Panda

Den sorte og hvite kjempepandaen er et av verdens mest kjente dyr, men den er veldig sjelden. Bare i seks fjellområder i Kina lever pandaer fortsatt vilt i naturen, fordelt på omtrent 20 bambusskoger.

Pandaen har hvit pels med svarte markeringer rundt øynene, på ørene, munnen, beina og skuldrene. Den tykke, ullaktige pelsen holder godt på varmen i de kjølige fjellområdene som er pandaens hjem.

Noen spesielle tilpasninger gjør at den skiller seg fra andre bjørner: Pandaen har brede, flate jeksler og et stort håndleddsbein som fungerer som en motstående tommel. Begge disse tilpasningene brukes til å holde, mose og spise bambus.

Pandaen lager noen klynkende skrikelyder. Den høres nesten ut som en liten grisunge eller geitunge. I tillegg lager den gryntende lyder. Den har ikke det karakteristiske brølet vanlige bjørner har.

Pandaen bor i bambusskoger mellom 1.200 og 3.400 meter over havet, som er blant klodens rikeste på biologisk mangfold. Før kunne også man finne pandaen i lavereliggende elvedaler, men disse områdene er nå overtatt av mennesker.

Pandaens forfedre var utbredt over hele sørøst-Kina, mens dagens pandaer er isolert i seks fjellområder, i provinsene Gansu, Shaanxi og Sichuan øst for Tibet-platået.

I bambusskogene der pandaen lever, sprer den frø og hjelper plantene å gro. I Yangtze-bassenget hvor pandaen holder til, lever også blåsauen, flerfarget fasan, takin, gullape og andre truede arter.

Pandaen lever stort sett hele livet alene etter at den forlater moren, i et avgrenset område den markerer med urin, kloremerker på trær og ved å gni seg mot steiner, trær og andre ting. En hunnpanda godtar ikke andre hunnpandaer eller ungpandaer i sitt område.

Men selv om pandaene sjelden møter hverandre, kommuniserer de en del gjennom lyder og duftmarkering.

Pandaen har fått et ufortjent dårlig rykte på seg for å være lat og ikke så god til å pare seg og få unger, men det er fordi de sjelden får avkom i fangenskap.

Når forholdene ligger til rette for det, reproduserer de omtrent like raskt som andre bjørner – de får en til tre unger omtrent annethvert år. I fangenskap blir det oftere født tvillinger, fordi det brukes kunstig befruktning.

Ute i naturen finner pandaene sammen i paringstiden i mars til mai. En hannpanda kan vandre mellom flere områder med hunnpandaer han vil ønsker å pare seg med, men hunnene velger strengt. En hunnpanda kan pare seg med flere hanner, etter at de har konkurrert om henne.

Pandaen får vanligvis en til tre unger som fødes i hi, men det er vanlig at bare én overlever.

En nyfødt pandaunge veier bare rundt 100 gram, noe som gjør den til en av de minste pattedyrbabyene i forhold til morens størrelse.

De første månedene i livet er ungen helt avhengig av moren, og den holder seg i hiet til den blir tre måneder gammel. Pandaungen dier i omtrent 9 måneder, og holder seg med moren en god stund etterpå.

Først når den har blitt 18 måneder gammel forlater pandaen moren for å finne sitt eget leveområde.

Pandaer er en bjørn og har dermed fordøyelsessystemet til en kjøtteter. Men den har tilpasset seg et vegetarisk kosthold og har bambusen som sin praktisk talt eneste næringskilde. Kun én prosent av kosten er andre planter og kjøtt. Noen ganger jakter pandaen på smågnagere.

Pandaen trenger 10 - 38 kg bambusskudd om dagen, og bruker derfor 10 - 14 timer på å spise hver dag.

En fullvoksen panda har få naturlige fiender. Noen rovdyr, som snøleoparden, kan angripe pandaunger, men det er menneskelig aktivitet som har vært og er den største trusselen.

Kinas store befolkning trenger mye plass, og pandaens bambusskoger har blitt hugget ned for å bygge hus og ha til ved. Skogene har også blitt hugget ned for å gjøre plass til dyrket mark og beitemark for husdyr. I tillegg ble pandaen tidligere jaktet på for den sjeldne pelsen.

På 1970-tallet var det bare rundt 1.000 pandaer igjen. Siden organisasjoner som WWF har jobbet hardt for å redde den er antallet nå oppe i 1.864, men den er fremdeles truet.

Pandaens leveområder er små og oppdelte. I følge pandatellingen som ble gjennomført i 2015 var de 1.864 pandaene fordelt på 33 områder, hvor det i 18 områder levde færre enn ti pandaer. At det er vanskelig å bevege seg mellom de forskjellige områdene gjør at pandaene får større utfordringer med å finne nye potensielle maker.

Pandaskogene ligger i det geografiske og økonomiske hjertet av Kina, som også er hjem til millioner av mennesker. Vannet fra fjellene er med på å fylle de mektige og viktige Yangtze- og Huangelvene, som er grunnlaget for turisme, fiske, landbruk, transport, vannkraft og vann til befolkningen.

Ved å gjøre området i stand til å drive mer bærekraftig kan presset på pandaens leveområder bli mindre og lokalbefolkningen vil få økt livskvalitet. Lokalsamfunnene kan også få inntekter gjennom ansvarlig økoturisme i pandaens leveområder, men utviklingen av dette må gjøres forsiktig og riktig for å ikke true naturen og dyrene.

Kina har etablert over 50 pandareservater som dekker mer enn 10.400 km2, noe som utgjør nesten halvparten av de gjenværende leveområdene til pandaen. Utenfor disse reservatene ødelegges pandaens leveområder fortsatt.

Pandaen er også sårbar for endringer i bambusskogene. Hos mange bambusarter skjer blomstringen samtidig hos alle trærne av den arten i et område, og deretter visner og dør de. Noen arter går gjennom syklusen hvert femtende år, mens andre arter venter hele 150 år på å blomstre. Tidligere kunne pandaene bevege seg mellom skoger med forskjellige bambusarter for å finne mat når store områder ble tømt for mat. Nå gjør oppdelingen og ødeleggelsen av skogene det mye vanskelige for pandaen å finne nye, gode spisesteder når bambusen dør.

Jakt er fortsatt en trussel, selv om det nå er mindre krypskyting på grunn av strenge lover og større offentlig bevissthet om at pandaen har beskyttet status. Men jegere som jakter andre dyr i pandaens leveområder kan fortsatt drepe pandaer ved uhell, og pandaer kan skades og drepes i feller som er satt ut til andre dyr.

Klimaendringene forsterker de andre truslene mot pandaens fremtid. Og fordi leveområdene er små og oppdelte har pandaen få steder å flytte om ekstremvær, tørke eller temperaturforandringer forandrer eller ødelegger området den holder til i.