Skate

Skater, også kalt rokker, tilhører bruskfiskene sammen med hai og helhoder. Som navnet tilsier består skjelettet kun av brusk og ikke bein, og er dermed svært fleksibelt. Bruskfiskene omfatter de største fiskene i verden, hvorav hvalhai er den aller største.

Skatene er haienes flattrykte slektninger. De er fredelige fisker som er innstilt på å forsvare seg, ikke å angripe.

Det finnes om lag 600 ulike arter skater i verden, og de deles inn i fire ordener:

• Piggrokker (Myliobatiformes)
• Ekte skater (Rajiformes)
• Sagskater (Rhinopristiformes)
• Elektriske skater (Torpediniformes)

Skatene kommer i mange former og fasonger, men kjennetegnes gjerne på den flattrykte og brede kroppsformen. Brystfinnene er smeltet sammen med hodet og kroppen og kan minne om store vinger. Når skatene svømmer, slår de med vingene sine i elegante opp-ned-bevegelser.

Sagskatene likner mer på en hai i kroppsformen og har en lang snute som kan minne om en motorsagblad.

Mange av artene har et langt snuteparti, hvilket gir dem en slags ruteform. Finnene, øynene og halen sitter på oversiden av kroppen, mens gjellespaltene (fem par) og munnen sitter på undersiden. Hos noen arter er halene utstyrt med giftige pigger til forsvarsbruk.

Skatene er gjerne mørke på oversiden av kroppen og lyse på undersiden. Skatene har ikke gattfinne.

Skatene er å finne i alle tropiske, subtropiske og tempererte havområder - noen så langt ned som på 6000 meters dyp. Enkelte søramerikanske arter lever også i brakkvann og elvemunninger.

De store, bunnlevende skatene finner maten sin ved å sveve over havbunnen og grave ned i sanden. Når de finner mat til seg selv, gjør de det samtidig lettere for andre marine arter å finne mat. Alt fra små fisk til større marine rovdyr. Til og med sjøfugler, som skarver, drar nytte av skatenes spiseteknikk.

Skatene spiller også en viktig rolle som åtseletere. De rensker opp på havbunnen i bukter og på kontinentalsoklene og bidrar på den måten til å opprettholde balanse i næringskjedene.

Store, dyptdykkende skater bidrar til veksten av planteplankton, ganske enkelt ved å bevege seg mellom havbunnen og grunnere vann. Skatene dykker ned for å finne mat og når de kommer tilbake opp til overflaten, vil avføringen deres gi viktige næringsstoffer til vannet. Uten disse næringsstoffene, kunne ikke planteplanktonet (som danner grunnlaget for mange marine næringskjeder) vokse. Planteplanktonet produserer også halvparten av jordas oksygenforsyning!

Selv etter at de dør av naturlige årsaker, bidrar skater til de marine økosystemene! Forskere som analyserte videofilmer fra havbunnen på 1200 meters dyp utenfor Angolas kyst, oppdaget at kadaver av en død hvalhai og store skater, ga næring til hele lokalsamfunn av dyphavsarter. Det er hva man kan kalle en ekte blå sirkel av liv!

De fleste skateartene lever i sand- og mudderbunn i havet og i elver. Her tilbringer mesteparten av tiden nokså inaktive, delvis begravet i sand, og beveger seg ofte bare med strømmen. Skatenes gjeller og munn er under kroppen, så for å kunne puste der de ligger nedgravd i sanden, har skatene to hull bak øynene. Disse hullene kalles spirakler, eller sprøytehull. Åndingsvannet trekkes til og fra gjellene via disse hullene.

Andre, som djevelskatene, elsker å krysse de åpne havene, og kommer bare nær havbunnen for å rense kroppen. Faktisk må djevelskatene svømme konstant for å holde seg i live, da fremdriften fremover skyller vann inn gjennom munnen og over gjellene, og sikrer dermed oksygenopptak.

De naturlige rovdyrene for skater er haier, annen stor fisk, sel, og sjøløver. Noen skater har giftige pigger på halen som de bruker for å beskytte seg med. Andre har tornete utvekster på rygg og hale.

Skatene er sosiale dyr som ofte kommer sammen i store grupper på opptil tusenvis av individer. Noen arter foretrekker imidlertid å leve alene, og kommer kun sammen i paringstiden.

Det er stor variasjon blant skatene i hvordan reproduksjonen foregår - noen arter legger egg, mens andre føder levende unger.

• De eggleggende, ovipare, artene legger egg som utvikler seg og klekkes utenfor morens kropp. Verken moren eller faren har noe mer med eggene å gjøre etter at de er lagt. Embryoene livnærer seg av en eggeplomme inne i egget.
• De skateartene som føder levende unger, såkalte viviparøse arter, kan deles inn i to kategorier: uten morkake (ovovivipar) og med morkake (vivipar).
  • Skatene uten morkake legger også egg, men disse eggene lagres og klekkes inne i morens kropp. Også her er ungene avhengig av en eggeplomme for å livnære seg under utviklingen. Når ungene klekkes, "føder" moren levende unger.
  • Hos skateartene med morkake utvikler fosteret seg i og får næring gjennom morkaken. Når ungene er ferdig utviklet, fødes de som levende unger.

Skatene spiser bløtdyr, krepsdyr og fisk. De kan også spise rester av andre dyr og på den måten holde havbunnen rent for avfall. reker,

Selv om de fleste skateartene ligger på lur på havbunnen og venter på byttet sitt, er det noen som har andre måter å få i seg middagen på:

Djevelskatene filtrerer planton og småfisk fra vannet, de elektriske skatene svimeslår fisk med elektriske sjokk før de inntas, mens ørneskatene graver seg ned til skalldyr ved å blåse en vannstrøm ut gjennom munnen. Denne vannstrømmen kan fjerne sand ned til 30 centimeters dybde.

Ifølge IUCNs rødliste for arter risikerer mer enn en tredjedel av alle haier, skater og helhoder nå å bli utryddet på grunn av overfiske.

Skatene starter å reproduksjonen nokså sent (aldersmessig) og de får ikke så mange avkom hver gang. Dermed kan små, yngre skater bli fanget før de i det hele tatt har hatt en sjanse til å reprodusere.

Økende vanntemperaturen på grunn av klimaendringer og kystutvikling bidrar til å krympe skatenes leveområder.

Skatene er også jaktet på på grunn av gjellene sine, som brukes i kinesisk medisin.