Gruvedrift på havbunnen

I våre dypeste havområder finnes det et fantastisk dyreliv og natur som ikke eksisterer noe annet sted på planeten. Nå trues denne unike naturen av ødeleggende gruvedrift på havbunnen.

GRUVEDRIFT PÅ HAVBUNNEN: WWF SAKSØKER STATEN

Norge har vedtatt å åpne for gruvedrift på havbunnen. WWF mener beslutningen er tatt på svakt og utilstrekkelig grunnlag, og går nå til sak mot staten.

Les mer her

12. april 2024 var en mørk dag for havet. Som et av de første landene i verden, vedtok Norge å åpne for gruvedrift på havbunnen – på tross av advarsler fra egne fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og massiv internasjonal kritikk fra EU og resten av verden.

– Å gamble så hensynsløst og arrogant med naturen ved å overkjøre alt av fagkunnskapen og forhaste seg med åpningsprosessen uten å tette de store kunnskapshullene, kan få katastrofale konsekvenser, både for livet i havet og Norges omdømme, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

WWF Verdens naturfond krever at Norge innfører et moratorium (midlertidig forbud) mot gruvedrift på havbunnen, inntil kunnskapen er tilstrekkelig for å kunne sikre at mineralutvinning til havs kan skje uten skade på naturmangfold eller økosystemfunksjoner som karbonlagringsevnen. 

Bli med og si NEI til gruvedrift på havbunnen

Mer enn 80.000 har signert oppropet vårt mot gruvedrift på havbunnen. Bli med og si NEI du også.

Vi vet for lite om dyphavet

Havets mylder av liv er i ferd med å forsvinne. Overfiske, ødeleggelse av leveområder, plastforsøpling og annen forurensing, samt menneskeskapte klimaendringer legger et sterkt press på livet i havet. De siste femti årene har det vært en kraftig nedgang i mange av dyrebestandene som måles.

Store områder er fremdeles lite utforsket. Spesielt er kunnskapen om dyphavets natur og rolle lite kjent. Likevel er det i disse områdene vi nå risikerer å ødelegge sårbare økosystemer for å hente opp metaller.

Havforskningsinstituttet har uttalt at vi ikke har kunnskap om over 99 prosent av området som er åpnet for gruvedrift i norske farvann.

Men det vi vet, er at dyphavet er vår aller siste urørte villmark, med et unikt dyreliv og viktige leveområder som ikke finnes andre steder på jorda. Mange av dyrene som bor i dyphavet blir veldig gamle. Noen av dem, som dyphavssvamper, kan leve i over 10.000 år. Naturen her tilpasser seg endringer sakte og er sårbar for menneskelige inngrep. Vi vet også at dyphavet er verdens største karbonlager, og at livet i dyphavet er avgjørende for resten av livet i havet og hele planeten vår.

Havbunn med små mørke klumper/stener - noduler. En korall vokser på en av dem.
Noduler på havbunnen. © ROV KIEL 6000, GEOMAR, CC BY 4.0 via Wikimedia Commons

Oppsiktsvekkende funn på havbunnen

Sommeren 2024 kom nyheten om at en gruppe forskere har gjort et oppsiktsvekkende funn på havbunnen: Indikasjoner på at det produseres oksygen i små steinknoller, kalt mangannoduler, på flere tusen meters dyp. Mangannoduler er foreløpig ikke funnet på de norske havbunnsområdene, men det finnes manganskorper som forskerne sier kan ha samme oksygenproduksjon. Disse manganskorpene står nå i fare for å ødelegges av gruvedrift på havbunnen.

Høsten 2024 kom enda en nyhet: Forskere har funnet snegler, ormer og annet liv under steiner på 2500 meters dyp, i områder rundt varme undervannskilder – liv vi ikke visste fantes.

Disse sensasjonelle funnene snur opp-ned på det vi trodde vi visste om det mystiske dyphavet, og understreker hvor gigantiske kunnskapshullene våre er. Vi vet rett og slett ikke hva vi ikke vet.

