Kalklindeskog

Kalklindeskog er egentlig en variant av kalkedellauvskog, der treslaget lind (Tilia cordata) er det dominerende treslaget. Dette er en sjelden, men artsrik skogtype, som nesten bare finnes i Oslofjordområdet.

Lind kan bli skikkelig gammel! Selv om selve trestammene etter hvert dør (de kan bli 700-800 år gamle) kan rotsystemet overleve og produsere nye trestammer i tusenvis av år. Derfor blir disse skogene noen ganger referert til som «urnaturen» i Oslofjordområdet.

Kalklindeskog finnes hovedsakelig i Oslofjordområdet, fra Oslo til Asker, samt fra Skien til Bamble. Lind er et varmekjært treslag, og denne skogtypen krever i tillegg, som navnet tilsier, at den vokser på kalkholdig mark – der berggrunnen består av kalkstein eller kalkholdig skifer. Disse skogene står i tillegg som oftest på knauser og skrenter. I Dronningberget naturreservat i Oslo finner du den største gjenværende kalklindeskogen her i Norge.

Tidligere hadde lind en større utbredelse her til lands. Etter siste istid ble klimaet varmere, og i perioden for 5000-9000 år siden var det en spesielt varm periode. Dette medførte at en rekke varmekjære arter, som lind og andre edellauvtrær, kunne etablere seg her i nord. Som følge av et kjøligere klima og hogst av edellauvskogene har kalklindeskog blitt stadig sjeldnere. Også ellers i Europa har skogtypen blitt svært sjelden, noe som gjør det ekstra viktig å beskytte de få skogene vi har igjen i Norge.

Kalklindeskogen er hjem for mange arter. Det er sjelden at lind danner skog alene - det vil som oftest være andre edellauvtrær (varmekjære lauvtrær) som forekommer i skogen, slik som eik, hassel og alm. I tillegg er det et stort antall truede arter, hovedsakelig sopp og insekter som holder til der.

En rekke sjeldne sopper lever i kalklindeskog – som osloslørsopp (Cortinarius osloensis), lindeslørsopp (C. tiliae) og ladegårdslørsopp (C. cordatae). Noen av disse soppene, som osloslørsopp, er utrydningstruet både i Norge og på verdensbasis, og er norske ansvarsarter - det vil si arter som norske myndigheter har et spesielt ansvar for å følge opp.

Kalklindeskogen har også et rikt fugleliv. Her kan du treffe på for eksempel skogdue som hekker i hule trær, ulike hakkespetter, samt mange forskjellige spurvefugler som svarttrost, hagesanger og stillits.

Kalklindeskogen er i dag lite interessant for skogbruket, men ulovlig ryddingshogst i tilknytning til hus og hytter er en utfordring. I tillegg er nedbygging en stor trussel som følge av bygging og/eller utvidelse av veier, pukkverk og boliger.

Fremmede og mer skyggetålende arter, som gran, ulike mispler og platanlønn, kan fortrenge den opprinnelige vegetasjonen i kalklindeskogen.

I tillegg kan slitasje og forsøpling være et problem enkelte steder.