Truede arter i Norge

Fra dyphavet til høyfjellet, via kulturlandskap, vassdrag, skog, myr og vidde. I Norge har vi et spektakulært og variert landskap som vi deler med titusenvis av arter. Alle er tilpasset sitt unike levemiljø på det mest fantastiske vis.

Velfungerende økosystemer er avhengige av et mangfold av arter. Det er kanskje fort gjort å tenke «er det så farlig om en insekt-art blir borte»? Men alle arter har en verdi. Ved å spille på lag med andre arter og påvirke omgivelsene sine, er hver eneste art viktig for sitt økosystem. Derfor kan tapet av én art skape store ringvirkninger.

Vi har ingen arter å miste!

Norsk rødliste for arter er en oversikt over de truede artene i Norge. Den utarbeides av Artsdatabanken.

Av de nesten 47.000 påviste artene i Norge, ble rundt halvparten av dem vurdert i arbeidet med den siste utgave av rødlista i 2021. Resultatet er ikke særlig oppløftende:

2.752 arter av dyr, planter, sopp og insekter har status som sårbar, sterkt truet eller kritisk truet.

Det utgjør 12 prosent av de vurderte artene. Rødlista inkluderer også arter vurdert som nær truet og arter der vi ikke har nok data til å kunne avgjøre om de er truet eller ikke. Til sammen er 4.957 arter (21 prosent av de vurderte artene) på rødlista.

Det betyr at mer enn én av fem norske arter i ulik grad står i fare for å dø ut.

Rødlista oppdateres med fem års mellomrom, og vurderingen av hver enkelt art baseres på kriterier fra den internasjonale rødlista, som utarbeides av IUCN (International Union for Conservation of Nature and Natural Resources). Ny norsk rødliste for arter kommer i 2027.

Rødlista er et viktig verktøy som viser hvilke arter som står i fare, og trenger ekstra tiltak for å komme tilbake til et livskraftig nivå. Dette må være et mål for alle politikere og naturforvaltere.

Men foreløpig går trenden feil vei. Ikke bare i Norge, men også globalt. Arter og natur forsvinner i et raskere tempo enn noen gang. Nedgangen er så dramatisk at det er erklært naturkrise. Den globale naturavtalen, som de fleste land i verden har blitt enige om, har som mål å stanse og reversere tap av natur, og gi oss mer natur innen 2030.

Alle våre fire store rovdyr – ulv, brunbjørn, jerv og gaupe – er oppført på rødlista, enten som sterkt truet eller kritisk truet (ulv). Disse hører hjemme i den norske naturen, og som arter på toppen av næringskjeden, spiller de en nøkkelrolle i å opprettholde balansen i økosystemet.

De store rovdyrene var i praksis utryddet i Norge ved midten av forrige århundre. Nå er alle artene fredet, men bestandene holdes på et så lavt nivå at de ikke får mulighet til å ta seg opp og på sikt bli levedyktige igjen. Dermed er det Norges rovdyrpolitikk som utgjør hovedtrusselen mot de store rovdyrene. Ulovlig jakt og innavl er også trusler.

Ved siste telling ble det anslått at det kun lever 70-80 ulver, 178 brunbjørner, 291-456 jerver og 383-540 gauper i Norge.

De store rovdyrene er ikke de eneste pattedyrartene våre som står i fare. Av de 71 vurderte artene for Fastlands-Norge og norske havområder, er 27 av dem på rødlista. Det utgjør 38 prosent.

Trusler mot de truede pattedyrartene er jakt, forurensing, miljøgifter, klimaendringer og arealendringer som jordbruk, skogbruk og utbygging. Andre utfordringer er påkjørsler, drukning i fiskeredskap og kollisjon med vindkraftanlegg (flaggermus). I tillegg kan disse artene påvirkes av endringer i økosystemene, som reduserte bestander av byttedyr og konkurranse med andre arter.

Uten insektene, ville økosystemene kollapset. Insektene spiller mange ulike roller, blant annet som mat for mange andre arter, som nedbrytere og som pollinatorer.

