Ulovlig jakt og overhøsting kan utrydde noen av verdens mest ikoniske arter. Ulovlig handel med dyredeler er milliardindustri, og bidrar til at dyr forsvinner rekordraskt over hele verden.
Tiger, neshorn, elefant, hai, havskilpadde og pangolin (skjelldyr) er noen av mange sårbare arter eller artsgrupper som hvert år rammes av ulovlig jakt og handel. Flere arter eller underarter er allerede borte – som kaspisk tiger, vandredue, pungulv og geirfugl.
Ulovlig jakt og høsting foregår også i Norge, for eksempel på ulv. Forskning viser at hele 50 prosent av skandinaviske ulver dør på grunn av ulovlig jakt.
Ulven spiller en avgjørende rolle for dynamikken i økosystemet den er en del av. I Norge har den status som kritisk truet, og ulovlig jakt utgjør en betydelig trussel.
Ulv er langt fra den eneste arten i norsk natur som er utsatt for miljøkriminalitet. Jerv, brunbjørn og gaupe er på samme vis utsatt for ulovlig jakt, og reir av rovfugler og sjøfugler plyndres eller ødelegges fordi noen anser dem som en plage. Orkidéer og ramsløk i vernede områder samles inn av privatpersoner til eget bruk eller for videresalg, mens sjeldne sommerfugler fanges til samlinger.
I 2024 mente Økokrim å ha avdekket et nettverk av ulovlig eggsamlere etter å ha beslaglagt 56.300 fugleegg – blant annet fra de sterkt truede artene makrellterne, bergand og storspove, og fra de kritisk truede artene vipe og hettemåke. Ifølge Økokrim er dette et av de mest alvorlige tilfellene av faunakriminalitet som er avdekket her til lands.
Den nær truede apollosommerfuglen er fredet i Norge og i alle land som er medlem av Bernkonvensjonen. I tillegg til tap av leveområder, utgjør ulovlig innsamling til egne samlinger og videresalg en trussel for denne arten.
I 2019 ble to danske statsborgere pågrepet i Jotunheimen etter å ha fanget inn 35-40 individer. Boligene deres ble ransaket av dansk politi, som oppdaget at det ikke var første gang de pågrepne hadde bedrevet ulovlig sommerfuglfangst. I etterkant ble de to danskene bøtelagt, og lovgivningen i Danmark ble endret slik at 33 sommerfuglarter nå er blitt fredet i landet.
Også dyrene i havet utsettes for ulovlig fangst i Norge. Noen former for ulovlig fiske er relativt utbredt her til lands, og kan utgjøre betydelig skade på bestander av fisk og skalldyr, som hummer, laks og sjøørret. Eksempler er at det fiskes med flere agn eller kroker enn det som er lovlig, at bestemmelsene for minstemål ikke overholdes og at det fiskes et større antall enn det kvotebestemmelser tillater.
Spesielt for sjeldne arter kan ulovlig jakt og fangst være en alvorlig trussel for overlevelsen. Etterforskning av slik miljøkriminalitet er utfordrende fordi det ofte kan skje langt fra folk, noe som gjør det vanskelig å finne spor etter gjerningspersoner, men også manglende prioritering eller manglende kapasitet hos politiet kan være en utfordring.
Etterspørselen etter dyredeler som suvenirer, pyntegjenstander, tradisjonell medisin, klær og mat, eller ville dyr som kjæledyr og turistattraksjoner, gir grobunn for organisert kriminalitet i milliardklassen.
Høy etterspørsel har drevet opp prisen på dyredeler og gjort at tungt bevæpnede, kriminelle gjenger i økende grad står bak krypskytingen flere steder i verden. Slik ulovlig jakt utgjør en alvorlig trussel mot lokalbefolkning, viltvoktere og selvsagt for dyrene som bandene jakter på.
Tilsvarende har ulovlig handel med fisk og andre havlevende dyr et enormt globalt omfang, og er også ofte forbundet med annen form for organisert kriminalitet – som narkotikahandel og menneskehandel. Industrien rundt ulovlig haifinnefiske er et eksempel på dette.
En tredjedel av alle verdens haiarter er i dag utrydningstruet. Mange av disse fiskes ulovlig. WWF jobber for å stanse dette ulovlige fiske og sørge for at haienes rolle i naturen ivaretas.
