Slik gjør du hagen din villere

Dessverre så står det ikke så bra til med det norske naturmangfoldet som mange kanskje tror. Vi mennesker tar stor plass, og de andre artene forsvinner raskere enn noensinne.

På Norsk rødliste for arter 2021 er hele 2752 dyre-, sopp- og plantearter oppført som truet. Den norske naturen trenger plass og de norske artene trenger leveområder.

Sammen kan vi gjøre en forskjell! Hvis alle gjør hagen, balkongen eller fellesområdet sitt sin en smule villere, så kan de fort bli fine leveområder for ville, norske arter.

Vi gleder oss til å se hva du kaster deg ut i og hvilke erfaringer du gjør deg i løpet av våren og sommeren. Del gjerne med oss andre i Facebook-gruppen: «Vi gjør Norges hager villere». Her vil vi også dele videoer og relevante tips og triks, samt svare på spørsmål du måtte ha.

Tusen takk for at du gir litt av hagen din tilbake til den ville naturen!

Det ligger stor glede i å skape et variert grøntområde som blir hjem for dyreliv og planter. Å ha omsorg for naturen vil gi deg en ny type mening med egen hage, og forhåpentligvis minske eller fjerne en eventuell dårlig samvittighet over å ikke få gjort noe i hagen.

Bare husk å fjerne fremmede arter, slik at disse ikke får spredd seg eller tar helt over hagen din. Du kan se hvilke arter du bør være obs på her.

Når du hører summingen og ser artene, vil det vekke en ny oppmerksomhet rundt dyre- og plantelivet i hagen din. Bli kjent med plantene, insektene og dyrene som du ellers aldri hadde lagt merke til.

Det er praktisk talt ikke noe naturmangfold i en striglet plen: Det er ingen blomster, ingen gjemmesteder og ingen plass til dyrene. På den annen side er dette noe du kan endre på kort tid uten mye anstrengelse.

• Tålmodighet

• Frø fra stedegne planter.

1. La en del av plenen, eller hele hagen for den del, stå uberørt.
2. La gresset gro!
3. Ikke gjødsle.
4. Så blomsterfrø eller plant ut småplanter av stedegne plantearter. Fjern gjerne flekker av torv for å eksponere jord, slik at frøene har et godt sted å spire og småplantene lettere slår rot.
5. Tråkk gjerne stier gjennom det høye gresset og de ville blomstene, slik at du kan nyte den ville hagen din på nært hold.
6. Gå på oppdagelsestur i den ville hagen din, utstyrt med forstørrelsesglass, et syltetøyglass og insektboka. Husk å slippe insektene ut igjen etter å ha studert dem.

WWFs globale mål er at en tredjedel av jorda vår skal være forbeholdt naturen og de ville artene. Når du lar plenen stå, er du med på å gjøre jorda litt villere, og det vil snart komme massevis av hvitkløver, løvetann, svever, veronika, engkarse og andre planter som vil tiltrekke seg insekter, for eksempel humler og andre villbier, sommerfugler og blomsterfluer.

Når plenen din blir mangfoldig, blir den plutselig også mye mer interessant for hageinsekter og sommerfugler. Med insektene kommer fuglene, og er du heldig blir plenen plutselig et naturlig skjulested for bl.a. frosker, padder, piggsvin og andre pattedyr.

Er det en del av plenen din hvor du klipper gresset regelmessig? Da sitter du antakeligvis igjen med en haug med løst gress. I stedet for å kjøre det på gjenvinningsstasjonen, kan den være nyttig i hagen. Hvor høy kan haugen din bli?

• En god rive
• En stolpe på cirka halvannen meter
• Et sted i hagen (helst solrikt) hvor det er plass til en avfallshaug

1. Når du har klippet gresset, rak det sammen og legg det i en haug. Slå ned en høy stolpe i midten og bygg opp gresshaugen rundt den. Start med ytterkanten og trykk den godt sammen. Når kanten er ”fast” kan du bygge stabelen veldig høy og smal.
2. Neste gang du klipper gress er det bare til å fylle på mer.

En haug med nyklippet gress vil etter hvert generere varme, og dette vil kunne tiltrekke seg vekselvarme dyr som gjemmer seg i det varme gresset i midten av haugen.

Stålorm og forskjellige insektslarver vil finne skjulmuligheter i haugen. Sopp og andre organismer som bryter ned gress vil også trives godt og skape liv i jorda under haugen.