Føre-var-prinsippet er brutt

I dag foregår det ingen gruvedrift på havbunnen fra dyphavsområder i verden. Og fordi vi vet for lite, må vi være svært forsiktige.

Regjeringens hasteprosess for å åpne sårbare områder for gruvedrift på havbunnen har fått sterk kritikk fra en rekke faginstanser, blant annet Miljødirektoratet, som uttalte at det ikke er faglig eller juridisk grunnlag for åpning på grunn av store kunnskapsmangler. Åpningsprosessen bryter også med føre-var-prinsippet, som er en viktig del av miljølovgivningen, og som sier at i saker der det er tvil, skal tvilen komme miljøet til gode.

Å fortsette med planene om gruvedrift i økosystemer vi kan så lite om, kan ende katastrofalt for de allerede hardt pressede havene våre.

Skorstein i dyphavet
En aktiv skorstein ved Jan Mayen-feltet på den arktiske, midtoceaniske ryggen. Bildet er tatt på ca. 500 meters dyp. Foto: CDeepSea/University of Bergen/ROV Aegir6000.

Trenger vi mineraler fra havdypet?

EU-resolusjon mot Norges åpning av gruvedrift på havbunnen

Parlamentet uttrykker sine bekymringer for det norske vedtaket om å åpne områder for aktiviteter på havbunnen, heter det i resolusjonen. Den ble vedtatt med stort flertall. EU-kommisjonen har også uttrykt sterk bekymring for naturen og fiskerier i området.

Argumentet om at vi trenger gruvedrift på havbunnen for å gjennomføre det grønne skiftet, stemmer ikke. En rapport fra de Europeiske vitenskapsakademiene kaller det misvisende å si at disse mineralene trengs for klimaomstilling, og støtter oppropet om et moratorium.

Det grønne skiftet skjer nå, og mineralene trengs innen kort tid for å kunne skalere opp fornybare løsninger.

Utviklingen i disse industriene skjer raskt, også når det gjelder hvilke typer og mengden mineraler som trengs. For eksempel har nye batterityper som ikke bruker kobolt, som litium-fosfat-batterier, kommet på markedet. Disse batteriene har doblet sin markedsandel de siste to årene og er forventet å nå over 50 prosent markedsandel innen 2030, noe som reduserer lønnsomheten og behovet for kobolt.

Mineraler og metaller som trengs i den grønne omstillingen må primært hentes gjennom sirkulærøkonomiske løsninger hvor redusert forbruk, nye teknologier og gjenbruk er sentrale elementer.

Gruvedrift på havbunnen er en blindvei i det grønne skiftet og en bremsekloss for den nødvendige omstillingen. Investeringer, subsidier, politisk kapital og saksbehandlingskapasitet må prioriteres til de ekte grønne næringene i disse kritiske årene frem mot 2030.

Dyphavsblekksprut (Sauroteuthis syrtensis), Atlanterhavet

Livet i dyphavet er magisk

Dyphavet er det største sammenhengende leveområdet som finnes på planeten vår. Det er også verdens største karbonlager.

Dyphavet støtter økosystemprosesser som er nødvendige for at jordas naturlige systemer skal fungere.

Livet i dyphavet har blitt til gjennom millioner av år og tilpasser seg endringer sakte. Det er derfor sårbart for menneskelige inngrep.

De områdene som er mest interessante for mineralnæringen, har ofte natur som ikke finnes andre steder på planeten, altså endemisk natur.

Siden sola ikke slipper til i dyphavet, finnes det ingen grønne planter her, men et dyreliv som blant annet lever av energien fra varme kilder.

Havbørsteormer, dyphavsfisk, tanglopper, blekksprut, bløtdyr og svamp er eksempler på arter som lever i dyphavet.

