Bittergrønn

Bittergrønn er en dvergbusk i lyngfamilien. Den er fredet og er oppført som sterkt truet (EN) på norsk rødliste for arter.

Bladene smaker bittert (derav navnet) og har tradisjonelt blitt drukket som urtete mot ulike nyre- og blæreplager av indianere i Nord-Amerika.

Bittergrønn er en liten dvergbusk. Planten er vintergrønn - det betyr at den beholder bladene gjennom vinteren til de nye bladene vokser ut neste vår. Bladene sitter i kranser og er 3-5 cm lange. I tillegg er de stive, blanke og tungeformete, med en sagtannet bladkant mot spissen. Blomstene er blekrosa, med 4-8 blomster samlet i en skjerm på toppen av blomsterskaftet.

Planten er vanskelig å få øye på, særlig når den ikke er i blomst, for den ligner på tyttebærlyng og vokser sammen med ulike typer lyng i skogen. Men i motsetning til bittergrønn har bladene til tyttebær en helt jevn (ikke tannet) bladkant.

Bittergrønn vokser i halvskygge på tørr stein- eller sandjord i eldre og lavereliggende barskog eller furuskog, fortrinnsvis på kalkrik grunn.

Planten finnes i dag hovedsakelig fra Østfold til Nordre Follo, og fra Tyrifjorden til Randsfjorden. I tillegg finnes det restlokaliteter i Vestfold og Hedmark. Arten har forsvunnet fra mange lokaliteter og områder i nyere tid. Bestandene er ofte begrensede og med få planter - ved forrige rødlistevurdering ble antallet vurdert til å omfatte færre enn 100 genetiske individer, med til sammen rundt 1800 blomstrende skudd.

Bittergrønn sprer seg ved hjelp av frø og rotskudd. Siden planten kan spre seg med rotskudd, kan dette bety at individer som vokser tett ved hverandre egentlig er samme genetiske individ - det vil si at de er kloner.

Blomstringen begynner på ettersommeren og fortsetter utover høsten, og planten produserer frøkapsler med mange små frø.

Selv om planten er grønn året rundt, får den en del av næringen sin fra samlivet med jordlevende sopp – vi sier at den er delvis heteromykotrof.

Bittergrønn er truet fordi arten er i tilbakegang, den finnes veldig få steder og der den finnes er det små og spredte bestander. Siden arten lever i relativt tett samliv med sopp vil det som påvirker soppen i skogen negativt – som flatehogst, gjødsling og veibygging – også påvirke planten negativt. Samtidig kan planten likevel overleve i et område i flere år etter at livsforholdene dens er forverret, men vil sakte svinne hen og til slutt forsvinne helt.

Bittergrønn vokser i naturtyper som er utsatt for inngrep og de påvirkes negativt av de fleste forstyrrelser i skogen. Tilbakegangen er hovedsakelig som følge av skogbruksaktiviteter, men nedbygging er også en viktig trussel flere steder, særlig i Oslo-området.