Gruvedrift på havbunnen: WWF saksøker staten

• Follow the lawsuit in English: Deep seabed mining: WWF takes legal action against the Norwegian government.

Som et av de første landene i verden, har Norge åpnet for gruvedrift på havbunnen – på tross av advarsler fra egne fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og massiv internasjonal kritikk fra EU og resten av verden.

– Norges beslutning om åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke. Aldri før har vi sett en norsk regjering så arrogant overkjøre alle faglige råd og trosse advarslene fra et samlet havforskningsmiljø, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

WWF mener at konsekvensutredningen beslutningen er basert på, ikke holder mål. I april 2024 varslet vi derfor søksmål mot staten, med mindre regjeringen snudde og trakk tilbake åpningsvedtaket.

– Vi håpet at søksmålsvarselet skulle føre til at regjeringen tok til fornuft og trakk tilbake det kontroversielle åpningsvedtaket. Det skjedde ikke, og WWF ser dessverre ingen andre muligheter enn å gå til rettslige skritt, sier Andaur.  

Bakgrunnen for stevningen er konsekvensutredningen til Energidepartementet som regjeringens åpningsvedtak er basert på. WWF mener at den ikke tilfredsstiller minstekravene som stilles til en konsekvensutredning etter Havbunnsmineralloven §2-2, og at det derfor ikke foreligger et juridisk grunnlag for åpning. Det samme har også Miljødirektoratet påpekt i sitt høringssvar.

Videre mener WWF at konsekvensutredningen viser at staten ikke har nok kunnskap til å vurdere konsekvensene gruvedrift på havbunnen vil ha for livet i havet. Uten denne kunnskapen, kan man ikke vurdere konsekvensene av leting og utvinning – verken på miljøet, andre næringer eller den norske økonomien. Det er for mange og for store kunnskapshull til at den rettslige minstestandarden for en konsekvensutredning er møtt. Dette er grunnlaget for WWF sitt søksmål.

– Vi mener staten bryter norsk lov når de nå åpner for en ny og potensielt ødeleggende industri uten å ha utredet konsekvensene tilstrekkelig. Det vil skape en farlig presedens om vi tillater at regjeringen kan ignorere egne regler, overkjøre alt av miljøfaglige råd og forvalte våre felles naturgoder i blinde, sier Andaur. 

Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti stemte mot åpning under behandlingen på Stortinget i januar. SV, Venstre, Rødt og MDG mente, som WWF, at plikten til konsekvensutredning ikke var oppfylt, da utredningen ikke belyser i tilstrekkelig grad hvilke følger gruvedrift på havbunnen kan få for blant annet miljøet.

– Hvis ikke beslutningen bestrides, godtar vi at politikerne kan bryte lovverket og forvalte i blinde, sier Andaur.

WWF mener det settes en ny og farlig presedens for hvordan både sittende og fremtidige regjeringer kan gjennomføre konsekvensutredninger, dersom denne beslutningen blir stående.

Signaleffekten av den norske åpningsbeslutningen kan bli katastrofal i internasjonal sammenheng. Dette kan bidra til at mange andre land åpner for aktivitet i sine havområder, uten tilstrekkelig kunnskap, og at Norge signaliserer at det ikke er viktig å forvalte basert på tilstrekkelige utredninger eller faglig grunnlag.

Våre fremste fagfolk fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, NTNU, Polarinstituttet og Miljødirektoratet har pekt på kunnskapsmangelen om livet i dyphavet og advarer mot potensielt store konsekvenser av å åpne opp for gruvedrift på havbunnen.

Også internasjonalt er motstanden stor. Europaparlamentet, EU-kommisjonen, Nordisk råd, FNs miljøprogram, FNs høykommissær for menneskerettigheter, Verdens naturvernunion (IUNC), Verdens økonomiske forum, 32 land og 900 dyphavsforskere verden over er blant dem som er sterkt kritiske til Norges hasteprosess for gruvedrift på havbunnen. Mange av dem ber om en pause eller moratorium (midlertidig forbud) mot mineralutvinning til havs til vi har tilstrekkelig kunnskap.

– Mens Europaparlamentet, våre nordiske naboer og en rekke andre land går for et moratorium og setter av tid til å innhente nok kunnskap, planlegger regjeringen å dele ut utvinningstillatelser allerede til våren. Nok en gang viser de at andre hensyn går foran kunnskapsbasert naturforvaltning, sier Andaur og legger til:

– Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen velger å sette både naturen og Norges internasjonale omdømme på spill ved å fortsette denne uansvarlige hasteprosessen.

* Ansvarsfraskrivelse toppbilde: Meninger og synspunkter uttrykt her representerer ikke nødvendigvis synspunktene eller meningene til Senter for Dyphavsforskning.