På en slett plen er det ikke mange muligheter for de små dyrene å finne hvile- og gjemmesteder. Ved å lage strukturer på plenen i form av jordhauger, kan du skape tørre og varme områder. Er det i tillegg steiner i jordhaugen, vil den varmes opp ytterligere.

• 1 m3 jord (torvfri plantejord/hagejord /blomsterjord). Du kan lage haugen større eller mindre etter eget ønske.
• 10-20 steiner som er minimum knyttnevestore
• En frøblanding av ville, stedegne urter og/eller tørketolerante stauder.

1. Lag en sirkel med en snor, for eksempel to meter i diameter. Fyll på med jord til en pyramideformet haug, opp mot én meter på det høyeste (det tilsvarer 1 m3 jord).
2. Plasser eventuelt noen steiner på toppen og grav dem halvveis ned i jorda.
3. Så eller plant eventuelt noen ville, stedegne urter og stauder. For eksempel timian, bergmynte (oregano), tiriltunge, smørbukk, m.m.

En jordhaug skaper er tørt mikroklima og mange tørketolerante urter og stauder kan vokse her. I tillegg kan du selv nyte synet og den gode duften av blomstene.

En jordhaug er ofte mer eksponert for sola enn den flate gressplenen, og det vil gi godt livsgrunnlag for blant annet jordlevende villbier. Plantene vil tiltrekke seg sommerfugler, humler og blomsterfluer, som også vil nyte varmen fra steinene.

Alle har behov for vann, og et vannhull er et av de elementene som tiltrekker seg liv med det samme. Det kommer fort dyr for å drikke, og i et permanent vannhull vil det også fort flytte inn vannlevende arter.

• En stor balje på 80-100 liter
• Spade
• Stein, murstein eller gamle fliser
• Vannplanter
• Vann.

1. Grav et stort hull og legg baljen nedi. Forsikre deg om at baljen ligger vannrett.
2. Fyll jord rundt baljen helt opp til kanten.
3. Legg store steiner, mursteiner eller gamle fliser nedi baljen slik at de danner en trapp opp til kanten. Trappen må gjerne stikke opp av vannet. Trappa er viktig, slik at smådyr som padder og salamandere kommer seg opp av vannet igjen.
4. Sett noen vannplanter i baljen. Det kan for eksempel være nøkkeroser, gul sverdlilje eller brudelys.
5. Ha gjerne litt grus i bunnen.
6. Fyll opp baljen med vann – gjerne regnvann. Vannhullet ditt bør helst ligge på en solrik plass med trekk fra vestavinden, slik at vannet blir tilført oksygen. Merk! Om dere i stedet for ei balje graver ut en liten dam, husk å vurdere et eventuelt sikringsbehov med tanke på barn. For eksempel kan en dam «gjøres grunnere» ved å legge armeringsjern (eller tilsvarende metallnett), som vannplantene vokser igjennom.

Villbier vil elske å sjekke inn på et hotell på balkongen din – og du vil få gleden av villbier som slett ikke stikker slik som honningbiene gjør. Du kan enten kjøpe et biehotell, eller lage et selv.

• Trekloss som er minst 20 cm i diameter og 20 cm høy
• Drill
• 4 ulike bor (lengde: 15 cm, diameter: 2 mm, 3 mm, 4 mm og 8 mm)
• Sandpapir.

1. Bor mange hull i treklossen med ulike diameter. Hullene skal være minimum 15 cm dype.
2. Puss hullene med sandpapir slik at inngangene ikke har fliser som kan skade biene.
3. Plasser det nye biehotellet på et sted med sol, gjerne morgensol, i le for regn og gjerne en til to meter over gulvet.
4. Len deg tilbake og vent på at gjestene skal flytte inn. Når de flytter inn, vil du se at hullene er “murt igjen” ettersom de blir fylt med egg.

Villbiene mangler steder å legge eggene sine fordi det er for få døde trær med de naturlige billehullene som de vanligvis bruker.

Maskebier, murerbier, bladskjærerbier, silkebier, ullbier og biene som snylter på disse. Vær oppmerksom på at de ulike biene har behov for ulike størrelser på hullene.

Takflater er virkelig gode områder å vokse på for planter som krever et tørt og barskt klima. Her klarer ikke store og krevende planter å slå rot, dermed blir det mer plass til små nisjeplanter og til mange vakre lav og moser.

