Nordfirfisle er en av de to norske øglearter (den andre er stålorm).
Voksne individer kan bli opptil 17-18 cm og hunnen pleier å være litt større enn hannen.
På vinteren går firfislen i dvale. På våren kan man se mange firfisler ligge på solrike plasser der de varmer seg opp.
Firfisler kan miste halen (autotomi) når et rovdyr prøver å ta den.
Halen blir liggende igjen og sprelle mens firfirslen stikker av. Dette er en manøver for å distrahere rovdyret.
Halen vokser ut igjen, men er ofte da litt kortere og ikke like pen som den opprinnelige.
Nordfirfislen finnes i store deler av Norge, både i lavlandet og til fjells.
Den finnes også i Finnmark og er krypdyret med den nordligste utbredelse i verden.
Firfislens latinske navn vivipara tilsier at den føder levende unger. Det er ikke på samme måte som pattedyr føder levende unger.
Ungene klekkes fra egg inni moren. Dette er en tilpasning for kaldt klima – ungene kan utvikle seg raskere hvis de oppholder seg lengst mulig i kroppen til hunnen, fordi hun velger å oppholde seg på varme steder.
Faktisk “føder” alle norske krypdyr, unntatt buormen, levende unger. En hunn kan ha 2-10 unger som er rundt 4 cm lange når de ser dagens lys. Da er de ganske mørke i fargen, og først etter de er ett år gamle får de den karakteristiske brune fargen med tegninger.
Firfisler spiser edderkopper, fluer og andre insekter.