Se debattserie om gruvedrift på havbunnen

Høsten 2024 inviterte SALT forskere, fiskere, næringslivsledere og politikere til syv debatter om dyphavsmineraler – alle med ulikt tema. Se opptak fra debattserien «Er det gull alt som glimerer?» her.

Hva risikerer vi med gruvedrift på havbunnen?

  • Gruvedrift på havbunnen kan splitte opp sammenhengende leveområder i dyphavet og ødelegge det sårbare og unike dyrelivet. Dette kan påvirke livet andre steder i havet.
  • Forventede utslipp av kjemikalier, avfallsprodukter og partikler fra gruvedriften kan forurense havmiljøet, også langt unna selve inngrepene.
  • Havbunnen er verdens største karbonlager. Hvor store mengder klimagasser som vil slippes ut ved gruvedrift, og konsekvensene av det, vet vi ikke.
  • Gruvedrift kan få negative konsekvenser for fiskerinæringen ved å påvirke gyteområder, gytesuksess, migrasjonsruter og tilgang på føde i fiskens viktige livsfaser. Utlekking av tungmetaller kan gå inn i næringskjedene og påvirke sjømattryggheten.
  • Støy, vibrasjoner og lys kan få negative konsekvenser for dyreliv. Støyforurensningen kan strekke seg opp til 500 km ut fra punktet. Det er som fra Oslo til Trondheim.
  • Potensielle fremtidige viktige vitenskapelige funn, som medisiner, kan gå tapt.
  • Endring av utslipp fra varme skorsteiner til havet kan få uante negative konsekvenser.
  • Havet er verdt mer enn bare verdien av dets begrensede ressurser. De langsiktige fordelene med et rikt og rent hav oppveier alle kortsiktige gevinster fra gruvedrift på havbunnen.
Lær om truslene fra gruvedrift.
©WWF

I strid med FNs bærekraftsmål

Norge har allerede startet en åpningsprosess for gruvedrift på norsk kontinentalsokkel, og regjeringen foreslår nå at et område på størrelse med Storbritannia skal åpnes allerede i år! Et av argumentene er at verden trenger mineralene i overgangen til et bærekraftig lavutslippssamfunn.

Ekspertene i Havpanelet mener derimot at gruvedrift på havbunnen kan være i strid med en bærekraftig havøkonomi og FNs bærekraftsmål. Dette kom fram i hovedrapporten til Havpanelet i 2020, som Norge og 14 andre land står bak.

Forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, Peter Haugan, kaller åpningen for en varslet katastrofe.

Konklusjonen er at vi trenger mye mer kunnskap om både naturen og geologien i dyphavet, før vi kan vurdere gruvedrift på havbunnen. Vi må sikre at slik aktivitet ikke skader livet i havet.

Dette forsterker WWFs krav om at Norge må innføre et moratorium (midlertidig forbud) mot gruvedrift på havbunnen, før vi vet om det er mulig å beskytte det marine miljøet og naturen ved denne type aktivitet.

Naturen er vår sterkeste allierte i løsningen på klimautfordringene. Å forverre naturkrisen, i håp om å bremse klimakrisen, er ikke en bærekraftig løsning.

Første konsesjonsrunde stanset!

• I juni 2024 ble 386 blokker lagt ut på høring, noe som utgjør hele 38 prosent av det åpnede arealet. Området er like stort som Finnmark, Troms og Nordland til sammen, og overlapper med områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO-er).

• Regjeringens plan var å tildele selskaper utvinningstillatelser allerede våren 2025, og at aktiviteten kunne starte samme år.

• Den siste muligheten til å stanse planene gjennom en politisk prosess, var statsbudsjettsforhandlingene mellom SV og regjeringspartiene i november 2024. Gjennom mange møter med SV har WWF understreket hvor viktig det er at de bruker forhandlingene til å stanse første konsesjonsrunde.

• Heldigvis har SV skjønt alvoret og stått på – og 1. desember 2024 fikk de gjennomslag! Nå er statsbudsjettet landet med en enighet om at det ikke skal deles ut lete- og utvinningslisenser i 2025.

