Afrikansk elefant

I mars 2021 bestemte Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) at det man tidligere kalte den afrikanske elefanten, nå skal behandles som to ulike arter: savanneelefant og skogselefant.

Disse to nydefinerte artene lever i forskjellige deler av Afrika, henholdsvis på savannene i øst og sør, og skogene i Vest- og Sentral-Afrika.

Etter denne nye oppdelingen rangerer IUCN savanneelefanten som sterkt truet og skogselefanten som kritisk truet.

Afrikansk savanneelefant (Loxodonta africana africana) lever på savannene øst og sør i Afrika. Savanneelefanten er større enn skogselefanten. Den er lysere i fargen enn skogselefanten, og støttennene peker mer utover enn skogselefantens støttenner som peker nedover.

Savanneelefantene lever i store sosiale grupper, med fra fire til 14 elefanter i flokken.

Skogselefantene (Loxodonta africana cyclotis) lever i skogene i vest og sentralt i Afrika.

Skogselefantene lever i små sosiale grupper, ofte er det kun to til fire individer i gruppen.

Den afrikanske skogselefanten er mindre enn savanneelefanten, og skogselefanten har rettere støttenner som peker nedover. Skogselefantene er også mørkere i fargen enn savanneelefantene.

Elefanter er verdens største landpattedyr, og den afrikanske elefanten er den største av dem alle. Den største registrerte elefanten veide så mye som 12 tonn, mens en vanlig elefant veier 5-6 tonn.

Den afrikanske elefanten er mye større enn den asiatiske elefanten, med en kroppslengde på 6 - 7,5 meter og en skulderhøyde på rundt 3,3 meter. Den har også store ører som hjelper den å utstråle varme for å regulere kroppstemperaturen i det varme klimaet.

Den afrikanske elefanten har to forlengelser i enden av snabelen, i motsetning til den asiatiske elefanten som kun har én. Disse to forlengelsene gjør det mulig for elefanten å mer presist kunne plukke opp små ting fra bakken eller frukt fra trær.

En elefants snabel kan brukes til så mangt, blant annet brukes den til å plukke mat, å drikke, å sprute vann så elefanten kan kjøle seg ned. Den kan også brukes som snorkel når elefanten tar en avkjølende dukkert.

Både hannene og hunnene har støttenner, og disse vokser gjennom hele elefantens liv.

Den siste elefanttellingen som er fra 2016, viser at det finnes 415.000 afrikanske elefanter fordelt på 37 stater. Det var en stor nedgang i bestanden siden forrige telling i 2006. Nedgangen på 111.000 dyr skyldes hovedsakelig krypskyting.

Før i tiden fantes den afrikanske elefanten over hele det afrikanske kontinentet, og man antar at bestanden var oppe i hele 3-5 millioner i begynnelsen av 1900-tallet. Fra 1970 begynte man en å se en drastisk nedgang i bestanden. Mange elefanter ble drept av krypskyttere for elfenben. I tillegg begynte elefantene å miste leveområder. Siden 1979 har afrikanske elefanter mistet over 50% av sine leveområder.

I 1980-årene regner man med at så mye som 100.000 elefanter ble drept hvert år av ulovlig jakt. Nå drepes rundt 20.000 elefanter i året av krypskyttere. Dette er et altfor høyt antall, som er langt fra bærekraftig. Det høye antallet ulovlig drepte elefanter fører til at den samlede bestanden av afrikanske elefanter er synkende.

Det er nå stor variasjon når det kommer til elefantbestanden i de ulike landene. Noen steder (sør i Afrika), regnes bestanden som trygg og voksende, mens andre steder er den truet (øst- og sentral-Afrika).

Flokkene ledes som regel av den eldste og mest erfarne hunnen, matriarken i flokken. Dersom flokken blir truet omringer de ungene for å beskytte dem, og matriarken kan angripe fienden.

Elefantene i en flokk er sterkt knyttet til hverandre og sørger når de mister et medlem. De husker godt og har et utpreget følelsesliv, de både leker, gråter og ler.

Hunnene er mest fruktbare mellom 25 og 45 år og drektighetstiden er på 22 måneder, den lengste av alle dyr. Ungene i flokken blir værende hos moren i mange år, men blir også tatt vare på av de andre hunnene i flokken.

Kostholdet til savanneelefantene og skogselefantene er forskjellige, noe som i stor grad skyldes de forskjellige leveområdene. Savanneelefantene spiser for det meste gress, mens skogselefantene spiser mer blader og frukt.

I løpet av de siste ti årene har det blitt 100.000 færre afrikanske elefanter. Det er dramatisk. De største truslene er tap av leveområder, klimaendringer og krypskyting.

I 2016 lanserte WWF en rapport om hvordan klimaendringer truer elefantene. Elefantene tåler ikke ekstreme temperaturer. Varmere vær og mindre regn vil gjøre det vanskeligere å finne mat og drikke.

Andre konsekvenser er økt risiko for sykdom og redusert evne til å reprodusere. Det å bevare elefanter for fremtiden, er derfor en av mange grunner til at vi må gjøre alt vi kan for å begrense klimaendringene.

Større og større deler av elefantenes leveområder blir brukt av mennesker til landbruk. Når elefantene søker tilbake til disse områdene vil konfliktnivået mellom mennesker og dyr øke. Elefanter kan tråkke ned og spise opp avlinger til bøndene. I tillegg er elefanter stor dyr som kan være farlige. Dette kan føre til at bønder dreper elefanter for å beskytte levebrødet og familien sin.

Opprettelse av verneområder som drives av lokalbefolkningen er en viktig løsning på dette. Gjennom lokalbasert forvaltning, kan lokalsamfunnene få en del av den store og inntektsbringende fototurismen.

Krypskyting er den desidert største og mest prekære trusselen mot de afrikanske elefantene.

Krypskyttere dreper elefantene, hugger av støttennene og lar resten ligge. Elefantene som overlever, sørger dypt over de drepte medlemmene av elefantflokken. Nedslaktingen skaper også kaos i elefantfamiliene, fordi det ofte er de eldste elefantene som drepes. Med dem forsvinner mye kunnskap, samtidig som flokkens sosiale struktur blir ødelagt.

Fordi elefantunger mangler støttenner, blir de ikke drept. Men når mødrene blir tatt fra dem, klarer ungene seg som regel ikke. Elefantunger er avhengige av moren sin til seksårsalderen.

Krypskytterne utnytter også at elefantene er flokkdyr, som ofte samles ved vannhull eller andre møteplasser. Her venter krypskytterne på at tilstrekkelig antall er samlet, før de raskt og effektivt dreper mange elefanter på kort tid. Støttennene hogges av og restene blir overlatt til å råtne.

I løpet av få minutter kan krypskytterne ha utslettet en hel flokk. Deretter forlater de raskt åstedet, og elfenbenets reise mot de illegale markedene i Asia begynner.

Hvis vi ikke stopper denne hensynsløse krypskytingen, risikerer vi at Afrikas elefanter forsvinner i løpet av vår levetid. Pyntegjenstander og smykker av elfenben, eller staselige elefanter på Afrikas savanner? For oss er dette valget enkelt. Vi kan - og skal - stoppe krypskytingen!