Synes du vepsen er en plage? Det er mange som forsøker å finne ulike måter å bli kvitt vepsen. Men du bør tenke deg om en ekstra gang før du jager eller dreper den.
Derfor bør du elske vepsen
Mange tenker kanskje på veps som et skadedyr og en plage, men vepsen er faktisk mer nyttig enn du tror.
Bienes forfedre
Vepser eksisterte 100 millioner år før biene og kan hjelpe forskere å forstå hvordan sosiale insekter ble til. Solitære vepser ble på et tidspunkt sosiale vepser. En gren av vepsen sluttet etter hvert å jakte på andre insekter og begynte å samle pollen og nektar fra blomster. Slik ble biene til.
Så hvis du liker bier, kan du tenke på vepser som bienes tipp-tipp-tipp-oldemor.
Syns du pollinatorene gjør en viktig jobb i naturen?
Så bra! Det gjør vi også. Derfor jobber vi for å bevare dem. Vil du bidra til dette arbeidet?
Ok, da er vi uenige.
Kanskje du vil bli litt bedre kjent med biene, ved å lese denne artikkelen i dyreleksikonet vårt?
Vepser (Hymenoptera) er en del av en stor orden av insektene som inkluderer flere enn 146 000 arter kjent for vitenskapen, men trolig er det flere enn 600 000 arter, og i Norge finnes det mer enn 8000 arter.
Vepseorden inkluderer maur, humler, bier og stikkvepser, men når vi snakker om veps, mener de fleste stikkvepser (Vespidae). Disse inkluderer de sosiale gule og svarte stripete skapningene som kan være veldig plagsomme på en utefest.
Beskytter oss fra invaderende vepsearter
De vanligste vepsene i Norge er jordveps, engveps, rødveps og norskveps. Jordveps og tyskveps har mange individer i et bol og kan være aggressive, men de fleste vepsene er ikke til plage for mennesker. Allikevel er vepser en av de mest misforståtte insektgruppene.
Den største norske vepsarten er geithams som er på vei opp og sprer seg også nordover, mest sannsynlig på grunn av varmere klima. De store kjempene er ikke like aggressive som tysk veps eller jordveps, og angriper mennesker kun hvis du truer vepsebolet. Birøktere er ganske sure på geithamsen, fordi de jakter på honningbier, særlig på sensommeren.
Likevel er det greit å huske at geithams er den beste forsvarslinje vi har mot de invaderende asiatiske geithamsene, som sprer seg i Europa nå, og med tiden kan tiden komme til Norge. Asiatisk geithams, Vespa velutina, og japansk kjempeveps, Vespa mandarina, kan uten tvil gjøre stor skade på biene. Derfor er det bedre å sørge for at vår egen geithams har det bra og kan stå mot potensielle inntrengere sydfra når den tid kommer.
Viktige backup-pollinatorer!
– Vepsenes rolle i pollinering må ikke undervurderes, forteller biolog og seniorrådgiver Zanete Andersone-Lilley i WWF Verdens naturfond.
Hun forteller at forskere har analysert 500 vitenskapelige artikler og fant ut at vepser hjelper å pollinere 960 plantearter, hvorav 164 arter (stort sett orkideer) er helt avhengig av vepser som pollinatorer. I en verden der mange villbiebestander er på vei ned, kan vepsene – som er mer robuste og takler menneskeskapte endringer i naturen mye bedre – bli viktige backup-pollinatorer.
– Selv om vepser har endret dietten og har blitt kjøttetende, har de fortsatt en stor rolle som pollinatorer, sier Andersone-Lilley.
En forsømt art gjennom historien
– Problemet med vepseforskning er at også i den vitenskapelige verden er vepser ofte forsømt. Det finnes om lag 40 vitenskapelige artikler om bier per artikkel som handler om veps. Forskere sier at de er 100 år bak i forskning på vepser, sammenlignet med bier. Her må det gjøres noe, sier Andersone-Lilley.
– Vepser spiller også en rolle i skadedyrbekjempelse. Lege Edward Latham Ormerod skriver om dette i en bok fra 1800-tallet. Han forteller hvordan en lokal utryddelse av vepser førte til enorme mengder av fluer. Det peker mot vepsenes rolle som et rovdyr som holder fluene i sjakk, men her trengs det mer forskning for å tallfeste det. Men vi vet jo at alt henger sammen i naturen, så det er ikke overraskende at utryddelse av en insektgruppe fort fører til ubalanse, sier Andersone-Lilley.
Så tilbake til vepsenes dårlige PR. Vi mennesker har en tendens å utpeke noen arter som er åpenbart nyttige for oss (som honningbier) som «gode», mens andre får stempelet som plageånd.
Det er stort sett på sensommeren at vepser begynner å være påtrengende, og grunnen til det er manglende mat i naturen. Det er færre insekter å jakte på og færre blomster som kan gi næring, derfor blir menneskemat og drikke uimotståelig for sultne vepser. Og er du sulten nok, blir du mer sur og aggressiv, det gjelder også vepsen!
Så prøv å huske at vepser også spiller en viktig rolle i naturen. I stedet for å irritere deg, sett gjerne fram noe godt til dem litt vekk fra middagsbordet, slik at de har noe å spise og lar middagsselskapet være i fred. Og når du smører honning på frokostbrødskiva di, rett en varm tanke mot vepser, fordi uten dem ville det ikke vært bier heller!
Hjelp naturens superhelter!
Pollinatorene står på døgnet rundt og holder liv i jorda. Men de forsvinner i et alarmerende tempo, og med dem står hele livsgrunnlaget vårt i fare. Det er på tide at insektene verdsettes for det de virkelig er – naturens superhelter!