• Enigheten om å stanse første konsesjonsrunde er i praksis en pause, som gir regjeringen mulighet til å tenke seg om. Vi oppfordrer regjeringen til å støtte et moratorium (midlertidig forbud) mot gruvedrift på havbunnen, til vi har nok kunnskap til å kunne vurdere om gruvedrift til havs kan skje uten skade på naturmangfold eller økosystemfunksjoner i havet.

Løsningen ligger i innovasjon og gjenvinning

Norge, og verden, må omstilles til en sirkulær økonomi med gjenbruk, gjenvinning og teknologiske nyvinninger som minsker behovet for nye metaller. Vi må satse mer på bærekraftige produkter med høy kvalitet og lang levetid.

I tillegg må det generelle forbruket reduseres, slik at vi kan leve innenfor planetens tålegrenser.

Hvordan skal verden omstille seg til et lavutslippssamfunn uten metallene fra havets bunn? Gjenbruk og resirkulering må bli normen i samfunnet vårt.

MASSIV MOTSTAND MOT GRUVEDRIFT PÅ HAVBUNNEN

Våre fremste fagfolk fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, NTNU, Polarinstituttet og Miljødirektoratet har pekt på kunnskapsmangelen om livet i dyphavet og konsekvensene av en potensiell gruvedrift på havbunnen.

På den internasjonale arenaen har hele 32 land tatt et til ordet for en pause eller et moratorium (midlertidig forbud) mot gruvedrift på havbunnen, blant annet Frankrike, Brasil, Fiji, Palau, New Zealand, Storbritannia, Tyskland, Kongeriket Danmark, Finland og Sverige.

EU-kommisjonen har bedt om at gruvedrift på havbunnen forbys til vi har tilstrekkelig kunnskap om livet i dyphavet og kan sikre at det ikke tar skade. Nordisk råd har også bedt om et moratorium mot gruvedrift på havbunnen. Vinteren 2024 stemte et overveldende flertall i Europaparlamentet for en resolusjon som kritiserer Norges planer om gruvedrift i dyphavet.

Også FNs miljøprogram og Verdens økonomiske forum har advart mot konsekvensene av gruvedrift på havbunnen.

Også fiskeriorganisasjoner og over 900 dyphavsforskere verden over tar til orde for mer naturfaglig kunnskap.

Et stort antall internasjonale selskaper som Apple, Google, BMW, Volvo, Philips og batterifabrikken Northvolt er tydelige på at de ikke vil ta i bruk eller finansiere mineraler fra havbunnen, og ber om et moratorium inntil kunnskapen er på plass. Det samme gjelder flere banker som Storebrand, KLP, Natwest, Tridos Bank og Lloyds Banking Group. Den Europeiske Investeringsbanken har også ekskludert gruvedrift på havbunnen fra sine investeringer.

Høsten 2024 ble Alliansen for dyphavet lansert. Alliansen består av en rekke norske organisasjoner og aktører med et felles mål: å stanse regjeringens hasteprosess for gruvedrift på havbunnen.

Høringssvarene til første konsesjonsrunde viser at flere sentrale aktører, som Miljødirektoratet og Fagforbundet, er kritiske til den forhastede prosessen.

Rapport:

Det grønne skiftet kan gjennomføres uten gruvedrift på havbunnen

Havbunnsmineralindustrien og andre sterke krefter med økonomiske interesser forsøker å skape en fortelling om at vi trenger gruvedrift i dyphavet for å skaffe mineraler til det grønne skiftet.

Dette er ikke sant. Ifølge en rapport fra Sintef (2022), utført på oppdrag fra WWF, kan behovet for de mest kritiske mineralene mellom 2020 og 2050 reduseres med opptil 58 prosent, gjennom fornybarinnovasjon, resirkulering og en mer sirkulær økonomi.

Hva gjør WWF?

