 60 prosent. I Europa og Nord-Amerika var det store naturpåvirkninger allerede før 1970, noe som gir en mindre negativ trend i disse regionene. En nedgang på 34 og 39 prosent de siste 50 årene er likevel bekymringsfullt.

Globalt er det ferskvannsartene som har opplevd den største nedgangen, med 85 prosent.

Landlevende dyrebestander har hatt en nedgang på 69 prosent, mens dyrebestandene i havet har gått tilbake med 56 prosent.

Selv om Living Planet Report 2024 viser at halvparten av dyrebestandene som er overvåket øker eller forblir stabile, viser den også at bestandene som går ned, gjør det i en rasende fart.

Så mye har de overvåkede dyrebestandene minket i gjennomsnitt siden 1970:

Fra luften vi puster inn, maten vi spiser, vannet vi drikker og medisinene vi blir friske av, til materialene vi bygger husene våre av, energien vi produser, havet vi bader i og skogen vi kobler av i: Mennesker er avhengige av intakt natur og friske økosystemer for å overleve og for å leve gode liv.

Og i naturen henger alt sammen.

Ved å påvirke hverandre og omgivelsene, spiller alle arter en viktig rolle i økosystemene sine. Varierte og livskraftige dyrebestander er helt avgjørende for velfungerende og motstandsdyktige økosystemer.

Nedgangen i dyrebestander er en sterk advarsel om at de kan forsvinne for alltid, og dermed også en advarsel om at økosystemene de er en del av står i akutt fare for å miste sin motstandsdyktighet.

Living Planet Report 2024 viser at dyr og natur forsvinner i en alarmerende hastighet. Endringene skjer gradvis, men over tid kan de utløse store og alvorlige endringer i økosystemer over hele kloden.

Til slutt kan endringene bli så omfattende at de blir selvforsterkende og umulige å snu – de når et vippepunkt, eller rett og slett et «point of no return».

Jorda vår er i ferd med å nå flere farlige vippepunkter som vil få alvorlige konsekvenser for mennesker og natur over hele verden.

• Når bestander av dyr og planter svekkes og forsvinner, fungerer ikke lenger økosystemene som de skal, og mister motstandsdyktighet.
  

• Vippepunkter kan oppstå når trusler som tap av naturområder, overhøsting eller klimaendringer legger så hardt press på økosystemer at de ikke lenger klare å opprettholde seg selv, og står i fare for å endres for alltid.
  

• Når naturens økosystemer ødelegges, er de ikke lenger i stand til å tilby de livsviktige tjenestene vi alle er avhengige av, som for eksempel mat, rent vann og regulering av klima.

• Globale vippepunkter utgjør derfor svært alvorlige trusler mot menneskeheten og de fleste andre arter.

Living Planet Report 2024 viser at den viktigste årsaken til nedgangen i dyrebestandene er arealendringer.

Endringer i landskapet fører til ødeleggelse og tap av leveområder. Her er avskoging og annen ødeleggelse av naturområder til fordel for matproduksjon (spesielt kjøttproduksjon) den største driveren.

Andre viktige årsaker til nedgangen i dyrebestandene er overutnyttelse av natur og naturressurser, introduksjon av fremmede arter og sykdommer. I tillegg kommer klimaendringer (spesielt i Latin-Amerika og Karibia) og forurensing (spesielt i Nord-Amerika, Asia og Stillehavet).

Tap av dyr og natur truer vår overlevelse, men vi har fremdeles ikke nådd de kritiske vippepunktene. Det er fremdeles håp!

I denne filmen kan du lære mer om vippepunktene og hva vi må gjøre for å unngå dem:

Norsk natur bygges ned bit for bit, og det er arealendringer og ødeleggelse av leveområdene til artene som er hovedårsaken til naturtap også her i Norge.

I tillegg kommer negative effekter fra forurensing, fremmede arter, og jakt, fiske og høsting. På toppen av disse fire drivkreftene kommer klimaendringer.

Av de nesten 35.000 dyrebestandene som er overvåket, holder rundt 600 av dem helt eller delvis til i Norge. Her er noen eksempler:

Forskerne bak Living Planet Report 2024 understreker at de neste fem årene er avgjørende hvis vi skal snu nedgangen i dyrebestandene, stanse naturtapet og bremse klimaendringene, slik at vi kan unngå de globale vippepunktene. Da skal flere viktige mål i både Parisavtalen, naturavtalen og FNs bærekraftsmål være oppnådd. Med dagens kurs kommer vi ikke til å klare det.

Heldigvis er det ikke for sent! Naturen har en fantastisk evne til å reparere seg selv når vi gir den muligheten.

Vi har både avtalene og løsningene på plass for å nå de globale målene på natur, klima og bærekraftig utvikling innen 2030. Det som mangler, er vilje og handlingskraft som svarer til omfanget av krisen vi står i.

