Huldrestry

Huldrestry hører til slekta strylav (Usnea) i familien Parmeliaceae.

Huldrestry er naturens eget juletreglitter. Det er en hengende lav som kan bli opptil flere meter lang og regnes som verdens lengste lav. Oftest er den ugreinet eller sparsomt greinet.

Typisk forekommer huldrestry løst hengende over grangreiner. Fargen er blekt strågul eller grågrønn. Huldrestry har ingen elastisk midtstreng som andre hengende stry-arter har.

Huldrestry vokser hovedsakelig på grantrær i gammel, fuktig og skyggefull, men glissen granskog. Den forekommer mest i nordvendte lier i åser eller i skogbekkekløfter, gjerne i tilknytning til glenner i skogen.

I tillegg til gran, er huldrestry også funnet på furu, eik, bjørk, osp, rogn, gråor og selje.

Her i Norge forekommer huldrestry først og fremst på Østlandet, med kjerneområde i åstraktene i Akershus, Buskerud og Oppland. Den er også kjent fra Østfold, Oslo, Hedmark, Vestfold, Telemark, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland.

Norge har de desidert største huldrestrybestandene av arten i Europa i dag. Globalt forekommer huldrestry i fuktige skogsområder i boreale og tempererte soner på den nordlige halvkule.

Arten ser ut til å ha viktige populasjoner bl.a. på vestkysten av Nord-Amerika, der den stedvis er vanlig, og til dels i Midt-Skandinavia. Huldrestry er utryddet i hele Europa sør for Skandinavia og vest for Ural.

Huldrestry var før i tiden ganske vanlig. Moderne skogbruksmetoder som utrydder gamle urskoger, har ført til at arten nå er sjelden og utrydningstruet. Intensivt skogbruk med flatehogst gjør at det er langt mellom passende leveområder for arten, som har dårlig spredningsevne på grunn av tunge diasporer.