Flodhest

Flodhester er en pattedyrfamilie i ordenen partåede klovdyr. Det finnes to nålevende slekter, hver med én art: Flodhest (Hippopotamus amphibius) også kalt vanlig flodhest, og dvergflodhest (Choeropsis liberiensis).

Flodhest er et av verdens tyngste landdyr, kun slått av elefanten og hvitt neshorn. Selv om gjennomsnittsvekten hos hannflodhestene er 1600-3200 kg, kan de komme opp i en vekt på hele 4000 kg!

Flodhesten er lett å kjenne igjen med den store, tønneformede kroppen, de korte beina og den store munnen. Den har også store tenner hvorav hjørnetennene i underkjeven er de aller største. Disse to tennene kan veie hele 2,1 kg til sammen.

På hver fot har flodhesten fire, store tær som gir et stødig fotfeste. Mellom tærne er det svømmehud. Halen er kort, og hodet er langt og bredt. Øynene og neseborene er plassert høyt på hodet, noe som gjør at flodhesten kan puste mens resten av den store kroppen er under vann og samtidig holde utkikk etter rovdyr, som krokodiller.

Neseborene og ørene kan lukkes for å blokkere vannet når flodhesten dykker helt. Flodhester har også membraner som dekker og beskytter øynene mens de er under vann.

Flodhestens hud har en grålig til gjørmete brun farge. På undersiden av kroppen er fargen blek rosa. Huden er tykk og rynket, og kan bli opptil fem cm tykk på brystet og halsen - områdene rovdyr gjerne angriper først.

Huden inneholder kjertler som skiller ut en tykk, rødlig væske. Denne væsken har gitt opphavet til myten om at flodhester "svetter blod". I dag vet vi at væsken beskytter flodhestens hud mot det sterke sollyset og bidrar i beskyttelse mot bakterier.

Flodhesten lever langs elvene og innsjøene i Afrika sør for Sahara.

De gamle grekerne ga flodhesten navnet hippopotamus, hvilket betyr "elvehest". Dette kom nok av at flodhester elsker vann. Faktisk kan de tilbringe opptil 16 timer om dagen nedsenket i elver og innsjøer for å holde de massive kroppene kjølige og fuktige under den varme, afrikanske solen.

Flodhesten sover til og med under vann. Den har et instinkt som gjør at den ved jevne mellomrom løfter nesa opp til overflaten og trekker pusten - litt som at vi mennesker snur oss i søvne for å unngå liggesår.

Etter å ha ligget og døset i vannet hele dagen, forlater flodhestene innsjøene ved solnedgang for å finne mat. I løpet av en natt, kan de bevege seg nesten 10 kilometer og de beveger seg langs såkalte "flodheststier", som er "enveiskjørte". Hvis flodhesten blir truet på land og den må løpe mot vannet, kan den på korte avstander komme opp i samme hastighet som et menneske.

Flodhester lever vanligvis sammen i mindre flokker på rundt 10–15 dyr. Flokker på opp mot 150-200 dyr kan også forekomme. De kommuniserer ved hjelp av en rekke ulike lyder som spenner fra høye knirk til dype bassnoter.

Flodhestene kan bli rundt 45 år gamle. I fangenskap kan de nå en alder på rundt 61 år.

Selv om flodhester kan se nokså bedagelig ut i vannet, er de faktisk veldig hissige og et av verdens dødeligste, store landpattedyr. Hvert år dreper de anslagsvis 500 mennesker i Afrika.

Krokodiller er også hyppige mål, mest sannsynlig fordi de lever i samme område som flodhestene. Flodhestens enorme gap og sylskarpe tenner, kan bite en tre meter lang krokodille midt over kroppen.

Det er heller ikke uvanlig at voksne flodhester sloss seg i mellom. Under en kamp, kan fort en ung flodhest bli fanget mellom de voksne og bli alvorlig såret eller til og med knust.

Flodhester blir kjønnsmodne i en alder av fem til sju år. Selve paringen foregår under vann. Hunnen går drektig i cirka åtte måneder, og føder som regel bare én unge - også under vann. Ved fødsel veier ungen mellom 25–55 kg og har en gjennomsnittslengde på 127 cm. Ungen drikker morsmelk de første åtte månedene, både på land og under vann. I likhet med fullvoksne flodhester, kan også ungene lukke ører og nese når den dykker.

Flodhestmødre er veldig beskyttende overfor ungene sine, og ungene hviler på morens rygg når vannet er for dypt for dem. Siden flodhester lever i flokker, lager de egne barnehager for de små. Ungene har da egne lekestunder under oppsyn av mødrene sine.

Når ungene er mellom seks og åtte måneder, starter avvenningen fra morsmelk, og innen de runder året har de fleste ungene gått over til fast føde, og de blir mer og mer uavhengige. Ungene blir hos moren til de selv begynner å bli kjønnsmodne. På den tiden kan de ha fått flere yngre søsken, da det som regel går to år mellom hver svangerskapsperiode.

Flodhester er planteetere og kostholdet består nesten utelukkende av gress, som de i løpet av en natt kan spise opptil 50 kg av! De spiser også frukt som de finner i løpet av sin nattlige vandring, og av og til ulike vannplanter.

Hvis det i perioder er knapt med mat, kan flodhester lagre maten i magesekken og gå opptil tre uker uten å spise.

Flodhestens leveområder er truet av både boligutvikling, kommersiell utvikling og rydding av arealer for landbruk og husdyrhold. Dette gjør at det blir konkurranse med andre gressetere om ressursene.

I tillegg trues tilgjengelige vannkilder av demninger og annen menneskelige vannhåndtering.

Flodhesten er også truet av jakt for henholdsvis kjøttet og hjørnetennene. De store hjørnetennene har samme funksjon som elefantenes elfenben.

Krig, sivil uro og militære øvelser er en alvorlig trussel. Det er også tørke på grunn av klimaendringer.