Gepard

Gepard (Acinonyx jubatus) er en rovdyrart i kattefamilien. I motsetning til løve, tiger, leopard, snøleopard og jaguar er den ikke klassifisert i brølekatt-slekten (Panthera), men derimot innenfor pumaer og gepard-slekten (Acinonychini), hvor den er klassifisert sammen med puma og jaguarundi (også kjent som oterkatt).

Navnet (engelsk: cheetah) kommer fra sanskrit, hvor den ble kalt chitraka. Løst oversatt betyr dette den flekkete.

Geparden er verdens raskeste landdyr og kan komme opp i 110 km/t!

Pelsen til geparden er gulrød med karakteristiske, sorte flekker. Buken er hvit. På halsen og fremre rygg har den en mørk, utstående manke, og en hvit flekk bak ørene som vises godt når den legger ørene flatt.

Geparden har et lite hodet sammenliknet med andre store kattedyr. Karakteristisk for geparden er også den sorte randen som går ned fra øynene til munnen, nesten som sorte tårer (derfor også kalt sørgerand av noen) - som hjelper den med å blokkere sollys og gi bedre sikt.

Potene er harde og mer avlange enn mange andre kattedyr. Klørne er kortere og sløvere enn hos mange andre kattedyr.

Kroppen er langstrakt, strømlinjeformet og langbeint, med ekstremt fleksible skuldre, hofter og ryggrad, og en lang, muskuløs hale som både har en balanserende effekt og hjelper ungene til å se hvor mor er. Halen har 4-6 mørke ringer og en tipp som varierer fra hvit til sort. Brystkassa er dyp, mens midjen er smal.

Dagens geparder lever i hovedsak i sørlige, østlige og nordvestlige deler av Afrika. Det finnes også noen få asiatiske geparder i et begrenset område i det nordøstlige Iran.

Tidligere fantes geparden i store deler av Afrika, Asia, Europa og Nord-Amerika. Nå er den dessverre utryddet i Europa, Nord-Amerika, nesten hele Asia og store deler av Vest- og Sentral-Afrika, med usikkerhet tilknyttet bestanden i den nordøstlige delen av det afrikanske kontinentet.

Geparden er tilpasset varme savanne-, steppe-, ørken- og krattskoglandskap. Disse områdene er tilrettelagt for hurtig jakt med få hindringer og lite behov for klatring. I tillegg gir det høye gresset god kamuflasje.

Geparder er observert så høyt oppe som 4 000 meter, men det gjelder i all hovedsak de flate steppe-platåene i Iran.

I naturlige, ville omgivelser blir hunngepardene gjerne 14-15 år gamle, mens hanngepardene sjelden blir mer enn 10 år.

Familiestrukturen til gepardene er forholdsvis unik. Hunndyrene oppholder seg som regel alene, og unngår andre hunndyr.

Mange hanndyr lever også alene, men noen velger å forme mindre grupper på 2-4 hanndyr. Disse gruppene blir i så fall værende sammen for livet, med klar tilknytning til et definert territorium, som de markerer med urin på trær og trestammer. De vil forsvare dette området dersom det blir truet av andre dyr.

Ensomme hann- og hunndyr kan bevege seg i områder så store som 800-1 500 km, mens smågruppene av hanndyr har mindre territorier på 12-35 km. Dersom tilgangen på byttedyr er lav innenfor området, utvider de områdene sine.

Geparden er den mest reproduktive av alle store kattedyr.

Hunnen blir kjønnsmodne når de er 21-22 måneder gamle. Hannene kjemper hardt om muligheten til å pare seg med hunnene - til og med internt i de små gruppene. Hannen som "vinner" parer seg med hunnen flere ganger i løpet av noen dager. Utenom paringen, ignorerer paret hverandre fullstendig. I noen tilfeller parer hunnen seg med flere ulike hanner i løpet av paringstiden.

Hunnen går drektig i rundt tre måneder og føder gjerne 3-5 unger, av og til opptil åtte.

Fram til gepardungene er rundt tre måneder gamle har de en tykk, sølvgrå kappe nedover ryggen. Denne kappen hjelper dem til å kamuflere seg fra større rovdyr: Når de ruller seg sammen, kan de til forveksling likne på en honninggrevling.

Ungene blir hos moren til de er mellom halvannet og to år gamle. Hunnen kan føde på nytt 17-20 måneder etter at forrige kull er født.

Ca. 90 prosent av alle ungene dør i løpet av de første tre månedene, grunnet enten matmangel, innavl, eller fordi de blir drept av løver, leoparder, hyener eller sjakaler.

Geparden jakter oftest på små drøvtyggere, særlig antiloper og andre mindre pattedyr. I motsetning til mange andre rovdyr velger den helst å jakte på dagtid - for å slippe konkurransen om byttedyr.

Jakten varer gjerne så kort som et minutt. Dersom geparden ikke har fått tak i byttedyret i løpet av denne korte tiden, gir den stort sett opp og leter etter et annet potensielt byttedyr.

Jaktteknikken den bruker er å liste seg så nært innpå byttet som overhodet mulig. Når den har kommet nær nok, sprinter den i full fart mot byttedyret. Den bruker forlabben til å få byttet til å snuble og når byttedyret faller, biter geparden seg fast i strupen og kveler det.

Geparden er regnet som sårbar på verdensbasis av IUCN Red List, selv om en større, nyere studie i PNAS argumenterer for at den bør oppgraderes til truet. Den er regnet som det mest truede store kattedyret i Afrika.

Geparden er svært truet av innavl. Grunnen til dette er en pest som feide over Afrika under siste istid, for omkring 10 000 år siden. Bare noen få tusen dyr overlevde. Etter dette har den dessuten blitt jaktet på til den har vært nesten utryddet, slik at bare noen få hundre dyr overlevde.

Innavl vil si at individer som er i slekt parer seg med hverandre. Siden de som er i slekt har veldig like gener, får avkommet liten genetisk variasjon. Det kan da oppstå svake eller syke individer med redusert overlevelsesevne.

Menneskelig utbygging fører til stadig mindre leveområder for geparden, som helst vil bevege seg over store avstander. I tillegg forsvinner gepardens byttedyr på grunn av kvegdrift. Dermed får geparden mindre jaktområder og det blir vanskelig for den å finne nok å spise.

Selv om jakt på gepard er forbudt i de fleste land er den fortsatt et ettertraktet trofé - både i Namibia hvor jakt er tillatt under begrensninger, og gjennom krypskyting.