Blomsterfluer

Er du redd for alt som er stripete og ligner på veps? Da er du ikke alene, mange andre dyr prøver også å unngå å spise insekter som kan stikke. Det utnytter blomsterfluene til sin fordel – de har nemlig utviklet seg slik at de etterligner vepser, bier og humler. Det heter mimikry og er et utbredt fenomen i dyreverden.

Blomsterfluer (Syrphidae) er en stor familie med over 6000 arter i verden og drøyt 350 arter i Norge. En fjerdedel av disse artene, 88 stk, er oppført på norsk rødliste for arter. Det er utvilsomt mange uoppdagede arter i denne familien i Norge. Mange arter kan kun artsbestemmes ved hjelpe av stereolupe eller mikroskop. Blomsterfluer finnes i alle leveområder fra kyst til fjell i Norge. De norske artene er fra 3,5 til 20 mm lange.

Blomsterfluer er viktige pollinatorer på lik linje med villbier og sommerfugler. De er raske og elegante flygere som kan oppnå hastigheter på opptil 40km/t. Et karaktertrekk ved blomsterfluer er at de kan stå stille i luften, og de kan til og med fly baklengs. Men de trenger minst 15 varmegrader i lufta for å være aktive. Derfor ser man blomsterfluer mest på sommeren i Norge, men noen arter er ute så tidlig som mars/april og kan observeres helt til november på sentblomstrende planter slik som balderbrå.

Ikke bare er blomsterfluene nyttige pollinatorer, men hos om lag 40 prosent av artene lever larvene av bladlus. Så om du ikke liker bladlus på rosebuskene dine, bør du være desto mer glad i blomsterfluene.

Blomsterfluer har en såkalt fullstendig forvandling gjennom livet fra egg til voksen, med både et larvestadium og et puppestadium. Voksne blomsterfluer kan legge flere hundre egg.

Noen larver lever hos maur eller i humle- og vepsebol, andre i sopp og dyremøkk, og møllblomsterfluelarver spiser sommerfugllarver. Larvene til dronefluer (slekta Eristalis) lever i vann og har et opptil 15cm (!) langt åndingsrør som har gitt opphav til det populære kallenavnet «rottehalelarver».

Blomsterfluer har ikke like lange tunger som bier og humler, derfor foretrekker de grunne blomster der nektaren er lett tilgjengelig, og gjerne hvite eller gule blomster. Nektar er deres «drivstoff» og ekstra viktig for hanner som er veldig aktive. Pollenet er rikt på proteiner og derfor viktig for hunners eggproduksjon.

Blomsterfluer er viktige pollinatorer, nedbrytere av organisk materiale, og som mat for andre dyr. Og i tillegg spiser som allerede nevnt larvene av mange blomsterfluearter bladlus.

De er mangfoldige, artige og viktige dyr i naturen, og fortjener å bli mye bedre kjent. Bare hør på de navnene – noen eksempler er veitistelblomsterflue, nåleblomsterflue, brei vinkelblomsterflue, tobåndet vepseblomsterflue, svartskjeggdroneflue, myrtigerfllue, hvitbåndet humleblåmsterflue.

Du trenger ikke å bli en ekspert eller kunne å kjenne artene, men bare å observere dem ute i naturen kan være spennende og lærerikt. Så neste gang du besøker en blomstereng i sommer, vær oppmerksom på noen små, stripete og hårete insekter skapninger som skyter fra blomst til blomst i stor fart.

Den mest alvorlige trusselen mot blomsterfluer er ødeleggelse av leveområder, spesielt når blomsterenger forsvinner. Det er nedbygging, intensivt landbruk, gjengroing og fremmede arter som truer slike blomsterenger og på den måten også blomsterfluer.

For hundre år siden var mange av de områdene som brukes intensivt i dag slåtteenger og beitemark som var rik på blomster. Slik er det ikke lenger. Det fører med seg nedgang av mange pollinerende insekter inkludert blomsterfluer.

Det kan være vanskelig å beholde tro og optimisme når utviklingen ser ut som den gjør. Men vi må huske at endringer vi mennesker har skapt, kan også vi mennesker stanse.

WWF arbeider for å stanse dagens naturødeleggelser. Heldigvis er det ikke for sent. Vi kan sørge for at også framtidige generasjoner får oppleve fantastisk mangfoldig natur.

Bli med i kampen – sammen kan vi få det til.

Bli WWF-fadder i dag!