Vi ser en nedgang i insektbestandene over hele verden – også i Norge. Her viser insektovervåkingen at mengden insekter har minket med hele 14 prosent i gjennomsnitt hvert år siden overvåkningen startet i 2020.

20 prosent av insektartene våre er nå oppført på rødlista. Spesielt de pollinerende insektene sliter. Over 30 prosent av bie- og humleartene er på rødlista.

Hovedårsaken til at mange pollinerende arter står på rødlista er arealendringer, som fører til tap av leveområder. Utbygging, oppdyrking, grøfting, skogdrift og opphør av slått og beite er eksempler. Vedhogst av trær som er spesielt viktige for insekter (gamle, hule og brannskadde trær) og klimaendringer er andre negative påvirkninger.

Flere fiske- og krepsdyrarter i Norge, i både ferskvann og i saltvann, er truet.

Årsakene er ulike fra art til art, men eksempler er overfiske, utbygging i strandsonen, mudring, petroleumsvirksomhet, overgjødsling, klimaendringer, fremmedarter, taretråling, akvakulturanlegg, naturinngrep i vassdrag og rømt oppdrettslaks. Gruvedrift på havbunnen nevnes også som en potensiell fremtidig faktor som kan forverre situasjonen for flere av artene.

Åtte prosent av de vurderte saltvannsfiskene og 9 prosent av ferskvannsfiskene er rødlistet. Det samme er 11 prosent av krepsdyrene.

Det er ikke bare dyrene som sliter.

Karplanter omfatter alle planter unntatt moser og grønnalger. 35 prosent av artene på fastlandet og 37 prosent av artene på Svalbard er på rødlista.

Klimaendringer, naturinngrep og nedbygging, og endringer i naturtyper som skog, myr og annen våtmark, ferskvann og kulturlandkskap, er i stor grad årsak til reduksjonen og rødlistingen av karplanter på Fastlands-Norge.

Det blir stadig mindre måkeskrik og fuglekvitter i Norge. Hele 40 prosent av de vurderte fugleartene på fastlandet er på rødlista, og det samme gjelder for 56 prosent av fugleartene på Svalbard.

Artene som sliter aller mest er sjøfugler, fugler knyttet til jordbrukslandskap og ande- og vadefugler knyttet til fjellet. Arter som fanger insekter i luften er også i nedgang.

Arealendringer oppgis som den største årsaken til tilbakegangen for mange fuglearter i Norge. Overgangen til et mer intensivt jordbruk, intensiv skogdrift med flatehogst og planting, og igjenfylling og oppdemming av våtmarker og vassdrag skaper spesielt store utfordringer.

I tillegg møter mange fugler på utfordringer som støy og andre forstyrrelser fra mennesker i hekketiden, klimaendringer, fremmede arter, konkurranse med fiskerier om mattilgang og drukning i fiskeredskaper.

Soppriket omfatter en svært stor artsrikdom i Norge, med rundt 5000 arter av storsopper og et ukjent antall mikrosopper. Av de vurderte storsoppartene, haver 28 prosent på rødlista.

Mange av de rødlistede jordboende soppartene er avhengig av rødlistede naturtyper (som semi-naturlig eng, sanddynemark, kalkbarskog og kalklindeskog) mens rødlistede vedsopper trenger gamle, hule trær og/eller gammelskog med mye død ved. De fleste av de rødlistede soppartene er dermed truet fordi leveområdene deres er truet.

Det er mange flere artsgrupper på rødlista, som for eksempel amfibier, moser og bløtdyr. Lær mer om de truede artene ved å besøke Artsdatabankens nettsider.

Et mangfold av arter skaper friske og robuste økosystemer, som er i stand til å gi oss mat, vann, ren luft, medisiner, energi, byggematerialer, et stabilt klima og gode naturopplevelser – som er viktig for både vår fysiske og psykiske helse. Om vi lar mer natur bli ødelagt og gå tapt, går det utover artene som lever der, og til slutt vil det gå utover vårt eget livsgrunnlag.