Det er spesielt haiens finner som har stor verdi, og disse brukes ofte til haifinnesuppe og i tradisjonell kinesisk medisin. Mange haier opplever å få finnene skåret av mens de lever, for så å bli kastet tilbake i havet. Dette påfører dyrene stor lidelse og en sakte død.
Storbritannia innførte importforbud mot haifinner i 2021. Stortinget i Norge har også bestemt at det skal innføres strengere regler mot import av haiprodukter, men har ennå ikke gjennomført dette.
Mange tror at enkelte dyredeler som horn fra neshorn, finner fra hai, pangolinskjell og tigerpoter, har medisinsk nytteverdi. Det er feil. For eksempel består neshornets horn og pangolinens skjell av samme materiale som neglene våre. Men slike utbredte misforståelser, ofte basert på overtro, fører til økt etterspørsel etter og jakt på truede dyr. Markedene for dyredeler til dette formålet finnes hovedsakelig i Asia.
Det foregår også ulovlig import av truede dyr og planter til Norge. I denne NRK-artikkelen fra 2022, forteller Miljødirektoratet at de har et helt rom fullt av ulovlige ting som folk har forsøkt å smugle med seg inn i landet. Eksempler er hatter, sko og belter i slange-, alligator- og krokodilleskinn, gjenstander i elfenben, jakttroféer, fjær som brukes i fluefiske, produkter av truede treslag og kosttilskudd med ulovlige ingredienser.
Det er ikke bare dyr som er ettertraktet på denne måten, også en rekke planter er utsatt for ulovlig eller uregulert høsting, og trues på grunn av dette. Eksempelvis er en gruppe trær med samlebetegnelsen «rosentre» ettertraktet, ikke minst i Asia, til bruk i møbler og utskjæringer. En rekke truede planter samles ulovlig for å brukes som prydplanter, for eksempel mange orkidéarter. Og sjeldne arter, både av planter og dyr, kan være ettertraktet fordi det i noen miljøer gir status å eie disse.
Når dyr og andre arter forsvinner fra sine naturlige leveområder, påvirker det også hele økosystemet rundt. Alt henger sammen med alt i naturen, og når en art blir borte, blir hele den naturlige balansen endret.
Jakt og handel med ville dyr kan også øke risikoen for at nye sykdommer sprer seg til mennesker, og for eksempel starte nye pandemier. En rekke tidligere sykdomsutbrudd har startet ved at virus har tatt spranget over fra ville dyr til mennesker.
For å stoppe den ulovlige handelen med truede arter forsøker WWF å dempe etterspørselen etter disse produktene, og samarbeider med myndigheter, medier og turistnæringer for å spre riktig informasjon og knuse mytene om at dyredeler har medisinsk nytte for mennesker.
Turister som kjøper suvenirer av for eksempel elfenben, bidrar også i stort omfang til økt etterspørsel. Derfor jobber WWF med å spre budskapet om at folk ikke bør ta med seg slike minner hjem, noe som ikke bare bidrar til å utrydde dyr, men også kan føre til alvorlige strafferettslige konsekvenser.
I Norge jobber WWF med policyarbeid for å påvirke lovverket som er relevant for ulovlig jakt og handel. Det gjør vi blant annet gjennom påvirkningsarbeid mot politikere, ved å sende innspill til høringer og ved å foreslå lovendringer. I tillegg argumenterer WWF for at Økokrim trenger styrking for å kunne ha kapasitet til å ta seg av ulovligheter som er rettet mot ville dyr.
Krypskyting organiseres på tvers av landegrenser av kriminelle gjenger. WWF jobber derfor med å styrke internasjonalt samarbeid om skjerpet lovverk, håndhevelse av lovene og grensekontroller.
WWF samarbeider med organisasjoner som CITES (den internasjonale konvensjonen som regulerer lovlig handel med truede dyre- og plantearter), TRAFFIC (et samarbeid mellom WWF og Verdens naturvernunion - IUCN, for å bekjempe miljøkriminalitet), FN og myndigheter i en rekke land.
WWF jobber også flere steder i verden med å stanse ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og har for eksempel et større arbeid på dette i Kenya, Tanzania, Mosambik, Madagaskar, Sør-Afrika og Kina. Arbeidet er finansiert gjennom et samarbeid med Norad.
Med innsats fra blant annet WWF, har antallet ville tigere økt med 74 prosent de siste 12 årene! Antall ville tigere er nå oppe i 5.574 og populasjonen har vokst i både Kina, India, Nepal, Bhutan og Russland.
