Elvedelfin

Elvedelfiner er en pattedyrfamilie i ordenen hvaler. Som navnet tilsier lever de i ferskvanns- og brakkvannselver.

Det finnes seks ulike arter elvedelfiner:

• Amazonasdelfin (Inia geoffrensis)
• Gangesdelfin (Platanista gangetica)
  
• Indusdelfin (Platanista minor)
• Irrawaddy-delfin (Orcaella brevirostris)
• Tucuxidelfin (Sotalia fluviatilis)
• Yangtzedelfin (Neophocaena asiaeorientalis)

Elvedelfinene er i gjennomsnitt mindre enn sine havlevende artsfrender.

Samtlige elvedelfiner har avrundede panner. Amazonas-, ganges-, indus- og tucuxidelfinene har en lang og smal snute, mens Irrawaddy- og yangtzedelfinene har korte, nesten ikke-eksisterende snuter. Istedenfor ryggfinne har elvedelfinene en lang forhøyning på ryggen.

Elvedelfinene har veldig små øyne sammenliknet med kroppsstørrelsen og de ser dermed veldig dårlig. Ganges- og indusdelfinene har små, ikke-funksjonelle øyne som mangler linser. Grunnen til dette er trolig at delfinene oppholder seg i gjørmete elvevann, hvor sikten er dårlig. Til gjengjeld er hørselen ekstremt god og de bruker ekkolokalisering for å navigere og finne mat.

Elvedelfinene er godt tilpasset et liv i varme, grunne farvann, og har i motsetning til andre delfiner lite eller ikke noe spekk.

Elvedelfinene bor i noen av de største elvene på jorda og er tilpasset et liv i varmt, grunt vann med sterke elvestrømmer.

De åtte tropiske og subtropiske elvebassengene hvor de finnes er: Amazonas og Orinoco i Sør-Amerika, og Ganges-Brahmaputra-Meghna, Indus, Yangtze, Ayeyarwady, Mahakam og Mekong i Asia.

Der bestander av elvedelfiner trives, er det sannsynlig at de generelle elvesystemene vil trives også - så vel som alle lokalsamfunn og utallige andre arter som er avhengige av dem.

Elvedelfiner er mindre atletiske enn de fleste andre delfiner, og gjør ikke oppsiktsvekkende sprang og dykk. I stedet tilbringer de mye av tiden sin på elvebunnen, hvor de bruker de følsomme snutene sine til å lete etter mat i gjørma.

Til tross for å ha små (eller ingen) øyne, navigerer elvedelfiner lett i gjørmete farvann takket være utsøkt sonar - kanskje den beste blant alle hvalene.

De kommuniserer med hverandre ved hjelp av en rekke lyder, vanligvis i form av klikk og fløyter.

Elvedelfiner er ofte vennlige og nysgjerrige på mennesker.

Elvedelfinhanner parer seg vanligvis med flere hunner hvert år, mens hunner parer seg bare hvert annet til tredje år.

Ungene fødes vanligvis om våren eller sommeren, og hunnene oppdrar ungene uten hjelp fra hannene.

På elvedelfinenes meny står hovedsakelig gjørmeelskende fisk og små krepsdyr.

Elvedelfiner er blant de mest truede av alle delfiner fordi de lever i ferskvannselvsystemer hvor plassen er langt mer begrenset enn havvann. Her lever de ved siden av millioner av mennesker som konkurrerer om de samme naturressursene.

I Asia er (ulovlig) bifangst den største trusselen mot elvedelfiner.

I Sør-Amerika fanges flere tusen elvedelfiner årlig på grunn av kjøttet - både for å brukes til mat og som agn.

På grunn av infrastrukturprosjekter som vannkraftdemninger og fyllinger, forsvinner elvedelfinenes leveområder. I Asia har leveområdene til elvedelfiner blitt redusert med 50-70 prosent og i Sør-Amerika med 10 prosent.

Dessverre er både Asia og Sør-Amerika i gang med en infrastruktureksplosjon. For eksempel er hundrevis av demninger planlagt i Amazonas.

Gruvedrift, landbruk og industriell utvikling gjør også vannkvaliteten dårligere. I både Asia og Sør-Amerika rammes elvedelfiner av kvikksølvforgiftning grunnet gullgruvedrift.