Det at vi mennesker forandrer og ødelegger naturområder, er hovedtrusselen mot de truede artene både her i Norge og i resten av verden. I tillegg kommer negative effekter fra overhøsting, forurensing, fremmede arter og klimaendringer.

Hovedtrusselen mot naturmangfoldet i Norge er ulike former for arealendringer. Det vil si menneskelige aktiviteter som gjør at artene får mindre og færre leveområder eller dårligere livsforhold i leveområdene sine.

Dagens intensive skogbruk påvirker mange av de truede artene i Norge negativt, og det samme gjør andre naturinngrep som for eksempel bygging av veier, hyttefelt, næringsparker og energianlegg. Dette viser viktigheten av å stanse bit for bit-nedbyggingen av norsk natur, og å følge opp målet i naturavtalen om 30 prosent representativt vern av naturområder, både på land og til havs.

For artene som er avhengig av kulturlandskap som slåtteenger og kystlyngheier, er manglende skjøtsel en utfordring. Disse landskapene har vært preget av menneskelig aktivitet i hundrevis av år gjennom beite, slått og brenning – som det blir stadig mindre av. For eksempel er flere fuglearter avhengige av det åpne landskapet i kystlyngheiene i hekkeperioden.

Overhøsting, altså at mennesker jakter, fisker eller sanker mer av en art enn det som er bærekraftig, er en hovedårsak til at mange av de norske artene har havnet på rødlista.

Skuddpremier på store rovdyr førte nærmest til utryddelse av brunbjørn, ulv, gaupe og jerv i Norge på 1800-tallet. Fredningen av disse artene på 1970-tallet reddet dem så vidt. Men skadefelling, lisensfelling og til og med vanlig kvotejakt (på gaupe) pågår fortsatt, og sørger for at alle de store rovdyrene fremdeles er sterkt eller kritisk truet.

Overfiske har også vært en trussel mot mange norske arter opp gjennom historien. Også i dag er overfiske en utfordring, og flere truede arter ender opp som bifangst eller må konkurrere med fiskeriene om mattilgang. Fiskemetoder som bunntråling truer flere arter på havbunnen, som for eksempel koraller.

Heldigvis finnes det også gode eksempler på at trenden kan snus. Fjellrev var nesten utryddet i Norge på 1920-tallet, på grunn av jakt. I 1930 ble arten fredet. Målrettede tiltak som oppdrett i fangenskap og utsetting, støttefôring og jakt på rødrev i leveområdene har ført til økning i bestanden.

Slik bør alle rødlistede arter behandles for å få dem opp til livskraftig nivå igjen.

Forurensing som kjemikalieutslipp og plastforsøpling utgjør en trussel for flere truede arter.

Et eksempel er den store tilførselen av nitrogen fra landbruk og kloakk som forurenser Oslofjorden. Sammen med andre faktorer som utbygging og overfiske, har forurensingen ført til at en av våre mest artsrike fjorder historisk sett, nå er i svært dårlig økologisk stand. WWF jobber politisk for å få på plass de nødvendige tiltakene for å redde dette verdifulle leveområdet, som er hjemmet til flere truede arter som storskate, pigghå, dvergålegras og makrellterne.

Ved hjelp av mennesker kan arter komme seg til nye leveområder der de ikke hører hjemme naturlig. Dette skjer for eksempel ved planting av fremmede treslag eller ved utsetting av fremmede dyrearter i naturen, men det kan også skje ved uhell, for eksempel når fremmede arter spres via ballast på skip eller som «hagerømlinger».

Fremmede arter kan gjøre skade på naturen i sitt nye leveområde, fordi de kan fortrenge og utkonkurrere hjemmehørende arter, endre leveområder, bære parasitter og sykdommer eller krysse seg med hjemmehørende arter.

Eksempler på fremmede arter i Norge er stillehavsøsters, havnespy, brunsnegle, parkslirekne, lupin, sitkagran og kanadagullris.

For å ta bedre vare på de norske artene som trues av fremmede arter, må vi få på plass tiltak som forhindrer at arter blir flyttet til nye områder, som planting av fremmede treslag for hogst, og effektiv bekjempelse på de stedene der fremmede arter er i ferd med å bli etablert.

