Stumpneseape

Stumpneseaper er en av de mest sjeldne apeartene i verden. De er en slekt langurer i dyreapefamilien, Slekten består av fem arter:

• Gyllen stumpneseape (Rhinopithecus roxellana)
  • Rhinopithecus roxellana roxellana
  • Rhinopithecus roxellana qinlingensis
  • Rhinopithecus roxellana hubeiensis
• Svart stumpneseape (Rhinopithecus bieti)
• Grå stumpneseape (Rhinopithecus brelichi)
• Nordvietnamesisk tonkinstumpneseape (Rhinopithecus avunculus)
• Myanmarsk stumpneseape (Rhinopithecus strykeri)

Slektsnavnet kommer av den flate oppstoppernesa. Det er uvisst hvorfor apene har denne karakteristiske snuta uten særlig nesebein, men en teori kan være at den forhindrer frostbitt da stumpneseapene lever i ekstremt kalde omgivelser. De har også mandelformede øyne og store rosa eller blåhvite lepper. Nordvietnamesisk tonkinstumpneseape og gyllen stumpneseape har også blå hud rundt øynene.

Pelsen er lang, spesielt på skuldrene og ryggen, og fargen varierer mye fra art til art. Gyllen stumpneseape har en rødlig pels på hodet og i nakken, mens kroppen er mørk og lys brun. Svart stumpneseape er gråsvart og hvit i pelsen. Grå stumpneseaper har kastanjebrun pels på brystet og innsiden av knær og overarmer, mens hode, halsen, hender og føtter er svarte. Nordvietnamesisk tonkinstumpneseape er svart på ryggen, kremhvit på magen og har en oransje flekk på halsen. Myanmarsk stumpneseape er helsvart.

Gyllen, svart og grå stumpneseape er alle endemiske for Kina. De lever i blandingsskoger og barskoger i de sentrale og sørlige delene av landet. Nordvietnamesisk tonkinstumpneseape er endemisk for nordlige Vietman, mens myanmarsk stumpneseape finnes i de nordlige delene av Myanmar.

Felles for de alle er at de lever i skoger som gjerne befinner seg på opptil 4 500 meter over havet. Her blir det kaldt og om vinteren må apene takle høy kulde og mye snø.

Samtlige stumpnesearter tilbringer mesteparten av livet i trærne, selv om både gyllen og svart stumpneseape også beveger seg noe på bakkeplan.

Om vinteren flytter de inn i de høyere, mer avsidesliggende områdene i skogen - de områdene det er vanskelig for mennesker å få tilgang til og utnytte. De snødekte områdene tilbyr allerede minimalt med næring, og mindre menneskelig påvirkning, som for eksempel avskoging, betyr mer mat og større beskyttelse for apene gjennom de kalde vintermånedene.

Alle artene lever sammen i flokker. Gyllen stumpneseape har blitt observert i flokker på opptil 600 medlemmer, mens de andre sjelden er mer enn rundt 100. I tider med lite mat kan flokkene splitte seg opp i mindre grupper. Disse undergruppene består da av en dominant hann, flere hunner og avkommet deres, og hver undergruppe danner sitt eget revir. De unge hannene som ikke har noen hunner enda, danner en egen "ungkarsflokk".

Stumpneseapene er mestre i kommunikasjon. De har et stort vokalrepertoar med rundt 18 forskjellige kallelyder og skrik, i tillegg til et rikt kroppsspråk. Av og til kan kommunikasjonen mellom apene minne om korsang.

Den gjennomsnittlige levealderen til stumpneseapene er ukjent.

Stumpneseapene blir kjønnsmodne i femårsalderen.

Som oftest i dyrenes verden er det hannene som kurtiserer hunnene, men i stumpneseapenes tilfelle er det motsatt. Her er det hunnene som inviterer til paring.

Hunnene viser hannene at de er brunstige. De oppnår øyekontakt med hannen og oppsøker etterpå en plass lengre unna resten av flokken. Hvis hannen viser interesse, blir han med hunnen og de parer seg.

Svangerskapet varer i omtrent seks og en halv måneder. Ungene blir født i skiftet vår/sommer, og hver hunn føder som regel kun én unge. Når ungene er mellom seks og syv år, anses de som fullvoksne.

Kostholdet til stumpneseapene består hovedsakelig av barnåler, bambusskudd, frukter og blader. På vinteren må de ta til takke med lav og bark.

Magen deres har flere kamre, noe som hjelper med å fordøye maten.

Storskala mekanisk hogst (som inkluderer sprenging av hogstveier) er en av stumpneseapenes aller største truslene. Den største delen av leveområdene til stumpneseapene er barskog og i de snødekte vintermånedene er apene avhengige av lav for mat.

Ettersom hogsten påvirker de fleste modne bartrær, blir matkilder spesielt om vinteren knappe. Hogstpraksisen forårsaker alvorlige ødeleggelser fordi hogst foregår i store høyder og til og med i skråninger med mer enn 70 graders helling. Når trærne forsvinner, øker sjansene for jordras - hvilket igjen utgjør en trussel.

Av andre ting er både gruvedrift, steinbruddvirksomhet og landbruk noe som øker presset på stumpneseapenes leveområder. Turismerelaterte aktiviteter har også en betydelig negativ innvirkning, hovedsakelig på grunn av etableringen av veier og annen infrastruktur.

Stumpneseapene trues av direkte og indirekte jaktpress.

Fortsatt jaktes det ulovlig på noen av artene for knokler og hodeskaller til bruk i kinesisk medisin, men som oftest blir apene utilsiktet fanget i jernfeller som er satt ut for å fange hjort eller ville griser.