Nasjonalparken Bardia i Nepal og det indiske tigerreservatet Sathyamangalam i India har oppnådd en dobling i tigerpopulasjonen, i tråd med WWF-prosjektet TX2s mål om å få dobbelt så mange tigre i det fri innen utgangen av 2022. På verdensbasis har antall ville tigere så langt økt med ca. 30 prosent – fra 3.200 til 4.500 tigere.
WWF Verdens naturfond og våre elefant- og neshornfaddere har bidratt til et svært vellykket naturvernprosjekt i Namibia, som har ført til bedre levekår for lokalbefolkningen og større bestander av truede dyrearter. I 2020 bidro disse lokaldrevne naturvernområdene til en stor nedgang i krypskytingen av både neshorn og elefanter i landet.
Som følge av pandemiutbruddet i 2019, annonserer kinesiske myndighetene at de skjerper reglene for handel med ville dyr, og styrker blant annet vernet av den utrydningstruede pangolinen. De karakteristiske skjellene, som driver mye av etterspørselen, blir i tillegg fjernet fra en offisiell liste over ingredienser til tradisjonell medisin. WWF følger nøye med utviklingen i landet på dette feltet.
Kina bestemmer seg for å utsette reguleringer som ville ha åpnet for bruk av tiger- og neshorndeler i tradisjonell kinesisk medisin. De utsetter også innenriks handel med antikviteter av tigerdeler og horn fra neshorn. WWF jobbet hardt for å unngå den varslede opphevingen av forbudet, som kom i oktober.
Kina kunngjør at de opphever forbudet mot deler av tiger og neshorn i tradisjonell kinesisk medisin. WWF frykter at dette kan føre til økt krypskyting av disse truede artene.
Det er ett år siden et neshorn sist ble drept i Nepal - et resultat av møysommelig naturvernarbeid fra både myndigheter og WWF.
Verdens siste mannlige stumpneshorn (nordlig hvitt neshorn), Sudan, dør. Nå er det bare to hunner igjen.
Hong Kong, som regnes som verdens største elfenbenmarked, annonserer at salget av elfenben skal stanses innen utgangen av 2021.
Kina stenger sitt nasjonale marked for handel med elfenben.
For andre år på rad er det blitt mindre krypskyting av neshorn i Sør-Afrika. Dette året blir 1.054 neshorn drept, mot 1.175 neshorn i 2015 og 1.215 dyr i 2014.
På ti år har 100.000 elefanter blitt borte. Hovedgrunnen er ulovlig jakt. Bestanden teller nå om lag 415.000 dyr.
Tigerbestanden er på vei opp og teller 3.890 dyr.
FNs nye bærekraftmål blir vedtatt. Et av tiltakene under bærekraftmål 15 (Liv på land) er å bekjempe krypskyting og ulovlig handel av dyre- og plantearter.
FNs generalforsamling vedtar en historisk resolusjon mot krypskyting og ulovlig handel med truede dyrearter.
WWF blir en av drivkreftene bak målet om å doble antall ville tigere i verden, på The Tiger Summit i St. Petersburg. Antall ville tigere har aldri vært lavere, og de største truslene er tap av leveområder og ulovlig jakt. Nå skal 13 land i verden med tigerpopulasjon stå sammen for redde dem, med støtte fra blant annet WWF.
Dette tiåret blir 250 elefanter drept hver eneste dag. Mot slutten finnes det bare 600.000 elefanter igjen i Afrika.
Konvensjonen om internasjonal handel med truede og sårbare arter (CITES) trer i kraft. Mål: Begrense tap av arter.
Den afrikanske elefantbestanden har sunket til 1,3 millioner dyr på grunn av etterspørselen etter elfenben i vestlige land. Svart neshorn-bestanden teller om lag 70.000 dyr.
Om lag 65.000 dyr av arten svart neshorn lever i Afrika, men på denne tiden begynner krypskytingen å øke.
WWF grunnlegges og starter en internasjonal innsats for å redde verdens ville dyr.
Masseproduksjon av kammer, pianotangenter, håndtak til hårbørster og biljardkuler skaper en voldsom etterspørsel etter elfenben i Europa.
Europeerne begynner å utforske det afrikanske kontinentet. Da fantes det om lag 26 millioner elefanter der.