Antall arter som påvirkes negativt av klimaendringer i Norge er nesten tredoblet fra 2015 til 2021, fra 87 arter til 211 arter. Kunnskapsmangel, og det faktum at vi ennå ikke har sett alle konsekvensene av klimaendringene, gjør at dette tallet trolig vil stige enda mer fremover.

Arter som lever i fjellet virker å være ekstra utsatt. Et endret klima påvirker for eksempel livsmiljøene til planter som den sårbare issoleien, som er avhengige av snødekke mye av året.

Med klimaendringene har tregrensen i Norge krøpet oppover. Dermed minker den kritisk truede fjellrevens leveområder, mens rødrevens øker. Rødreven er en direkte konkurrent til fjellreven, og med sin større og tyngre kropp fordriver den lett sin mindre slektning fra gode områder.

Klimaendringer kan også påvirke mattilgangen til mange dyrearter, og vi vet at arter som lever i havet, som fisker, sjøpattedyr og sjøfugler, er utsatte. Også arter som er avhengige av havis vil få stadig større utfordringer, i takt med at klimaendringene får mer alvorlige konsekvenser. For eksempel vil mindre havis i Arktis få stor innvirkning på isbjørnenes overlevelse, hvis vi ikke klarer å kutte klimagassutslippene i tide.

Klimaendringer kommer gjerne på toppen av andre negative effekter, slik at klimaendringene kan være dråpen som får begeret til å renne over for arter som lever på marginalene.

I 2023 inviterte Naturfotokanalen til en viktig samtale om truslene mot naturen og hva vi kan gjøre for å redde den. Generalsekretær i WWF Verdens naturfond Karoline Andaur deltok.

Det er mulig å få de truede artene i Norge tilbake til livskraftig nivå. Vi kan stanse bit for bit-nedbyggingen av naturen og få bukt med både overhøsting, forurensing, fremmede arter og klimaendringer – bare det er nok vilje og engasjement!

WWF jobber blant annet for

• 30 prosent representativt vern innen 2030 av alle landområder og havområder i tråd med den globale naturavtalen, inkludert minimum 10 prosent vern av den produktive skogen
• en kraftig økning i antall prioriterte arter og utvalgte naturtyper, i tråd med faglige anbefalinger og politiske vedtak, slik at flere truede arter får bedre beskyttelse
• levedyktige bestander av de store rovdyrene
• en miljøkvalitetsnorm (regler som angir tiltaksgrenser for menneskelig påvirkning) for høstbare arter og for alle økosystemer – for å kunne overvåke endringer og sette i verk tiltak for å snu negative trender
• restaurering av minst 30 prosent av ødelagt og forringet natur i Norge, i tråd med den globale naturavtalen og tidligere politiske vedtak
• bedre forvaltning av havområdene våre, inkludert et moratorium (midlertidig forbud) mot gruvedrift på havbunnen, ingen oljeleting eller annen aktivitet i særlig verdifulle og sårbare områder (SVOer) og en sterk global plastavtale
• en større innsats for å bekjempe fremmede arter
• å få ned klimagassutslippene og bremse klimaendringene

• Stem på et parti som prioriterer klima, natur og artsvern, og påvirk politikken innenfra hvis du er politisk aktiv.
• Engasjer deg for å ta vare på arter som finnes der du bor dersom leveområdene deres trues, for eksempel gjennom miljøorganisasjoner eller andre lokale foreninger.
• Ta hensyn til truede dyr og natur, for eksempel ved å holde hunden i bånd i hekketiden, velge sjømat med grønt lys i WWFs sjømatguide og passe på at plastsøppel ikke havner på avveie.
• Legg til rette for at truede insekter, fugler og piggsvin trives ved å gjøre hagen eller balkongen din villere.
• Meld fra til politiet om du blir vitne til eller får høre om naturkriminalitet som ulovlig jakt og sanking.
• Bli naturfadder og støtt WWFs arbeid for en levende natur!