78 - 80
Vinteren 2023-2024 ble det registrert totalt 78-80 ulver i Norge. 42-44 av dem med helnorsk tilhold, 32 med tilhold på begge sider av riksgrensen og fire på vandring. Når avlivede ulver trekkes fra, gjenstår det kun 55-57 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge, der 31-33 er påvist med helnorsk tilhold. Tallene viser for andre år på rad en betydelig nedgang i antall ulver i Norge.
Ulven er det mest omtalte av de store rovdyrene vi har i Norge. Den er kritisk truet på den norske rødlista.
Ulven har et av de største naturlige utbredelsesområdet av alle pattedyr, noe som forklarer artens store geografiske variasjon i utseende og adferd. Pelsen er vanligvis grå, men kan variere fra nesten helt hvit i arktiske strøk til rødlig, brun eller svart.
30-50
1-1,5
<50
Den skandinaviske ulven har gulgrå, ofte gråflekket rygg med svarte dekkhår over skuldrene og i haletippen. Buken er lys og de lange beina lyst grå. Et annet typisk skandinavisk trekk er en smal, 10 cm lang svart stripe på forsiden av forbeina.
Kroppen er 1-1,5 m lang, og den fyldige halen kan måle opp til 50 cm. Vekten kan variere fra 30 til over 50 kilo. Hanner er jevnt over større enn hunner, i tillegg til at individer mot nord ofte er større enn individer lenger sør.
Ulver og hunder er visuelt ganske like, og de deler faktisk stort sett de samme genene. I teorien kan ulven få unger med alle verdens hunderaser.
Det er stort sett utseende som skiller ulv og hund fra hverandre. Men de kan være vanskelig å se for et utrent øye om man sammenligner med polarhunderaser, schäferhund, eller blandinger av disse. En av hovedforskjellene er at halen hos ulven er rett. Hjernen er større i forhold til kroppen enn den er hos hunder. I tillegg er tennene større, og sitter mer spredt enn hos hunden.
Ulven er veldig tilpasningsdyktig. Tidligere var den utbredt over det meste av fastlandet på den nordlige halvkule. Den er fortsatt utbredt i forskjellige land som Mexico, Israel, India, Portugal, Kina, Saudi-Arabia og Norge.
De største sammenhengende utbredelsesområdene og bestandene finner vi i dag i Russland, Canada og Alaska. I Europa har de fleste land en ulvebestand, men i Vest-Europa er antallet lavt. Totalt finnes omlag 11.000-12.000 ulver i Europa (Russland ikke inkludert). Verdens totale ulvebestand teller trolig rundt 180.000 individer.
Ulven er tilpasset jakt i forholdsvis åpent terreng, og tilpasningsdyktighet gjør at den mestrer alt fra tropisk monsunskog til arktisk tundra. Økt jakt på 1800- og 1900-tallet har imidlertid ført til at ulven flere steder har måttet flytte på seg til områder med mindre mennesker.
Arten har av ukjente årsaker ikke blitt evaluert/vurdert. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel at arten er relativt nyoppdaget og derfor mangler anerkjennelse som egen art av IUCN eller den er utdødd for så lenge siden at den ikke er interessant å kategorisere.
En art settes til kategori datamangel når usikkerhet om artens korrekte kategoriplassering er svært stor, og klart inkluderer hele spekteret av mulige kategorier fra og med CR til og med LC.
En art tilhører kategorien livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE.
En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid.
Arter som har høy risiko for å dø ut.
Arter som har svært høy risiko for å dø ut
Arter som har ekstremt høy risiko for å dø ut
Brukes om arter som er antatt å være utryddet i vill tilstand, men som fortsatt overlever i fangenskap.
Arten har opphørt å eksistere.
Forekomsten av ulv i Norge de siste hundre år henger sammen med forekomsten i våre naboland i øst. Den felles nordiske bestanden har vært kritisk lav og hadde ikke overlevd uten innvandring fra Russland.
Helt frem til 1990-tallet var ulven i Norge knyttet til grenseområdene mot Sverige og Finland. Ulven fantes tidligere i stort antall over det meste av Norge. I løpet av de siste 500 årene har det vært tre perioder med spesielt mye ulv; en på slutten av 1500-tallet, en på begynnelsen av 1700-tallet og den siste fra begynnelsen av 1800-tallet til 1860-årene.