  • WWF jobber hver dag for at norske myndigheter skal stoppe hasteprosessen for gruvedrift på havbunnen.
  • Vi krever et globalt moratorium (midlertidig forbud) til man har tilstrekkelig kunnskap om dyphavet og kan bevise at denne aktiviteten ikke vil skade naturen.
  • WWF jobber globalt for å opplyse om negative konsekvenser ved gruvedrift på havbunnen.
  • Vi etterlyser full åpenhet og strenge miljøkrav i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA), som har ansvaret for å ivareta det marine miljøet og å forvalte mineralressurser på havbunnen i internasjonale farvann.
  • WWF jobber for at bedrifter skal investere i innovasjon, resirkulering og øke reparasjonsevnen og levetiden til produktene.
  • Vi krever at det ikke blir gitt statlig støtte til selskaper som ønsker å drive med mineralvirksomhet på havbunnen, men at det heller settes av midler til havforskning, slik at vi kan tette de
    mange kunnskapshullene om livet i havet.

Slik kan du bidra til å redusere behovet for metaller

  • Reparer tingene dine i stedet for å kjøpe nytt.
  • Lever gamle gjenstander du ikke trenger til gjenvinning og be andre om å gjøre det samme.
  • Ikke kjøp duppedingser du egentlig ikke behøver, og velg gjenbruk når du trenger noe nytt.
  • Stem på et parti som ikke ønsker å starte opp med gruvedrift på havbunnen, og som har klima, natur og grønn omstilling som høy prioritet.
  • Bli havfadder.  WWF jobber hver dag for å stanse gruvedrift på havbunnen og for et mer bærekraftig forbruk. Ditt bidrag støtter oss i denne kampen.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Bilde: © naturepl.com  / Alex Mustard / WWF

Dette har skjedd

  • 28. november - 5. desember 2024

    WWFs søksmål mot staten ble behandlet i Oslo tingrett. Mer informasjon om søksmålet og om dagene i rettssalen finner du her.

  • 1. desember 2024

    Første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen stanses! Regjeringens plan var at det allerede til våren skulle deles ut lisenser til selskaper som vil lete etter dyphavsmineraler. Gjennom mange møter med SV har WWF understreket hvor viktig det er at de bruker budsjettforhandlingene til å stanse første konsesjonsrunde. Heldigvis har SV skjønt alvoret og stått på – og fått gjennomslag! Nå er statsbudsjettet landet med en enighet mellom SV og regjeringspartiene om at det ikke skal lyses ut lete- og utvinningslisenser i 2025.

    Rettssaken er fremdeles like viktig. Den handler om selve beslutningen om å åpne for gruvedrift på havbunnen. WWF har saksøkt staten fordi vi mener at beslutningen er basert på en konsekvensutredning som ikke holder mål. Det er fortsatt behov for at domstolene avgjør om selve åpningsvedtaket er gyldig.

  • 31. oktober 2024

    Nordisk råd ber om et moratorium – et midlertidig forbud – mot gruvedrift på havbunnen inntil de miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvensene er fullt ut undersøkt.

    Nordisk råd er det parlamentariske organet for det offisielle nordiske samarbeidet, og har 87 valgte medlemmer fra Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene, Grønland og Åland.

  • 8. oktober 2024

    Alliansen for dyphavet ble lansert. Alliansen består av en rekke norske organisasjoner og aktører med et felles mål: å stanse regjeringens hasteprosess for gruvedrift på havbunnen. Alliansen ble til etter initiativ fra WWF, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Greenpeace Norge.

  • 26. september 2024

    Frist for å levere inn høringsinnspill til første konsesjonsrunde. Høringssvarene viser at flere sentrale aktører, som Miljødirektoratet, LO og Fagforbundet, er kritiske til den forhastede prosessen. Her kan du lese WWFs høringssvar.

