Pangolinene foretrekker et enslig liv, og kommer bare sammen for å pare seg. De har ingen bestemt paringsesong, men parer seg vanligvis en gang hvert år, gjerne om sommeren eller høsten. Hos mange dyr er det hannene som oppsøker hunnene, men i pangolinens tilfelle er det motsatt. Hannene markerer plasseringen sin med urin eller avføring, slik at hunnene finner fram til dem.
Blir det konkurranse om en hunn, vil hannene bruke halene sine som klubber for å kjempe om muligheten til å pare seg.
Hvor lenge en pangolin går drektig avhenger av arten, men det er i gjennomsnitt et sted mellom 70 og 140 dager. Afrikanske pangoliner får gjerne én unge, mens de asiatiske får mellom én og tre. De nyfødte ungene veier 80 til 450 gram, og gjennomsnittslengden er 15 centimeter. Alle pangoliner fødes med skjell, men i starten er disse myke og hvite. Etter noen dager blir skjellene stive og får den karakteristiske brune fargen.
Pangolinmoren holder ungen(e) sine i en hule under bakken den første måneden. Der gir hun ungen melk og passer på den ved å vikle sin egen kropp rundt ungen sin om natta, eller hvis farer skulle dukke opp.
Når ungen er omtrent en måned gammel, er den stor nok til å bli med moren ut på tur, og får da skyss på morens rygg. Når ungen er tre måneder gammel, går den mer og mer over til å spise insekter og vennes av med morsmelken. Ved to års alder er ungen blitt kjønnsmoden og blir forlatt av moren.