Hvalhai

Hvalhaien er verdens største fisk. Til tross for den enorme størrelsen, er haien helt harmløs og kalles ofte "den vennlige kjempen".

Hvalhaien er det eneste medlemmet av slekten Rhincodon og det eneste eksisterende medlemmet av familien Rhincodontidae.

Hvalhaiens kropp er mørk gråblå på oversiden og hvit under. De blågrå partiene er dekket med karakteristiske hvite markeringer i form av smale hvite striper og/eller rekker med hvite prikker. Dette mønsteret er forskjellig fra hvalhai til hvalhai. Huden kan bli opptil ti centimeter tykk.

Hodet er flatt og i motsetning til mange andre haier, er hvalhaiens munn plassert foran på hodet i stedet for på undersiden. Munnen fyller hele bredden av det flate hodet, og kan bli over én meter lang. I munnen har hvalhaien tusenvis av veldig små tenner. Øynene er små og sitter på hver sin side av munnen.

Hvalhaien har tre forhøyninger langs sidene, som starter over og bak hodet og ender ved halefinnen. Den har to ryggfinner relativt langt bakpå kroppen, et par brystfinner, et par bukfinner samt én gattfinne. Den har også fem store par med gjeller.

Rundt øynene har hvalhaien 2 900 bittesmå "tenner". Disse fungerer som en rustning og beskytter hvalhaiens øyne mot fysiske skader.

Hvalhaien finnes i tropiske og subtropiske farvann i Atlanterhavet, Stillehavet og det Indiske hav. Den finnes i hele 124 land, men man regner den som mest vanlig i et belte rundt ekvator mellom 30° nord og 35° sør.

Den foretrekker områder hvor overflatetemperaturen er på rundt 21-25 grader og et saltinnhold på rundt 34 promille. Dette er trolig fordi dette er optimale forhold for plankton som haiene lever av.

Hvalhaien vandrer årlig tusenvis av kilometer til forskjellige fôringsplasser.

Selv om hvalhaiene som oftest svømmer alene i verdenshavene, samles gjerne et stort antall i områder med rikelige mengder plankton - noe som gjør disse vennlige dyrene til førsteklasses turistattraksjoner. Inntektene fra denne turismen spiller en viktig rolle for lokalsamfunn - for eksempel på Mafiaøya utenfor Tanzania, hvor hvalhaiturisme er en av de viktigste inntektskildene samfunnet har.

Hvalhaien følger gjerne etter stimfisk, slik som tunfisk og delfinfisk. De får selv gjerne følge av en eller flere sugefisk. Sugefisken suger seg fast i huden på hvalhaien, og blir dermed transportert «gratis» over store avstander. Noen tror at disse sugefiskene i gjengjeld fjerner bakterier og parasitter fra haiene.

Voksne hvalhaier er konstant på farten over store områder, og de følger gjerne etter svermer av plankton og algeoppblomstringer. Det er gjerne hannene som vandrer lengst. Selv om de beveger seg over store områder tar de livet med knusende ro, og svømmer ikke fortere enn 5 km/t. Unge hvalhaier er mer hjemmekjære og holder seg i kjente farvann den første tiden.

Det er begrenset med informasjon om haiens levetid. Men ettersom haiene blir kjønnsmodne når de er rundt 30 år gamle, antar man at de kan være et av de lengstlevende dyrene i verden med en levetid på over 100 år.

Både hann- og hunnhvalhaier blir kjønnsmodne når de er mellom 17 og 22 år gamle.

Hvalhaien føder levende unger, og de er kun rundt 50 cm når de blir født. Hvalhaien er trolig den mest fruktbare av alle haier som føder levende unger, og drektige hunner er rapportert å føde tre hundre unger samtidig! Ungene klarer seg imidlertid på egenhånd rett etter fødsel, så moren slipper å ta seg av oppdragelsen.

Gjennom DNA-forskning har det blitt oppdaget at hvalhaihunner kan lagre sperm fra hanner, og dermed befrukte egg over en lengre periode. Dette gjøres for å maksimere overlevelsessjansene til hvalhaiungene. Likevel antas det at mindre enn 10 prosent av ungene vokser opp.

Hvalhaien er en filtereter og har spesialisert seg på å filtrere plankton, små krepsdyr, fiskelarver og andre små, næringsrike dyr ut fra sjøvannet. I motsetning til brugde, som må svømme aktivt for å få vannet inn i munnen, kan hvalhaien suge vannet inn i munnen.

Denne måten å filtrere maten på gjør at hvalhaien også kan fange større byttedyr som ansjos og sardiner. Den kan også ta makrell og blekksprut, men dette er mindre vanlig.

Den observeres gjerne i overflaten når den spiser. Den rugger det enorme hodet fra side til side med alle gjellene vid åpne for å fange mest mulig plankton.

Hvalhaier er høyt verdsatt på internasjonale markeder. Etterspørselen etter kjøtt, finner og olje er fortsatt en trussel for arten, særlig av uregulerte fiskerier. Taiwan er den største konsumenten av hvalhaikjøtt, men andre land som India, Pakistan, Kina, Phillipinene, Malaysia, Indonesia, Thailand og Burma fanger også hvalhai.

Fisken er svært ettertraktet fordi den er så stor og har et hvitt, mildt kjøtt. Da den er en saktegående svømmer er den dessverre også enkel å fange. Fangstmetodene kan være særdeles brutale, da fiskere ofte borer bolter gjennom kjeven til haien og trekker den inn til land før den avlives, en prosess som kan ta flere timer.

Hvalhaier kan også være ofre for bifangst, som omfatter arter som fiskere primært ikke er ute etter, men som likevel kan omsettes.

Plast i havet kan fort forveksles med mat for de marine artene, hvilket gjør at de ikke klarer å fordøye det de spiser. Plasten blokkerer luft og tarmsystemer, lager indre sår og forhindrer opptak av næring. En studie gjort på hvalhaier i Øst-Java, viste at hvalhaiene kunne spise opptil 137 plastbiter i timen - alt fra mikroplast til plastposer.

Når som helst kan de også fanges i en line eller et garn på avveie.

Hvalhaiturisme kan også utgjøre en trussel dersom dette ikke blir gjort på en ansvarlig måte og på hvalhaiens premisser. Forstyrrelser fra båter og dykkere kan skremme bort byttedyrene til hvalhaien. Båtpropeller og kollisjoner med båter kan forårsake stor skade på hvalhaiene som gjerne svømmer nær overflaten når de spiser.

Klimaendringer også utgjør en trussel. En stigning av temperaturen i havet, kan få store konsekvenser for samtlige arter i næringskjeden. Eksempelvis kan varmere vann forårsake endringer i planktonbestanden, hvilket igjen vil ha stor innvirkning på hvalhaiene.