  • Sommeren 2024

    Forskere har gjort et oppsiktsvekkende funn på havbunnen: Indikasjoner på at det produseres oksygen i små steinknoller, kalt mangannoduler, på flere tusen meters dyp. Mangannoduler er foreløpig ikke funnet på de norske havbunnsområdene, men det finnes manganskorper som forskerne sier kan ha samme oksygenproduksjon.

  • 26. juni 2024

    Regjeringen har i dag foreslått å legge ut 386 blokker for mineralvirksomhet, noe som utgjør 38 prosent av det totale området som er tilgjengelig for gruvedrift på havbunnen. Hver blokk representerer en enkelt lisens som det kan søkes om. Området er like stort som hele Finnmark, Troms og Nordland til sammen.

  • 18. juni 2024

    Dato for WWFs rettssak mot staten er klar. Søksmålet skal behandles i Oslo tingrett fra 28. november til 5. desember 2024.

  • Juni 2024

    I løpet av de tre siste tre månedene har syv nye land bedt om en pause eller moratorium mot gruvedrift på havbunnen: Hellas, Peru, Malta, Honduras, Tuvalu, Guatemala og Østerrike. Det er nå 32 land som krever et forbud eller et moratorium (midlertidig forbud). Se oversikt her.

  • 23. mai 2024

    I april 2024 varslet vi søksmål mot staten, med mindre regjeringen snudde og trakk tilbake åpningsvedtaket. Regjeringen fikk to ukers svarfrist, med valgte ikke å svare på søksmålsvarselet. Vi går derfor nå til sak mot staten for gruvedrift på havbunnen.

  • April 2024

    WWF varsler søksmål mot den norske stat for brudd på konsekvensutredningsplikten.

    Les WWFs søksmålsvarsel her.

  • April 2024

    Åpningsmeldingen for gruvedrift på havbunnen ble offisielt fremlagt for Kongen i statsråd den 12. april.

  • Mars 2024

    Kongeriket Danmark, Færøyene og Grønland vedtar å støtte en føre-var pause av gruvedrift på havbunnen, til man har sikret at vi har tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen – og at slik aktivitet ikke skader det marine miljøet.

  • Februar 2024

    Europaparlamentet vedtar en resolusjon mot Norges åpning av gruvedrift på havbunnen. Resolusjonen ble vedtatt med stort flertall (523 av parlamentets 751 representanter stemte for, mens 34 stemte imot), og utrykker sterk bekymring for at Norge har vedtatt å åpne områder for gruvedrift på havbunnen.

  • Januar 2024

    Regjeringens forslag om åpning for gruvedrift på havbunnen ble votert over 9. januar. Stortinget sa ja til omstridt gruvedrift på havbunnen, og vedtok å åpne for leting og utvinning av mineraler på dyphavsbunn. Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet stemte ja til å åpne et område på størrelse med 85% av fastlands-Norge. SV, Venstre, MDG, KRF og Rødt stemte nei og ba om at man ikke skulle åpne.

  • Desember 2023

    Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet blir enige om å danne flertall for å åpne områder på havbunnen for gruvedrift (til både leting og utvinning). Den nye avtalen innebærer at de første planene for utbygging og drift må tilbake på Stortinget før det godkjennes.

  • Desember 2023

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om åpning av områder for gruvedrift på havbunnen.

  • November 2023

    Med ti andre miljøorganisasjoner i ryggen, leverte WWF i høst 16.201 underskrifter til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget med krav om å stanse åpningsprosessen. Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland har også signert oppropet og etterlyst en traktat som verner havbunnen. Engasjementet i befolkningen fortsetter å øke, og vi håper politikerne vil lytte.

  • November 2023

    På vegne av WWF har advokatbyrået Wikborg og Rein har utarbeidet en rapport om de juridiske konsekvensene knyttet til åpning av gruvedrift på havbunnen. Rapporten viser at det er knyttet betydelig juridisk usikkerhet til om de rettslige kravene til en åpningsbeslutning er oppfylt. Se rapporten her.

