Elver og vassdrag

Vassdragene våre – ferskvannets løp i bekker, elver og fosser – er diamanter i norsk natur, til glede for friluftsfolk, fiskere og turister. Frie elver kommer høyt på listen når nordmenn blir spurt om hvilke naturopplevelser det er viktig å bevare.

Det er gjerne fjorder, fosser og elver som renner fritt, omgitt av frodige landskap, vi ser for oss når vi tenker på norsk natur. Men realiteten er at store natur- og opplevelsesverdier allerede er tapt.

To tredjedeler av norske vassdrag er bygget ut, med store konsekvenser for naturen og artene som lever i og rundt vassdragene. De 390 vassdragene som er vernet, må vi gang på gang kjempe for, når politikere ønsker å oppheve vassdragsvernet.

Norsk vassdragsnatur er helt unik i europeisk sammenheng. De vernede vassdragene inneholder mye av vår gjenværende urørte vassdragsnatur og et rikt naturmangfold.

Vann er avgjørende for alt liv, og der ferskvann renner fritt, får både planter, insekter, fisker, fugler og andre dyr gode betingelser.

Vi står midt i en global naturkrise, og vi vet at nedbygging av natur er den største årsaken til at arter trues, både i Norge og i resten av verden. Nå må vi ta godt vare på den naturen vi har igjen. For naturens egenverdi, for muligheten til verdifulle friluftsopplevelser, og for vårt egen livsgrunnlag.

Når vassdrag legges i rør, endres ikke bare vår estetiske opplevelse av naturen. Nesten alt liv i og rundt vassdraget blir påvirket.

Hele 325 rødlistede arter lever i vassdrag, som villaksen, elvemuslingen, og mange arter moser og lav.

Da mange norske vassdrag ble utbygd, fantes ikke den samme kunnskapen om naturen og miljøet.

I dag vet vi at når vassdrag legges i rør og vannet forsvinner, har det store konsekvenser også for leveområdene til elvemusling, laks, ørret, strandsnipe, fossekall, elvesandjeger, stor elvebreddedderkopp og alle de andre artene som er avhengige av elva for å overleve.

Vi vet også at viktige naturtyper som fossesprøytsoner og bekkekløfter blir borte, og at minst 26 elver har mistet laksebestanden som direkte følge av vannkraftutbygging.

Det er ikke bare vannføringen i vassdragene som reduseres eller forsvinner, utbyggingen medfører ofte dammer, kraftsstasjoner, anleggsveier og kraftlinjer som endrer landskapet og naturen.

Naturvernforbundets rapport «Norges areal 2021» viser hvor store områder av Norges areal som er påvirket av inngrep i naturen. Nedbygde vassdrag ligger øverst på listen.

Norge har et mål om å være et klimatilpasset samfunn, som betyr at vi skal være i stand til å begrense eller unngå så mange som mulig av utfordringene som klimaendringene fører med seg.

Myr har stor evne til å mellomlagre vann, og naturlige vassdrag har kapasitet til å ta unna store vannmengder. Trær suger også opp store mengder vann. I tillegg skjermer trærne for vind, forhindrer erosjon og jordskred, og har en avkjølende effekt i byer.

Det aller beste vi kan gjøre i møte med villere vær, er rett og slett å bevare og restaurere mest mulig natur. Det gjelder også vassdrag.

Vassdrag som flyter mest mulig fritt og ikke legges i rør, rettes ut eller plastres, har større kapasitet til å ta unna vann, og reduserer dermed sjansen for flom. I tillegg blir det mindre erosjon når vassdrag får flyte naturlig. Når vassdrag får være i fred, eller vassdrag med inngrep restaureres, vil man altså få mindre risiko for både erosjon og flom.

I januar 2022 tok flere sentrale stortingsrepresentanter og lokale politikere til orde for bygging av kraftverk i vernede vassdrag. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) uttalte at det er lite energi å hente fra slik utbygging. Sammen med ti andre organisasjoner skrev WWF Verdens Naturfond et felles opprop til statsminister Jonas Gahr Støre, om å stå opp for vassdragsvernet. Oppropet kan du laste ned her (PDF).

I 2025 står igjen våre vernede vassdrag i fare. Et flertall på Stortinget bestående av FrP, H, SP og AP ønsker å stemme for et forslag som åpner for kraftutbygging i vernede elver, og dermed i praksis opphever vassdragsvernet. Saken skal stemmes over uten en offentlig høringsrunde, slik at verken forskere, kommuner, organisasjoner eller faginstanser får dele sin kunnskap og ytre sin mening. WWF har, sammen med en rekke andre organisasjoner, forøkt så godt vi kan å mobilisere mot forslaget.

WWF mener at ingen ny utbygging må skje i vernede vassdrag. I stedet bør eksisterende vannkraftverk oppgraderes, både for å utvinne mer kraft og for å gjøre disse bedre til å ta hensyn til naturen.

Det er ikke noe som heter skånsom utbygging av vannkraft. Når man bygger ut vannkraft, så fjerner man vann fra økosystemet nedenfor reguleringen. Samtidig legges tidligere tørre områder under vann i magasiner. Dette medfører enorme, negative endringer i de berørte økosystemene.

Det å bygge en laksetrapp eller åpne for minstevannføring i forbindelse med en vannkraftutbygging, vil bidra til å gjøre utbyggingen mindre katastrofal for noen av artene, men det vil på ingen måte gjøre den skånsom.

Vern av vassdrag må styrkes, ikke svekkes. Norge har både nasjonale mål, nasjonalt lovverk og internasjonale forpliktelser til å ta vare på det gjenværende naturmangfoldet vårt.

Verneplanene er et fundament for vern av norsk natur og må respekteres. Vi er i FNs tiår for naturrestaurering. Vi aksepterer ikke inngrep i de vassdragene som Stortinget har bestemt skal være varig vernet. Varig vern skal være respekteres og være varig. Det er viktig også for tilliten til forvaltningen.