Arealendringer – den største trusselen mot naturmangfold

Arealendringer og nedbygging av natur er den aller største trusselen mot arter og natur lokalt, nasjonalt og globalt.

En av hovedårsakene, er at det blir stadig flere mennesker på jorda – noe som legger et stort press på jordens ressurser. Vi rydder unna skoger, sumpområder, sletter, innsjøer og andre naturområder for å gi plass til matproduksjon, jordbruk, skogbruk, boliger, veier, rørledninger, industri og lignende.

Omtrent halvparten av verdens opprinnelige skoger har allerede forsvunnet, og de resterende fjernes fortsatt i et tempo som er ti ganger høyere enn det som er mulig for gjenvekst. Ettersom minst halvparten av verdens arter lever i tropiske skoger, er dette dramatisk for mangfoldet av dyr og planter.

Om ikke verdens land går sammen for å opprette vernede land- og havområder, vil viktige leveområder fortsette å gå tapt.

Derfor er menneskeskapte arealendringer den største trusselen mot naturmangfold over hele verden.

Vi nordmenn er veldig glade i og stolte av naturen vår. Ideen om endeløs villmark som strekker seg så langt øyet kan se, stikker dypt. Når man flyr over Norge, kan det også se ut som at det står veldig bra til med naturen vår – det er mye grønt og mye fjell. Men situasjonen er ikke så rosenrød som den ser ut til å være.

I Norge utgjorde villmarkspregede områder ca. 50 prosent av Norges areal i 1900, mens de i 2018 kun utgjorde snaue 12 prosent. En motorvei her, et hyttefelt der, en skog som blir gjort om til parkeringsplass, et vindkraftverk i et landskap som før var uten inngrep. Alle disse endringene forringer naturen vår bit for bit. Dette er bekymringsfullt, fordi det betyr at det er mindre plass til planter og dyr, både til de vanlige artene og truede arter.

Visste du at nesten halvparten av alle artene som er truet i Norge holder til i skogen? Og at de er truet på grunn av måten vi driver skogbruk på?

Det kan kanskje virke rart, fordi det er mye skog i Norge. Men dagens intensive skogbruk, med flatehogster og granplantasjer, gjør skogen ulevelig for veldig mange arter som er avhengige av gammel naturskog med gamle og døde trær for å overleve.

Kun tre prosent av skogen i Norge er eldre enn 160 år, og det hugges fortsatt også i gammel skog. Til tross for at Stortinget – etter press fra blant andre WWF – har vedtatt at ti prosent av skogen skal vernes, er det bare rundt fire prosent som faktisk er vernet i dag.

Det er ikke bare artene på land som er truet av arealendringer. Menneskelig påvirkning på landbaserte og marine naturressurser fører også til forringelse av hav- og kystområder. Befolkningsvekst, urbanisering, industrialisering og turisme er alle faktorer som spiller inn.

I 1994 ble det anslått at 37 prosent av verdens befolkning bodde mindre enn 60 kilometer fra kysten. Fattigdom, forbruk og arealbruksmønstre bidrar til forringelse av marine habitater og til ødeleggelse av artene som er avhengige av dem for å overleve.

Naturavtalens mål nummer én (arealforvaltning med naturen i sentrum), handler om at alle arealer skal forvaltes på en måte som sikrer naturen, og at områder som har stor betydning for naturmangfold ikke skal gå tapt. Slik er det ikke i dag, og det skorter på hensyn i flere ledd. Det trengs innstramminger, justeringer og nye tiltak for å sikre hensyn til naturen, og det vil kreve at vi ser på alle leddene i arealforvaltningen under ett.  

For å motvirke og snu de negative trendene, må man både redusere arealbruksendring og naturdegradering, restaurere forringet natur og hindre at særlig viktige områder blir nedbygd – både på land, langs kysten, i fjordene og til havs.  

• Arealforvaltning etter arealnøytralitetsprinsippet. Arealnøytralitet er et konsept som opprinnelig ble introdusert av miljøorganisasjonen Sabima i 2013. Det går ut på at vi må oppnå netto null tap av natur. I 2023 har åtte norske kommuner vedtatt et mål om å være arealnøytrale. Det er lov å håpe at mange flere kommuner vil følge deres eksempel. All arealforvaltning skjer jo i kommuner, derfor er det viktig at kommunene er på banen.
• Veiledning og mer penger til kommunene for gjennomføring av planvask, det vil si systematisk gjennomgang av eksisterende planer opp mot arealnøytralitetsprinsippet og behovsanalyser. I tillegg må man synkronisere reguleringen av kommuneplaner og sikre regional samhandling og planlegging.
• Innstrammet saksbehandling opp mot arealnøytralitet (styrking av krav rettet mot overholdelse av tiltakshierarkiet, økologisk kompensasjon/naturavgift på nedbygging av natur og mer bruk av grå arealer).
• Det er behov for et godt kunnskapsgrunnlag. Det må utarbeides tilstrekkelig detaljerte naturregnskap, lages en felles veiledning og dataverktøy – slik at informasjonen er sammenlignbar og kan danne grunnlag for en nasjonal oversikt. Det trengs kartlegging av restaureringspotensialet, av gråarealer og uavhengig kartlegging.
• Fremmede arter må bekjempes og forvaltning av sårbare områder og restaurerte arealer må gjøres ved hjelp av midler fra kommunale miljøfond (midler fra utbyggere øremerket naturfremmende tiltak).
• Det er behov for et bedre samarbeid mellom og innad i kommuner (regionalt plankontor, synkronisering av rullering av kommuneplaner i regioner og institusjonalisering av areal- og naturhensyn i alle kommunenes ulike etater og avdelinger – slik at det blir et felles mål for prosesser og ikke person- eller politikkavhengig).

• Vi jobber for å styrke det norske skogvernet. Det er viktig for klimaet (gjennom naturlig karbonlagring), og for alle de truede artene som lever i skogen.
• Vi jobber for at det skal etableres flere nasjonalparker, slik at komplette økosystemer skal kunne beskyttes. Østmarka nasjonalpark er et eksempel på en sak vi har kjempet, og fått gjennomslag, for.
• Vi jobber for å få på plass en naturavgift, slik at utbygger må betale for å restaurere natur ved større utbygginger slik som hytteutbygging og veiutbygging.
• WWF jobber mot politikere, Stortinget og regjeringen, slik at Norge gjennomfører sin del av forpliktelsene under den globale naturavtalen.

Majestetiske fjell, vide vidder, dype skoger og brusende elver – naturen er både vill og vakker. Men dessverre forsvinner den i et rasende tempo! Verdens dyrebestander har i gjennomsnitt krympet med 73 prosent de siste 50 årene. Skal vi redde resten, må vi handle nå.

Bli med oss i kampen for naturen og dyrene som lever der. Bli WWF-fadder!