På 1950-60-tallet ble ulven nesten utryddet i Skandinavia på grunn av hard jakt. Ulven ble endelig fredet i Norge i 1973. Men det var først på midten av 1990-tallet at vi fikk regelmessige ynglinger som, sammen med innvandring fra Finland og Russland, ga grunnlag for den lille ulvestammen vi har i dag.
I dag lever ulven i Norge hovedsakelig i (tidligere) Hedmark, Akershus og Østfold. I tillegg lever det ulver i grenserevir delvis over grensen til Sverige. Ulvene i Norge er en del av en felles skandinavisk stamme på omtrent 500 individer.
For et utrent øye er det ikke lett å se hva som faktisk er spor etter ulv. Spor etter rev, gaupe og hund kan feiltolkes som ulv.
Ut fra poteavtrykket alene er det ikke mulig å med sikkerhet skille hunde- og ulvespor fra hverandre. Men det er et par ting som gjør det mulig å skille dem fra hverandre. I motsetning til hunden beveger ulven seg rettlinjet, og på flatmark kan den ha en skrittlengde på over én og en halv meter!
Når det er snø, kan ulvene spare på energi ved å gå i hverandres fotspor. Dermed er det ikke alltid like lett å se hvor mange ulver som har beveget seg i ett spor. Analyser av ulvemøkk blir derfor brukt for å kunne identifisere ulvene i ett område.
Ulven lever i familieflokker som vanligvis teller fem til ti individer. Lederparet i flokken er som regel paret som fikk valper sist.
En ulv kan bli 16 år i vill tilstand, men det er svært uvanlig. Gjennomsnittlig levealder for ulv i Norge er 3-4 år.
Ulven er sky og holder seg helst et stykke unna bebyggelse. Men unge uerfarne ulver vandrer ofte langt, og kan da ferdes nær folk på sin ferd. I 2014 ble det dokumentert at en ung ulv vandret fra Hedmark helt opp til Nord-Finland. Det er minst 1050 kilometer i luftlinje, og i realiteten en ferd på 3-4000 kilometer! Man mistet kontakt med ulven i det den krysset over til Russland, men dette viser hvor langt en ulv kan vandre.
Ulven kan streife over svært store avstander. På et døgn er det ikke unormalt at den flytter seg opp til 20 mil!
I en ulveflokk er det som regel kun lederparet som får unger. De andre ulvene i flokken er som regel avkom etter lederparet. De unge ulvene forlater flokken ved 1-2 års alderen for å finne seg en partner, finne et ledig revir, eller for å finne seg en ny flokk å slå seg sammen med.
Ulven blir som regel kjønnsmoden når den er 2 år gammel. Parringen skjer på ettervinteren (februar-april). Tispa går drektig i ni uker (61-63 dager). Ulven får vanligvis 4-7 valper. De fødes som regel i et utgravd hi eller et naturlig hulrom som kan gi ly og beskyttelse. Samme hi benyttes ofte flere år på rad.
Den første tida etter fødselen er tispa sammen med valpene, mens lederhannen og de andre i flokken skaffer mat. Ungene får melk av mora i 5-8 uker før de går over til kjøttdiett. I en overgangsperiode får de halvfordøyd kjøtt som mora gulper opp.
Valpene vokser fort og allerede på høsten det første leveåret er valpene store nok til å bli med på flokkens forflytninger. Når de er seks måneder gamle, er de på størrelse med voksne ulver. Vanligvis dør 40-50 prosent av valpene det første leveåret.
Ulven er en ren kjøtteter. Den er et flokkdyr og kan nedlegge store byttedyr som for eksempel elgokser. Hjortevilt utgjør en stor del av ulvens føde. Foruten elg, står også hjort, rådyr og rein på menyen, men den tar også bever, husdyr og åtsel. Ulven kan også jakte på gytende laks.
Under jakt velger ulvene oftest ut svake og sårbare dyr, og er dermed med på å opprettholde en sterk og sunn bestand av blant annet hjortevilt.
En ulv spiser i gjennomsnitt 4-6 kg kjøtt, bein og hår i løpet av en dag. Samtidig kan den klare seg i flere uker uten mat og spiser mye når den først har muligheten.
Ulven i Norge er kritisk truet av utryddelse. Hovedtruslene er innavl, ulovlig jakt og dagens ulveforvaltning:
