Spekkhogger

Spekkhoggeren er den største arten i delfinfamilien (Delphinidae) og den eneste nålevende arten i slekten Orcinus. De inngår i gruppa tannhvaler (Odontoceti).

Spekkhoggeren er på toppen av næringskjeden og har dermed ingen naturlige fiender. De er også et av de kraftigste marine rovdyrene.

Spekkhoggeren er svart med hvit underside. Den hvite undersiden kan minne om en trefork, hvor de ytterste spissene går opp på sidene mellom ryggfinnen og halefinnen. De har også en hvit flekk over og bak hvert øye og en grå-hvit "salflekk" bak ryggfinnen. Flekkene og ryggfinnen er unike for hvert enkelt individ. På toppen av hodet har spekkhoggeren et blåsehull.

Forskere tror at den svart-hvite-fargekombinasjonen kan hjelpe spekkhoggeren med å snike seg innpå og angripe byttet sitt. Siden oversiden er svart, vil dyr som ser ned på spekkhoggeren (for eksempel en sel på et isflak) kanskje ikke se den mørke ryggen smelter sammen med vannet under. Samtidig blandes spekkhoggerens hvite underside seg med lyset som strømmer ned i havet fra overflaten, hvilket gjør det vanskelig å få øye på den nedenfra og opp.

Spekkhoggere har rundt 45 tenner og hver tann er omkring 7-8 centimeter lang. Tennene er formet slik at det er enkelt å rive i stykker byttedyr. I stedet for å tygge maten, tar spekkhoggeren en stor sluk - faktisk kan spekkhoggerne svelge små seler og sjøløver hele! Større byttedyr rives i biter før de svelges.

Det er få marine leveområder i verden hvor man ikke finner spekkhoggere. De svømmer fra ekvators varme vann, til de iskalde havene i polare områder.

Her i Norge er spekkhoggeren et vanlig syn langs Norskekysten gjennom hele året.

På vinteren trekker spekkhoggerne inn til kysten av nordvestlandet her i Norge på grunn av de enorme sildestimene - dette gjør det mulig for lokalsamfunnene å bedrive økoturisme i form av "spekkhoggersafari".

Økoturisme er naturbaserte og bærekraftige opplevelser som aktivt bidrar til natur- og kulturvern. Den tar hensyn til lokale kulturer, gir noe tilbake til lokalsamfunn, formidler miljøbevissthet og følger miljøprinsipper i driften av virksomheten.

Spekkhoggere er sosiale dyr som lever i større, matriarkalske familiegrupper. Matriarkalsk vil si at det er hunnene som er overhodene i familien. En typisk familiegruppe består av en fullvoksen hann, flere hunner, hunnenes sønner og døtre og døtrenes unger. Det er sterke bånd mellom de ulike individene i hver familie, som består av mellom fire til 40 dyr i flere generasjoner. Nye flokker oppstår når ungdyr forlater familiegruppene de har vokst opp i.

De har en aktiv og fysisk adferd: de kaster seg ut i luftige hopp, de slår med halen mot havoverflaten, de ruller rundt i vannet og jager hverandre i lystig lek.

Spekkhoggere er også veldig intelligente, noe som kommer tydelig fram i måten spekkhoggerne kommuniserer på. De har et bredt utvalg av kommunikative lyder og hver familiegruppe har egne "dialekter". Lydene de kommuniserer med er blant annet plystrelyder, som kan vare opptil ti sekunder. De lager også raske, repeterende pulslyder som varer fra et halvt til to sekunder. Både plystrelydene og pulslydene er hørbare for oss mennesker.

For å navigere seg i havet og å finne fram til byttedyr, benytter spekkhoggerne seg av ekkolokalisering. Ekkolokalisering betyr at spekkhoggerne sender ut høyfrekvente og kortvarige klikkelyder fremover i vannet, og så tolker de ekkoet som reflekterer tilbake. På den måten kan de få en oppfatning av omgivelsene de befinner seg i, samt eventuelle byttedyr som svømmer i nærheten.

Når en spekkhogger skal hvile flyter den urørlig i havoverflaten i noen minutter, eller så svømmer den sakte rundt, dykker og vaker i et regelmessig mønster sammen med andre spekkhoggere. Når de gjør dette sover de med den ene delen av hjernen, mens den andre er våken.

Én grunn til at spekkhoggeren er en så overlegen art, er fordi familiegruppene samarbeider om å fange byttet sitt, og de har utviklet ulike jaktmetoder for de ulike typene byttedyrene. De bestemmer seg på forhånd hva som er byttet før jakten starter.

De spekkhoggerne som primært lever av fisk, benytter seg av en såkalt "karusellbeiting". De dykker ned i havet og jager fiskestimen opp til overflaten. Der isolerer de fiskene ved å svømme i ring rundt stimen. Nå og da slår de kraftig med halefinnen, slik at de fiskene som befinner seg ytterst i stimen blir svimeslått. Deretter kan spekkhoggerne beite de svimeslåtte fiskene én etter én.

Spekkhoggere kan også smelle de kraftige finnene sine på havoverflaten. Dermed dannes det bølger som kan velte pingviner og sjøløver av isflak og ned i vannet. Det hender de følger etter fiskebåter for å spise fisken som vrakes fra disse båtene. Denne adferden har økt i takt med økning i sildekvoten.

Hannene kan bli 50-60 år gamle, men ligger i gjennomsnitt på rundt 30 år. Hunnene kan bli opp mot 80-90 år gamle, med en gjennomsnittsalder på rundt 50 år.

Spekkhoggere blir kjønnsmodne i en alder av 12 år. De parer seg aldri med andre spekkhoggere i samme familiegruppe, da disse er i slekt med hverandre. Paringen skjer først når ulike familiegrupper samles, og det er ingen bestemt paringstid i løpet av et år.

Etter at både paringsdansen og selve paringen har funnet sted, skiller familiegruppene lag igjen - dermed vil en spekkhoggerfar aldri svømme i samme familiegruppe som avkommet sitt.

Drektighetsperioden varer i 17 måneder. Hunnen føder én unge, som ved fødsel har en lengde på 2,2-2,4 meter og en vekt på 200 kg. Ungen dier de to første årene, etter det spiser den den samme maten som moren gjør. Når ungen er mellom tre til fem år gammel er den selvstendig, og stor, nok til å ta vare på seg selv. Noen velger da å forlate familiegruppen sin, mens andre velger å svømme videre med dem resten av livet.

Spekkhoggere kan spise opptil 227 kilo mat hver dag. Menyen avhenger av årstid og hvor i verden spekkhoggerne befinner seg: noen spiser rikelig med fisk, skater og blekksprut, andre livnærer seg mest på sel og pingviner. Spekkhoggeren jakter også på sjøløver, hvalross, havskilpadder, hai og til og med andre typer hvaler.

Til tross for forbud mot internasjonal handel med hvaler, er spekkhoggere også ofre for hvalfangst. Noen fiskere ser på spekkhoggere som skadedyr som reduserer fiskebestanden, og dreper dem på det grunnlaget.

Forurensning av havet, oljesøl og uansvarlig spekkhoggersafari er også trusler mot spekkhoggerne. Etter hvert som biologisk mangfold i verdenshavene avtar, er spekkhoggeren spesielt sårbar, siden den er øverst på næringskjeden.