Honningurt

Honningurt har det vitenskapelige navnet Phacelia tanacetifolia. Planten hører til rubladfamilien, sammen med blant annet ulike arter forglemmegei (minneblom).

Honningurt er innført til Norge, og passer perfekt for bier og andre pollinerende insekter da den produserer mye nektar. Planten kan gi opptil 60 kilo honning per dekar!

Planten kan også brukes i biologisk skadedyrkontroll, fordi planten tiltrekker blomsterfluer (Syrphidae) som spiser bladlus og andre skadedyr.

Honningurten er lett å så og den vokser relativt fort. Det er også en grønngjødslingsplante, noe som betyr at den gir næring tilbake til jorden når den pløyes ned. Den dyrkes ofte som hageplante, men etablerer vanligvis ikke varig forekomst. Planten kan blomstre store deler av sommermånedene.

Honningurten har dekorative knopper og blomster. Planten har oppdelte blader og flere små blåfiolette blomster. Planten blir som regel mellom 20 og 60 centimeter høy.

Stengelen har stive hår i tillegg til kjertelhår øverst. Bladene er grågrønne og fjærdelte to ganger. De enkelte blomstene er traktformet, har en blåfiolett farge og er mellom seks og ti millimeter brede.

Honningurten er også gjenkjennelig for sine fem pollenbærere som stikker langt ut av blomsten. Pollen har lilla farge, og kan lett observeres på pollenkurver på beina til bier og humler som flyr på honningurten.

Spiringen skjer raskt, men honningurten får god vekst først når varmen kommer. Den dyrkes som ettårig sommerblomst og som honningplante.

Honningurt ble introdusert til Norge på slutten av 1800-tallet og har sin naturlige utbredelse i California. Den har senere blitt innført til Europa og andre verdensdeler. Honningurt står på den norske fremmedartlista, men har lite invasjonspotensiale og har ingen kjent økologisk effekt.

Den dyrkes i nokså stort omfang i Norge og finnes sporadisk i naturen. Planten er funnet i alle fylker i Norge med unntak av Finnmark.