Rovdyr i Norge

Alle de store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Men de har sin rettmessige plass i vår natur.

Rovdyrene bidrar til balanse i naturen, og har en viktig rolle på toppen av næringskjeden. Bestandene av byttedyr blir mer robuste når rovdyrene jakter på de syke og svake dyrene.

Rovdyrene motvirker også sykdomsutbrudd hos byttedyr, og bidrar til å hindre overbeiting. Ett eksempel på de store rovdyrenes viktige rolle, er at de bidrar til å holde rødrevbestanden under kontroll. Dette er blant annet viktig for fjellreven som fortrenges av rødreven mange steder.

Norge har gjennom nasjonale lover (naturmangfoldloven og Grunnloven) og internasjonale lover (Bernkonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold) forpliktet seg til å ha bærekraftige bestander av rovdyr.

Tidligere var de norske bestandene av rovdyr mye større enn de er i dag, men så begynte måltettet utryddelsen i 1845 som førte til at de fleste artene av store rovdyr var på randen av utryddelse. Etter at de er blitt fredet, har bestandene av de fire store rovdyrene, i tillegg til kongeørn, vokst i Norge.

Bestandene av ulv, gaupe, jerv og bjørn holdes imidlertid fortsatt nede på et så lavt nivå at de er truet av utryddelse. Dagens forvaltning og ulovlig jakt gir dem ingen mulighet til å ta seg opp til et levedyktig nivå.

Ettersom rovdyrene i praksis ble utryddet i Norge mot midten av forrige århundre, mangler vi i dag erfaring med å leve med rovdyr. Når rovdyrene øker i antall slik de har gjort de siste tiårene, skaper det utfordringer vi må takle som samfunn.

Det er mange som er redd for rovdyr. I områder med ulveflokker er det noen som er redde for å gå ute i skogen alene, eller som ikke vil sende barna sine alene på skoleveien. Denne frykten skal absolutt tas på alvor. Denne frykten skyldes imidlertid ikke reelle farer, men usikkerhet eller for lite kunnskap om rovdyr.

Ingen har blitt drept av ulv i Norge siden starten av 1800-tallet.

Frykt må behandles med kunnskap, vi mennesker må lære oss å leve i samspill med naturen, ikke i strid med den.

En av hovedårsakene til rovdyrkonflikten i Norge er tapet av beitedyr på utmarksbeite. WWF mener at næringer som bruker naturen, må bruke den på en måte som ikke truer ville arter.

Penger og innsats må gå til tiltak som stimulerer til nye løsninger og begrenser skade.

Tap av sau til rovvilt har blitt redusert med over 50 prosent de siste ti årene. Dette viser at tiltak som å skille rovdyr og beitedyr i tid og rom, samt gjerder, har fungert.

Det slippes rundt to millioner sauer på beite i Norge hvert år. Av disse forsvinner årlig rundt 100.000. I 2022 ble totalt 16.106 erstattet som tapt til rovvilt. Resten av tapet av sau skyldes blant annet ulykker, infeksjoner, sykdommer, parasitter, hunder og giftige planter.

I 2022 var det følgende tap av sau og lam erstattet som tapt til fredet rovvilt:

• Jerv: 6.603 (41 %)
• Gaupe: 4.113 (25,5 %)
• Kongeørn: 1.879 (11,7 %)
• Bjørn: 1.550 (9,6 %)
• Ulv: 685 (4,3 %)
• Uspesifisert rovdyr: 1.276 (7,9 %)

Av de fem rovviltartene i Norge, er det ulven som tar minst sau. Allikevel er det den som skaper de største overskriftene og vekker de sterkeste følelsene.

Gaupe og jerv har tradisjonelt vært største tapsårsak blant rovviltartene, men de senere årene er en like stor andel erstattet som tapt til kongeørn, selv om forskningsdata viser at kongeørn ikke er en stor skadeutøver, men som åtseleter er den ofte observert på kadavre.

Det er lite tap av tamrein til bjørn og ulv, som utgjør henholdsvis 1,5 og 0,6 prosent av tapene registrert til rovvilt.

I 2022 ble det erstattet følgende tap av tamrein til fredet rovvilt:

• Kongeørn: 8.118 (35,6 %)
• Jerv: 6.797 (29,8 %)
• Gaupe: 6.737 (29,5 %)
• Bjørn: 345 (1,5 %)
• Ulv: 127 (0,6 %)
• Ukjent: 677 (3 %)

Til sammen ble 22.801 tamrein erstattet som tapt til rovvilt i 2022.

Av de fire store rovdyrene er det først og fremst ulv som angriper hunder. Ulven er derfor et problem for dem som ønsker å drive med jakt med løshund.

De siste 20 årene er det registrert totalt 140 angrep på hund av ulv, men det reelle antallet er antagelig større, ettersom det er mange angrep som ikke meldes inn.

Det er først og fremst ulver som forsvarer reviret sitt som angriper hunder, hunden ses på som en konkurrent. Den beste forsikringen man har mot ulveangrep på hund, er å holde hunden i bånd når man beveger seg i kjent ulverevir.

Når en ulveflokk etablerer seg i et område, vil den lokale elgstammen naturlig nok bli mindre, ettersom ulvenes kosthold består av 90 prosent elg.

Denne reduksjonen i elgstammen er imidlertid veldig lokal, og kan for eksempel ikke merkes på kommunenivå. Det innebærer imidlertid at enkelte grunneiere vil oppleve reduserte inntekter som følge av elgjakt.

Det blir ofte færre tilreisende jegere som er villige til å leie terreng i et område med etablert ulveflokk, ettersom mange ikke vil slippe jakthundene sine løse i slikt terreng. Dette kan også medføre tapte inntekter for enkelte grunneiere.

• Alle rovdyrene i Norge skal ha livskraftige bestander som er i tråd med mål 4 i naturavtalen.
  
• Å forebygge tap og redusere konflikt er viktig og må gjøres systematisk i alle områdene der det finnes rovdyr.
• Felling av rovdyr (skadefelling og lisensjakt) skal være absolutt siste utvei, og ikke være etablert som utbredt forvaltningspraksis.

• Vis at det stille flertallet i Norge liker at det er rovdyr i norsk natur. Gjør din stemme hørt!
• Si fra til dine lokal-, fylkes- og Stortingspolitikere om at du vil ha rovdyr i norsk natur.
• Kunnskap om rovdyr er viktig for å motvirke frykt. Snakk om rovdyr med venner og familie og del det du kan om rovdyrene!
• Bli fadder i WWF.