Fremmede arter i Norge

Artsdatabanken definerer fremmede arter som arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, det vil si utenfor det området arten kan spre seg til naturlig uten hjelp av mennesker.

I noen tilfeller er de fremmede artene flyttet og spredd med vilje (som for eksempel lupiner eller gullregn), mens i andre tilfeller har artene spredd seg ved et uhell (for eksempel med ballastvann, hagejord eller trevirke).

I Norge, inkludert Svalbard, er det per i dag registrert totalt 2.342 fremmede arter i naturen. Artsdatabanken vurderte i 2023 at 1.074 av disse artene utgjør en såkalt økologisk risiko.

Økologisk risiko kan i denne sammenhengen defineres som i hvor stor grad en art påvirker det naturlige økosystemet på en negativ og uønsket måte.

Når fremmede arter blir vurdert, blir de plassert i en av følgende kategorier: Svært høy risiko, høy risiko, potensielt høy risiko, lav risiko eller ingen kjent risiko. Kilde: Artsdatabanken.

I 2023 ble 441 fremmede arter i Norge plassert i de to høyeste risikokategoriene, mens 374 arter ble vurdert til å ha potensiell høy risiko.

Langt fra alle fremmede arter byr på problemer for den stedegne naturen. De fleste vil ikke en gang klare å etablere seg permanent i naturen. Noen fremmede arter, derimot, kan skape store problemer.

– Fremmede arter kan gjøre skade på naturen i sitt nye leveområde, fordi de kan fortrenge og utkonkurrere hjemmehørende arter, endre leveområder, bære parasitter og sykdommer eller krysse seg med hjemmehørende arter, sier Zanete Andersone-Lilley, biolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond.

Fremmede arter anses derfor for å være en av de største truslene mot naturmangfoldet verden over.

De fleste fremmede arter sprer seg som blindpassasjerer, for eksempel som påvekst på skip, eller ved rømning eller forvilling fra parker og hager. Noen fremmede arter er også bevisst satt ut i norsk natur, for eksempel til jaktformål eller forskningsøyemed. En art kan også ha flere ulike spredningsveier. Kilde: Artsdatabanken.

Klimaendringene påvirker også utbredelsen av fremmede arter. I Norge kan økt temperatur forbedre forholdene for mange fremmede arter og gjøre det lettere for dem å etablere og spre seg.

Listen over fremmede arter i Norge er lang. Blant arter folk har kjennskap til, kan vi nevne kanadagullris, stillehavsøsters, kongekrappe, edelgran og syrin.

Mange hageplanter, som gravmyrt, skogskjegg, kjempespringfrø, tromsøpalme og kjempebjørnekjeks, er også fremmede arter.

Noen fremmede arter er så små at de ikke synes. Et godt eksempel er revens dvergbendelorm som lever i tarmen hos pattedyr, hovedsakelig rødrev. Det er først når effektene blir synlige at vi blir oppmerksomme på at de er der. Og selv om de er små, kan de økologiske konsekvensene være alvorlige. Kilde: Artsdatabanken.

WWF jobber med arealplanlegging og behovet for flere og bedre verneområder (som også potensielt vil gjøre naturen mer robust for å kunne håndtere fremmede arter).

WWF samarbeider også med Norsk Botanisk Forening, Naturvernforbundet og Sabima om å arrangere dugnader for å fjerne fremmede treslag – som den store granryddedagen. I tillegg formidler organisasjonene informasjon om slike treslag, og påklager tillatelser fra myndighetene til å plante pøbelgran der dette kan gå ut over stedegen natur.

Regjeringen er også i gang med en handlingsplan (2020-2025) mot skadelige fremmede organismer, der målet er at den negative påvirkningen fra fremmede arter på økosystemenes tilstand og deres evne til å levere økosystemtjenester, etter fem år skal være lavere enn ved tidspunktet for vedtakelse av planen.

Les Miljødirektoratets veileder for bekjempelse av fremmede arter her.

Vi setter stor pris på om du melder ifra dersom du ser en fremmed art i norsk natur. Det kan gjøres til både https://dugnadforhavet.no/ og https://www.artsobservasjoner.no/.

Du kan også bli med oss i kampen for norsk natur og dyrene som lever der ved å bli naturfadder! La oss sørge for at de som kommer etter oss også får oppleve en fantastisk natur!