Snøugle

Snøugle er en rovfugl i uglefamilien (Strigidae), som sammen med tåruglefamilien (Tytonidae) inngår i ordenen ugler (Strigiformes).

Snøugla kan fly svært stille, for menneskeøret praktisk talt lydløst. Det er fordi fjærene ytterst i vingen har en ujevn ytterkant og oversiden av vingene har en hårlignende mikrostruktur. Den reduserer støyen fra luften når luften passerer over vingen.

Snøugla er en av de ti ugleartene som hekker i Norge, og har vært totalfredet her siden 1965.

Snøugla er lett å kjenne igjen med den hvite fjærdrakten, det svarte nebbet og de gule øynene. Unge snøugler har brunsvarte flekker på kroppen, og kan være nesten helt brune. Etter hvert som de blir eldre vil hannene bli mer eller mindre helt hvite, mens hunner vil fortsette å ha en mer spettet drakt. Hunnene er også større enn hannene.

Under fjærdrakten har de et tykt lag med dun som gir god varmeisolering. Fjærene dekker også mesteparten av nebbet og de kraftige beina. Dette gjør at arten en godt tilpasset et liv nord for polarsirkelen, med temperaturer ned mot -50 °C.

Som ugler flest har snøugla svært god hørsel og kan dermed lokalisere byttedyr som er skjult av snø eller vegetasjon.

Snøuglens revirsang er et kort, dumpt og litt stønnedne «hooh» og kan høres opp til 10 km unna.

I Norge hekker snøugla sporadisk fra Finnmark og sørover til Dovrefjell og Hardangervidda, hvor flesteparten av hekkefunnene er i de to nordligste fylkene.

Ellers i verden er hekkeområdene i stor grad knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder i det nordvestre hjørnet av Europa, samt i Russland, Alaska, Canada, Grønland og Island.

Snøugla lever i arktiske strøk og beveger seg over store områder - normalt øst- eller vestover. I år med liten lemenbestand kan den også trekke sørover. Den har forøvrig ingen faste trekkruter, men oppholder seg der det er god tilgang på mat.

Snøugla har få naturlige fiender, men det hender den blir tatt av ulv, fjellrev og rødrev. Reirene kan også plyndres av måker som er på jakt etter egg eller de små ugleungene.

I vill tilstand kan snøugla bli opptil ti år gammel. I fangenskap kan det bli opp mot 28 år.

Snøugla er monogam, det vil si at de har én partner livet ut. Den blir kjønnsmoden i 2-årsalderen.

Hekketida, som varer fra mai til september, foregår på tundraen eller i vidstrakte og småkuperte fjellområder over tregrensa. Snøugla bygger reiret sitt rett på bakken, ofte på en opphøyet rabbe hvor snøen forsvinner tidlig. Eggene blir lagt i mai–juni. Gjennomsnittet ligger på 5-8 egg, som snøugla legger mellom midten av mai og begynnelsen av juni. Eggene legges med to dagers intervall, men rugingen starter allerede etter at første egget er lagt - dette resulterer i at det blir en størrelseforskjell på ungene.

For snøugla er det viktig at tettheten av smågnagere, da særlig lemen, på våren er høy. Dersom tilgangen på mat er god, kan snøugla legge så mange som 14 egg. Er tilgangen på mat dårlig, kan snøugla la være å legge egg i det hele tatt det året.

Ungene klekkes etter cirka 35 døgn med ruging. Hannens oppgave er å finne mat, samt holde utkikk etter rovdyr. Dersom egg eller unger står i fare, vil begge foreldrene forsvare reiret. Begge foreldrene bidrar også med matingen av ungene.

Ungene beveger seg utenfor reiret når de er 12-20 dager gamle. Etter cirka 35 dager er de flyvedyktige, men de trenger enda et par uker med trening før de blir eksperter på denne vingekunsten.

Ungene er selvstendige og forlater reiret når de er rundt ti uker gamle.

Snøugla jakter både på dagen og på natta, men foretrekker å jakte i dagslys. Den sitter gjerne på en topp hvor utsikten er god og speider etter byttedyr. Dietten består hovedsaklig av lemen. En voksen snøugle trenger tre-fire lemen for å dekke dagsbehovet. De årene med god tilgang på lemen, kan den imidlertid spise det tredoble.

Små byttedyr svelges hele, men større byttedyr rives opp i mindre deler før de slukes. Bein, hår og fjær, som ugla ikke kan fordøye, gulpes opp igjen i harde kuler.

De årene det er mangel på lemen, kan snøugla også spise andre gnagere som mus og hare. Den kan også spise fisk, rype og egg fra andre fuglearter. Er det krise, kan den også spise åtsler.

Siden snøugla er avhengig av tilstrekkelig med smågnagere for å kunne hekke, vil vinterforhold som gjør det vanskelig for smågnagerne også gå ut over ugla.

Ugla lider under mangelen på regelmessige gode lemenår, og den regnes som en av taperne på grunn av klimaendringene.