Truede arter i verden

Naturmangfoldet på jorda er helt utrolig! Fra bitte små plankton i havet til majestetiske elefanter på savannen – hver og en art har sin unike rolle i naturens finstemte orkester.

I dag er det 2,16 millioner arter som er kjent for vitenskapen, ifølge IUNC (Verdens naturvernunion). Det inkluderer 1,05 millioner insekter, over 11.000 fugler, over 11.000 reptiler og 6000 pattedyr.

Vi mennesker er helt avhengige av dette mangfoldet av arter for å overleve.

Et mangfold av arter skaper friske og robuste økosystemer, som er i stand til å gi oss mat, vann, ren luft, medisiner, energi, byggematerialer, et stabilt klima og gode naturopplevelser – som er viktig for både vår fysiske og psykiske helse.

Om vi lar mer natur bli ødelagt og flere arter gå tapt, vil det til slutt gå utover vårt eget livsgrunnlag.

Ifølge den globale rødlista er mer enn 46.000 av verdens arter truet av utryddelse. Dette høres kanskje ikke så mye ut, gitt at vi kjenner til over to millioner arter totalt. Men det er kun 120.000 av de kjente artene som i det hele tatt har blitt vurdert. Det reelle tallet er derfor mye høyere.

Det internasjonale naturpanelet (IPBES) lanserte i 2019 en omfattende rapport over tilstanden til verdens naturmangfold. De anslo at det er om lag én million arter som er truet av utryddelse, gitt at det er finnes fire millioner arter i verden – altså at én fjerdedel av alle arter er truet.

Alle arter er tilpasset sitt unike levemiljø på det mest fantastiske vis. Ved å spille på lag med andre arter og påvirke omgivelsene sine, er hver eneste art verdifull og viktig for sitt økosystem. Derfor kan tapet av én art skape store ringvirkninger.

Vi har ingen arter å miste!

Stadig flere arter trues av menneskelig aktivitet. Dette er de største truslene mot artsmangfoldet:

• Arealendringer/tap av leveområder (på grunn av landbruk, skogbruk og utbygging).

• Overhøsting (jakt, sanking, fiskeri og ulovlig handel).

• Klimaendringer (som gjerne kommer på toppen av andre trusselfaktorer).

• Forurensing (som kjemikalieutslipp, luftforurensing og plastforsøpling).

• Fremmede arter (som forflytter seg til nye områder på grunn av menneskelig aktivitet).

Arealendringer er den aller største årsaken til tap av naturmangfold, både i Norge og i resten av verden. Rundt tre fjerdedeler av verdens landområder er nå endret på grunn av menneskelig aktivitet som landbruk, skogbruk, utbygging og byspredning. Det har rett og slett blitt mye mindre plass å bo på for ville dyr og planter.

Leveområdene som er igjen blir stadig mindre, men også mer oppstykket. Det gjør at arter får problemer med å forflytte seg mellom ulike naturområder.

Mangel på egnede leveområder tilspisser konkurransen mellom arter, og skaper også konflikt mellom ville dyr og mennesker – for eksempel når rovdyr (som løver og ulver) spiser beitedyr, eller når elefanter tramper ned eller spiser opp avlinger.

Slike konflikter fører ofte til felling av dyrene. Ifølge rapporten «A future for all – the need for human-wildlife coexistence» fra WWF og FNs miljøprogram (UNEP), blir 75 prosent av verdens bestander av ville kattedyr, i tillegg til mange andre ikoniske arter som isbjørn og elefanter, påvirket av konfliktrelaterte fellinger.

Disse konfliktene har også svært negative konsekvenser for mange mennesker, og spesielt fattige rammes hardt når avlinger og beitedyr trues.

Rapporten slår fast at det ikke er mulig å komme alle konflikter helt til livs, men at det finnes løsninger som kan begrense dem og gi lokalsamfunn og ville dyr muligheten til å leve side om side.

Det aller viktigste vi kan gjøre er likevel å bevare de ville dyrenes naturlige leveområder, slik at de slipper å komme så tett på mennesker.

Overhøsting har ført til utryddelse av arter helt siden de første menneskene oppstod. Det skjedde for eksempel med mammutene, og det er nå i ferd med å skje med neshorn, tigere, orkideer og mange andre arter.

I dag bidrar ulovlig jakt og handel til at truede arter forsvinner rekordraskt over hele verden. Etterspørselen etter dyredeler som suvenirer, pyntegjenstander, tradisjonell medisin, klær og mat, eller ville dyr som kjæledyr og turistattraksjoner, gir grobunn for organisert kriminalitet i milliardklassen.

Også måten vi forvalter de ville dyrebestandene på, helt lovlig, utgjør en trussel for mange arter. For eksempel er 35 prosent av verdens fiskebestander overfisket, ifølge Living Planet Report 2024.

