Lemur

Lemurer er er primater i gruppen halvaper. De er delt inn i åtte familier og består av femten slekter og 113 eksisterende arter. Samtlige arter lever kun på Madagaskar.

Ordet "lemur" kommer av det latinske lemures, som betyr "nattens ånd" eller "gjenferd". Ordet referer sannsynligvis til at mange av lemurene er aktive om natten og har store øyne som reflekterer lys.

Noen steder på Madagaskar er det en del overtro forbundet med lemurene, og gammel overtro enkelte steder viser til at lemurer bringer uhell.

På grunn av et veldig variert sesongklima på Madagaskar, har lemurene utviklet seg til et stort mangfold av arter, i mye større grad enn andre primater. De inkluderer de minste primatene i verden, og inntil nylig også noen av de største.

De skiller seg fra andre halvaper ved sin lange, revelignende snute og store, oppstående ører. Utseendemessig kan de minne om en blanding av katt, ekorn og hund. Øynene er store, og halen er lengre enn kroppen. Pelsen varierer sterkt fra art til art, men kan også variere hos hanner og hunner av samme art.

Som andre primater har lemurer ti fingre og ti tær. På "pekefingeren" har de fleste lemurer en lang klo, kalt toalettklo, som er kjekke å klø seg med og stelle pelsen med.

Lemurer finnes naturlig kun på Madagaskar.

Lemurer er avhengig av skog for å leve, og nesten alle lemurer tilbringer mesteparten av tiden sin i trærne. De er sosiale dyr som lever i flokker på seks til tolv stykker.

De fleste små lemurer er aktive om natten, mens de store er aktive om dagen.

Lemurene er høylytte dyr og lager lyder som varierer fra brunlemurens små grynt, pipelydene muselemuren lager, til de skjærende, høylydte ropene til indrilemuren - en lyd mange sammenligner med en krysning mellom en politisirene og hvalsang.

Lemurer kan være både monogame (ha én partner livet ut) og promiskuøse. Monogami er mest vanlig hos de nattaktive artene.

Paringstiden varer ikke lenger enn rundt tre uker, og avhenger av når på året det er størst tilgang på mat. Hvor lenge en lemur går drektig varierer fra ni uker hos de minste artene til fire-fem måneder hos de største. Mindre lemurer kan få flere unger, mens store pleier å kun få én.

Noen av de mindre lemurartene har ungene sine i et rede. Hos de større lemurene sitter ungene på ryggen eller magen til moren mens hun beveger seg rundt. Det er ikke uvanlig at hele flokken hjelper til å ta vare på ungene.

Lemurer kan bli opptil 30 år uten å vise tegn til aldring. I fangenskap kan de bli dobbelt så gamle.

Lemurer spiser en stor variasjon av frukt, blader og insekter. Dersom to lemurarter har ulike dietter, kan de bo i samme område. I perioder med liten tilgang på mat, kan lemurer spise andre ting enn det som vanligvis står på menyen deres.

Noen lemurarter har spesialisert seg på én type mat. Et eksempel på dette er fingerdyret (Daubentonia madagascariensis), også kalt "Aye-aye". Den oppfører seg nesten som en hakkespett: Den banker på et trestamme for å finne hulrom med larver. Deretter gnager den et hull med de spesialtilpassede fortennene some og tar larven ut med en lang og tynn langfinger.

Noen lemurer har også tilpasset seg til å spise planter som er giftige for andre dyr. Gullbambuslemur (Hapalemur aureus) spiser en bambustype som inneholder mye cyanid. Denne lemuren kan daglig spise tolv ganger mer enn de fleste andre pattedyr kunne klart uten å bli forgiftet. Ingen vet hvordan gullbamselemuren klarer det.

Nesten 9 av 10 lemurarter er truet av utryddelse. Dersom denne utviklingen fortsetter, kan disse bli utryddet innen 20-25 år, med mindre strengere bevaringstiltak innføres og lokalsamfunnene får støtte for arbeidet med å sikre artenes overlevelse.

Før mennesker kom til Madagaskar for cirka 2000 år siden, var lemurer (ut fra fossildata) utbredt på hele øya. Men etter at menneskene begynte å hugge ned skogene for å legge til rette for landbruk, finnes lemurene nå på kun 10% av Madagaskars landareal (cirka 60 000 kvadratkilometer).

Lemurer er også truet av ulovlig jakt og fangst, ulovlig handel og klimaendringer.