  • November 2023

    Storbritannia ber om moratorium til man har sikret at vi har tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen – og at slik aktivitet ikke skader det marine miljøet.

  • 22. oktober 2024

    Over 30 organisasjoner fra hele verden har gått sammen og krever at Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, går av som leder av Havpanelet om ikke Norge snur i saken om gruvedrift på havbunnen og stanser åpningsprosessen.

  • Juli 2023

    Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder rådsmøte og generalforsamling. Irland, Canada, Brasil, Finland og Portugal ber om en pause på bakgrunn av føre-var-prinsippet, fordi vi har for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen – og til vi har sikret at slik aktivitet ikke skader det marine miljøet.

  • Juni 2023

    Regjeringen legger frem stortingsmelding der de foreslår å åpne et område på størrelse med Storbritannia for gruvedrift på havbunnen, på tross av alle miljøfaglige råd og Miljødirektoratets advarsler. Stortingsmeldingen skal legges frem og behandles på stortinget høsten 2023.

  • Juni 2023

    Sveits og Sverige ber om en pause av gruvedrift på havbunnen på bakgrunn av føre-var-prinsippet, fordi vi har alt for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen og til vi har sikret at slik aktivitet ikke skader det marine miljøet.

  • Mars 2023

    Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder rådsmøte. Vanuatu og den Dominikanske republikk ber om en pause på bakgrunn av føre-var-prinsippet, fordi vi har for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen og til vi har sikret at slik aktivitet ikke skader det marine miljøet.

  • Januar 2023

    Høringsfristen for konsekvensutredningen for gruvedrift på havbunnen utløp. Konsekvensutredningen ble slaktet av Miljødirektoratet, Norges geologiske undersøkelser, forskningsmiljøer og finansinstitusjoner. Miljødirektoratet konkluderte med at konsekvensutredningen har så store mangler at det ikke er juridisk eller faglig grunnlag for åpning.

  • November 2022

    Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder rådsmøte. Tyskland, Spania, Costa Rica, Panama og New Zealand ber om en pause på bakgrunn av føre-var-prinsippet, fordi vi har for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen – og frem til man har sikret at slik aktivitet ikke vil ha skadelig effekt på det maritime miljøet.

  • 27. oktober 2022

    Olje- og energidepartementet går inn for å åpne for gruvedrift på havbunnen i sårbare Arktis, i et område som tilsvarer 85 posent av Norges areal.

  • Oktober 2022

    New Zealand støtter den voksende gruppen av land som ber om et moratorium (midlertidig forbud) for gruvedrift på havbunnen.

  • Oktober 2022

    10 miljø- og fiskeriorganisasjoner roper varsko om regjeringen som går på tvers av miljøfaglige råd, og vurderer og åpne for gruvedrift på havbunnen.

  • September 2022

    California blir den tredje staten etter Oregon og Washington som forbyr gruvedrift på havbunnen i sine farvann.

  • August 2022

    Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder sine råds- og forsamlingsmøter. Flere land tar til orde for et midlertidig forbud for all gruvedrift på havbunnen.

  • Juli 2022

    To internasjonale signaturkampanjer lanseres; en for parlamentarikere og en for folk flest. Begge får raskt mange signaturer.

  • Juni 2022

    FNs miljøprograms finansinitiativ konkluderer med at det er umulig å se at finansiering av havbunnsmineralaktivitet er i tråd med FNs prinsipper for bærekraftig blå finans. Den Europeiske Sentralbanken, verdens nest største statlige investeringsbank, definerer gruvedrift på havbunnen som uakseptabelt av miljø- og klimamessige grunner. De ekskluderer derfor gruvedrift på havbunnen fra alle sine investeringer. FNs havkonferanse blir avholdt i Lisboa og gruvedrift på havbunnen blir et stort tema. Frankrikes president Macron uttalte at vi må finne en måte å stoppe gruvedrift til havs. En allianse av land som støtter et moratorium (midlertidig forbud) blir annonsert.