Klimaendringene påvirker blant annet nedbør og årstidenes vekslinger. Det blir varmere vann, mindre is og snø, mer tørke og ekstremvær, surt hav og nye sykdommer.

Klimaendringene får rett og slett hele naturen til å forandre seg. Det får store konsekvenser for mange sårbare arter, som gjennom tusenvis av år har tilpasset seg den naturen de lever i. Og jo fortere endringene kommer, desto vanskeligere blir det for dem å overleve.

2024 ble det første året der den globale oppvarmingen oversteg 1,5 grader. Noen arter sliter ekstra mye med å tilpasse seg et varmere klima, særlig arktiske arter (som isbjørn og villrein) og arter som lever i høyden (som fjellvalmue og issoleie).

Å forhindre de stadig mer alvorlige konsekvensene av klimaendringene, er kun mulig hvis verdens land forholder seg til Parisavtalen og får ned klimagassutslippene.

Forurensing som kjemikalieutslipp, luftforurensing og plastforsøpling utgjør en trussel for mange sårbare arter. For eksempel tar plastforsøpling livet av mange truede havdyr og sjøfugler over hele verden. WWF jobber derfor med å få på plass en global plastavtale for å stanse plastkrisen.

Et eksempel fra Norge er den store tilførselen av nitrogen fra landbruk og kloakk som forurenser Oslofjorden. Sammen med andre faktorer som utbygging og overfiske, har forurensingen ført til at en av våre mest artsrike fjorder historisk sett, nå er i svært dårlig økologisk stand. WWF jobber politisk for å få på plass de nødvendige tiltakene for å redde dette verdifulle leveområdet, som er hjemmet til flere truede arter som storskate, pigghå, dvergålegras og makrellterne.

Ved hjelp av mennesker kan arter komme seg til nye leveområder der de ikke hører hjemme naturlig. Dette skjer for eksempel ved planting av fremmede treslag eller ved utsetting av fremmede dyrearter i naturen, men det kan også skje ved uhell, for eksempel når fremmede arter spres via ballast på skip eller som «hagerømlinger».

Fremmede arter konkurrerer med hjemmehørende arter, og kan i verste fall utkonkurrere dem. Det er mange eksempler på det – som kaniner i Australia, stillehavøsters og brunsnegler i Norge og lupiner på Island.

Denne utfordringen krever tiltak som forhindrer at arter blir flyttet til nye områder, og effektiv bekjempelse på de stedene der fremmede arter er i ferd med å bli etablert.

Det kan være lett å miste motet når man leser om hvor dårlig det står til med mange av verdens arter, og alt det som truer dem. Men vi har svært mange eksempler på at arter og artsgrupper har økt i antall igjen etter at ulike bevaringstiltak ble satt i verk. Vi har blant annet sett en svært god utvikling hos brunpelikanen i Nord-Amerika, ulven i Europa og kjempeskilpadden på Galapagos. Knølhval, rød kjempekenguru og iberisk gaupe er andre eksempler på arter som har vært truet, og som nå er i fremgang.

Vi må derfor fortsette å engasjere oss for å bevare verdens arter og natur!

WWF er med på å finansiere flere konkrete prosjekter for artsbevaring i verden – for eksempel Tigers Alive Initiative, International Gorilla Conservation Programme og bevaring av jaguarer i Sør-Amerika.

WWF jobber også mye med den globale naturavtalen, der vi nå forsøker å få Norge til å oppfylle sine forpliktelser i tråd med avtalen. Vi jobber også for å få på plass en rettferdig finansieringsmekanisme, slik at land som har et rikt biologisk mangfold, men manglende ressurser, får mulighet til å ivareta naturen.

I tillegg jobber WWF blant annet for å

• stanse nedbyggingen av natur
• bekjempe klimaendringene ved å få ned klimagassutslippene
• stanse plastforsøplingen, blant annet ved å få på plass en sterk global plastavtale
• påvirke lovverk, styrke internasjonalt samarbeid og stanse etterspørselen etter dyredeler for å forhindre ulovlig jakt og handel med truede arter
• bevare leveområder i havet og på land, blant annet ved å verne 30 prosent av alle land- og havområder i tråd med naturavtalen

• Stem på et parti som prioriterer klima, natur og artsvern, og påvirk politikken innenfra hvis du er politisk aktiv.
• På reise? Støtt opp om naturvennlig turisme og sjekk at du ikke kjøper suvenirer som inneholder deler fra truede dyr, som ben og skinn. Vær obs når du møter på turistattraksjoner som involverer ville dyr i fangenskap – som tigere, elefanter og aper.
• Ved å redusere forbruket og spise bærekraftig, kan du bidra til å legge mindre press på leveområdene til truede arter, og samtidig være med på å redusere klimaendringene som truer arter over hele verden.
• Støtt WWFs arbeid for en levende natur - bli fadder!