Sebra

Sebra er et overordnet navn på tre arter i hestefamilien (Equus). Det finnes tre nålevende sebraarter:

• Steppesebra (Equus quagga)
  - seks underarter
• Fjellsebra (Equus zebra)
  - to underarter
• Grevysebra (Equus grevyi)

Spørsmålet om sebraen er hvit med svarte striper eller svart med hvite striper er ofte blitt stilt, men det er ikke sikkert vi noen gang får et klart svar. Uansett er den stripete drakten det som best kjennetegner sebraen, og alle de tre sebraartene har disse karakteristiske stripene.

For å skille de ulike sebraartene fra hverandre er et lurt tips å se på mønsteret på rumpa. Steppesebra har brede striper som går fra midten av magen og bakover mot rumpa. Fjellsebra har et fiskebeinsmønster fra korsryggen og nedover halen. Grevysebra har tre striper (hvit, svart, hvit) som går i en rett linje fra skuldrene og nedover halen. Grevysebra har også smalere striper enn steppesebra og fjellsebra.

Sebraer er upartåede hovdyr. Det vil si at de har hover framfor partåede hovdyr som har klauver. Manen er stri slik som hos den norske fjordhesten (fjording) og eselet.

Fjellsebraen er den minste og er på størrelse med en ponni. Grevysebra er den største arten og er på størrelse med en hest.

Selv om alle bor i Afrika, har hver sebraart sitt eget hjemområde. Steppesebra lever i de treløse gressmarkene og skogsområdene i Øst- og Sør-Afrika, grevysebra lever i de tørre gressmarkene i Etiopia og Nord-Kenya og fjellsebraen finnes i Sør-Afrika, Namibia og Angola.

Fjellsebraen er tilpasset manøvrering i fjellsidene. Den har ekstra sterke og hurtigvoksende hover for å gjøre opp for ekstra slitasje mot det harde underlaget.

Steppesebraer og fjellsebraer går sammen i familiegrupper bestående av en hingst, flere hopper og føllene deres. Noen ganger kan familiegruppene komme sammen og danne større flokker. Sebraer kan også menge seg med andre gressetere, som antiloper og gnuer, for ytterligere beskyttelse mot rovdyr.

Grevysebraer danner derimot ikke flokker. I stedet etablerer hingster egne territorier, som hoppene entrer for å pare seg og føde. Når føllene er gamle nok, drar de og mødrene videre.

Sebraer har flere måter å kommunisere på, som for eksempel via vidåpne øyne eller blottede tenner. De vrinsker, snøfter og "skryter" som et esel for å få fram poengene sine. Plasseringen av ørene kan også være med å uttrykke følelser. Sinte sebraer legger ørene flatt bakover. Blir de skremt, skyves ørene fremover. Står ørene rett opp, er det et tegn på en glad sebra.

Sebraer er også kjent for å stelle hverandre, noe de gjør for å styrke båndene seg imellom.

Når en fare truer, som for eksempel løver, leoparder, geparder eller hyener, vil hingsten varsle de andre med et lyst snøft. Han vil stå parat mens familien løper vekk i et sikksakkmønster. Dersom hingsten må kjempe, vil ha senke hodet, strekke nakken og flekke tenner - forberedt på å bite. Å løpe vekk sammen med resten av familiegruppa er imidlertid den vanligste taktikken, noen ganger i kombinasjon med et defensivt spark. Sparket kan være utrolig kraftig og forårsake alvorlig skade på et rovdyr.

Hoppene blir kjønnsmodne tidligere enn hingstene. En hoppe kan få sitt første føll når hun er rundt tre år gammel. Hingstene er ikke i stand til å avle før de er fem-seks år gamle.

Ei sebrahoppe går drektig i 12-14 måneder og føder ett føll. Ved fødsel veier føllet 25-40 kg og har brune og hvite striper. Føllet kommer seg på beina med en gang etter fødselen, og starter å drikke morsmelk med det samme. Den fortsetter å amme gjennom det første året.

Hos steppesebra og fjellsebra, blir føllene beskyttet av hele familiegruppa og flokken. Hos grevysebraene er det bare moren som kan beskytte ungen sin når farer truer.

Sebraer har en levetid på rundt 25 år.

Sebraenes kosthold består hovedsaklig av gress, og de er stadig på farten for å finne friskt gress og vann. Noen ganger samles sebraene i enorme flokker på flere tusen individer når de vandrer til bedre fôrplasser. Noen sebraer spiser også blader og kvister.

Selv om steppesebra vandrer i flokk, sprer de seg på dagtid for å beite alene, så samles de senere for å finne vann.

Sebraens leveområder er truet av både boligutvikling, kommersiell utvikling og rydding av arealer for landbruk og husdyrhold. Dette gjør at det blir konkurranse med andre gressetere om ressursene.

I tillegg trues tilgjengelige vannkilder av demninger og annen menneskelige vannhåndtering.

Krig, sivil uro og militære øvelser er en alvorlig trussel mot sebraen. Det er også tørke på grunn av klimaendringer, jakt og sykdommer.