  • Mai 2022

    Det Europeiske parlamentet ber om et moratorium (midlertidig forbud) for all gruvedrift på havbunnen.

  • April 2021

    Verdens økonomiske forum publiserer en ny rapport der de konkluderer at det er alt for store kunnskapshull til å ta en forsvarlig beslutning om gruvedrift på havbunnen, og at man må vente på mye mer kunnskap før en slik beslutning blir mulig.

  • Desember 2021

    Nye aktører stiller seg bak WWFs næringslivsopprop for et moratorium på gruvedrift på havbunnen. Det er Volkswagen Group, verdens nest største bilprodusentgruppe, Triodos bank, Patagonia og Scania.

  • September 2021

    Et klart flertall, 81 land, i Verdens naturvernunion (IUNC) stemte for et globalt moratorium (midlertidig forbud) mot gruvedrift på havbunnen. Dessverre var Norge blant de 18 landene stemte imot. Blant sivilsamfunnsorganisasjoner var det 577 som ønsket et midlertidig forbud og 32 som stemte imot.

  • September 2021

    Programmet for konsekvensutredning for mineralvirksomhet på havbunnen blir fastsatt. Olje- og energidepartementet mottok og vurderte 53 høringsinnspill, men gjorde ingen store endringer i programmet. Dette til tross for at både miljøorganisasjoner, forskningsmiljøer, og selv Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet påpekte store mangler i programmet. De poengterte og at tidsplanen ikke er gjennomførbar for å sikre bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av havområdene.

  • Juni 2021

    Øyrepublikken Nauru ber Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) om å innen to år ferdigstille regler, forskrifter og prosedyrer.

  • April 2021

    Høringsfrist for forslag til program for konsekvensutredning. Olje- og energidepartementet mottar 53 høringsinnspill. Forskere, miljøorganisasjoner, Klima- og Miljødepartementet og Miljødirektoratet påpeker at programmet ikke er godt nok, og man ikke har nok kunnskap til å vurdere virkningene av denne industrien. WWF ber sammen med andre miljøorganisasjoner om at prosessen stanses.

  • Mars 2021

    Store globale selskaper ber verden om et midlertidig forbud (moratorium) mot gruvedrift på havbunnen.

  • Januar 2021

    Regjeringen starter åpningsprosess for gruvedrift på havbunnen i norske farvann. Forslag til konskvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel blir sendt på høring med frist 12. april 2021. Forslaget er å åpne et område som er 1,5 ganger større enn hele fastlands-Norge for gruvedrift på havbunnen. Det er planlagt at Regjeringen skal beslutte våren 2023 om man skal åpne områder for gruvedrift på norsk kontinentalsokkel.

  • Desember 2020

    I en stor rapport fra Erna Solbergs Høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi slås det fast at utvinning av havbunnsmineraler er konseptuelt vanskelig å inkludere i definisjonen av en bærekraftig havøkonomi, og kan være i konflikt med FNs bærekraftsmål.

  • August 2019

    Øystaten Fiji i Stillehavet, som har store forekomster av havbunnsmineraler, tar initiativ til et midlertidig forbud (moratorium) mot gruvedrift på havbunnen fra 2020-2030.

  • Juli 2019

    Havbunnsmineralloven trer i kraft etter godkjennelse fra Stortinget. Loven legger til rette for at det kan settes i gang undersøkelse etter - og utvinning av mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel. Det betyr at Norge kan bli det første landet i verden som starter med gruvedrift på havbunnen.

  • April 2017

    Olje- og energidepartementet får forvaltningsansvaret for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen. Oljedirektoratet blir delegert forvaltningsmyndighet for havbunnsmineraler.

* Ansvarsfraskrivelse øverste bilde: Meninger og synspunkter uttrykt her representerer ikke nødvendigvis synspunktene eller meningene til Senter for Dyphavsforskning.

Spørsmål om gruvedrift på havbunnen?

Fant du det du lette etter?