I Living Planet Report 2024 pekes det på fire områder der vi må legge ned innsatsen:

• Bare 16 prosent av verdens landområder og 8 prosent av verdens havområder er vernet i dag. I Norge er 17,7 prosent av landområdene vernet, men bare 5,3 av skogen, som er leveområde for rundt halvparten av våre truede arter. Norge er blant de dårligste landene i verden når det gjelder marint vern, med bare 1 prosent av havområdene vernet.
• FNs naturavtale har som mål at 30 prosent av alle land- og havområder skal vernes og at 30 prosent av ødelagt natur skal restaureres innen 2030. For å nå dette målet, må både Norge og andre land øke ambisjonene om vern betraktelig, og sørge for å gjennomføre på en måte som tar hensyn til menneskene som bor i områdene. Flere og mer effektive tiltak for å ta vare på naturmangfoldet utenfor vernede områder er også avgjørende.
• Flere dyrebestander har stabilisert seg eller økt på grunn av effektive vernetiltak. Naturvern er i tillegg et effektivt klimatiltak, og et viktig tiltak for å ruste oss mot klimaendringene.
  

• Måten vi produserer og bruker energi på, er hovedårsaken til klimaendringene. Vi trenger en rask omstilling vekk fra fossil energi for å halvere klimagassutslippene innen 2030, og holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader – i tråd med Parisavtalen.
• I løpet av de neste tre årene må vi tredoble bruken av fornybar energi, doble energieffektiviteten og modernisere energinettene over hele verden slik at de er rustet for en rask, grønn og rettferdig omstilling vekk fra fossil energi.
• Dette krever store investeringer innen fornybar energi og at det settes høye standarder for energieffektivisering. Vi må også fjerne subsidier til fossil energi, og få på plass et forbud mot å lete etter mer olje og gass.

• Måten vi produserer mat på er en hovedårsak til naturtap, og ødelegger muligheten vår til å fø jordas befolkning i fremtiden.
• Matproduksjon legger beslag på 40 prosent av verdens beboelige landareal, og er årsaken til rundt 90 prosent av avskoging – spesielt i tropiske og subtropiske områder. Matproduksjon står også bak 70 prosent av verdens vannforbruk, og er ansvarlig for mer enn 25 prosent av klimagassutslippene. I tillegg er 35 prosent av verdens fiskebestander overfisket.
• Vi må produsere maten vår på en mer bærekraftig måte for å sørge for at det er nok mat til alle, samtidig som vi tar vare på naturen. For å få til dette, må vi som har mulighet vri om kostholdet vårt og spise mer miljøvennlig, og vi må få på plass effektive tiltak for å redusere matsvinn. I tillegg må Norge og andre land vri subsidier slik at de støtter opp om mer natur- og klimavennlig matproduksjon.

• Over halvparten av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) er avhengig av naturen og tjenestene den gir oss.
• Likevel har vi et økonomisk system som ikke verdsetter natur, og fortsetter å finansiere prosjekter og aktiviteter som bidrar til natur- og klimakrisen vi står i.
• Vi må styre økonomien vår vekk fra forretningsmodeller og investeringer som er skadelige for naturen og fremtidige generasjoner, og mot et økonomisk system som bidrar til å nå de globale målene på natur, klima og bærekraftig utvikling.

Denne høsten samles verdens ledere for å diskutere hvordan vi sammen kan nå målene i naturavtalen og klimamålene i Parisavtalen innen 2030. Først på COP16 i Colombia i slutten av oktober, og deretter på COP29 i Aserbajdsjan i november.

Høstens samlinger er en kritisk mulighet for både Norge og resten av verdens land til å vise sterkt og modig lederskap, og trappe opp med mer ambisiøse og konkrete handlingsplaner for natur og klima. Når vi målene, er vi på god vei til å unngå de farlige vippepunktene.

Dessverre ser det ikke ut til at den norske regjeringen tar verken naturkrisen eller nordmenns engasjement for naturvern på alvor.

Nylig la de frem en naturmelding, som Norges svar på hvordan vi skal oppfylle forpliktelsene i FNs naturavtale. Den konkrete handlingen vi trenger, er helt utelatt. Sammen med det uansvarlige forslaget til statsbudsjett for neste år, viser den at regjeringen ignorerer alvoret og sender regningen til fremtidige generasjoner.

– Statsministerens løfter om at natur og klima skal være rammen rundt all politikk har gang på gang vist seg å være en bløff. Hvis vi skal stanse naturkrisen, trenger vi kraftige politiske grep og satsinger i milliardklassen, ikke tomme løfter. Når naturmeldingen skal behandles på Stortinget denne vinteren, har politikere en stor jobb å gjøre med å skjerpe Norges naturpolitikk, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Det kan være vanskelig å beholde tro og optimisme når utviklingen ser ut som den gjør. Derfor må vi ikke glemme at endringer vi mennesker har skapt, kan også vi mennesker stanse. Men vi har ingen tid å miste – muligheten er NÅ!

WWF jobber blant annet med

• å bekjempe klimaendringene ved å få ned klimagassutslippene
• å stanse overforbruk av jordens ressurser og begrense dagens naturødeleggelser
• å bevare leveområder i havet og på land for å stoppe masseutryddelsen av arter

Din støtte bidrar til at krypskyttere kan stoppes, at skoger kan vernes, at havet kan reddes fra plastforsøpling og at omstillingen til et bærekraftig samfunn kan gå raskere.

Bli med i kampen for en levende natur, du også!