• Et tak med lav helling, og med en kant på cirka fem centimeter. Alle mindre tak med en lav helling kan benyttes, for eksempel en carport, ei dukkestue, et kaninbur, et sykkelskur eller liknende.
• Takpapp
• Grus og et par steiner
• Eventuelt steinbedsplanter som tåler tørke

1. Dekk taket med takpapp for å beskytte treverket.
2. Legg på grus (maks fem centimeter av hensyn til vekten) og eventuelt er par steiner. Sørg for at taket har en kant på cirka fem centimeter så grusen ikke sklir ned.
3. Vent og se hva som kommer av planter. Eventuelt plant bitterbergknapp, rosenrot, smørbukk og takløk.

Du skaper et leveområde med barske livsvilkår og gir dermed plass til nisjeartene som ikke takler konkurransen med for eksempel gress og større urter. Samtidig blir hagen din grønnere og du får nye, spennende insekter å se på.

Bitterbergknapp og ulike typer moser som for eksempel putehårstjerne. Og selvfølgelig alle insektene som lever av disse plantene.

Det virker bakvendt å skape liv ved å ta livet av noe annet, men det er akkurat det som er meningen med denne aktiviteten.

• Et levende tre
• En øks
• Tålmodighet.

1. Finn et passende tre i hagen.
2. Bruk en øks til å hogge ut store hakk i stammen.
3. Sag av en grein og hogg ut en åpning hvor greinen var festet. Om det er utenom bålforbudstida og ellers er forsvarlig, så kan du tenne et bål ved foten av treet. La det brenne i en halvtime, så treet får brannskader i barken og veden. OBS! Vær forsiktig og hold øye med ilden hele tiden!
4. Pass på når du bruker øksen! Stå stødig og hold avstand når du bruker den.
5. Vent på at liv begynner å spire frem i det døde treet.

Veldig mange fjerner døde trær fra hagen sin, det er mange fordeler for naturen ved å la dem være. En tredjedel av dyr, sopp og planter er faktisk tett knyttet til døde trær. Hvis du ikke har et dødt tre i hagen, så lag et selv, for døde trær er en mangelvare og de skaper nytt liv etter hvert som de brytes ned.

Larver, skrukketroll og biller er avhengig av døde trær, eller død ved som det også kalles. De døde trærne vil også tiltrekke seg fugler, slik at de kan bygge reir og lete etter mat der. Samtidig gir du også flaggermus en hjelpende hånd, siden det døde treet også vil være populært for insekter.

Hvis du har et tre som skal felles, for eksempel for å få mer sol i hagen, kan du vurdere å kappe top-pen av det. Altså sage det ned, men la stammen eller en høgstubbe (f.eks. 0,5 - 2 meter høy) stå igjen. Stammen vil langsomt brytes ned og bli et leveområde for sopp, barkbiller og villbier hele året rundt. Du vil helt sikkert også få besøk av hakkespetter som mesker seg med fete insektslarver.

De færreste av oss har en grøft i hagen. Men en grøft og en haug er faktisk helt genialt – både for å samle opp regnvann, men også for å gi større naturmangfold i hagen.

• Spade
• Planter som villbringebær, bjørnebær, mjødurt, vendelrot m.m.
• God hjelp fra venner.

1. Velg deg ut et godt egnet sted i hagen hvor det passer med ei grøft. Jordhaugen du spar opp kan fungere som en voll langs grøfta eller til et opphøyd blomsterbed.
2. Grav en dyp grøft med trekantet tverrsnitt. Gå for en bredde i toppen på 120 cm.
3. Det er hardt arbeid å grave en grøft, så spør gjerne venner, familie og naboer om de kan bidra. Eventuelt kan du leie en minigraver.
4. Plant hardføre planter som tåler vann nederst i grøfta. Det kan for eksempel være vendelrot eller mjødurt.
5. Plant planter som kan tåle både tørke og mye vann høyere opp i de skrå grøftekantene. Det kan for eksempel være villbringebær.
6. Hvis du vil, så plant busker langs kanten. Det kan for eksempel være solbær eller rips.

Grøftekanter er et utsøkt spiskammers for både insekter og sommerfugler, og et godt gjemmested for frosk. Samtidig kan grøftekanten fungere som et vannmagasin for overflødig regnvann.

Sommerfugler er viktige pollinatorer av både blomster og andre vekster. Det er 2231 ulike sommer-fuglarter i Norge. 459 av dem er oppført på Rødlista og 319 er truet. Når du skaper liv i hagen med en mangfoldig grøft, gir du sommerfuglene bedre levevilkår. Kikk for eksempel etter sitronsommerfugler, tistelsommerfugler eller admiraler i hagen din.

Ved å plante stedegne arter kan man gi både mat og leveområder for mange insekter og dyr. De eksotiske plantene er flotte og fargerike, men de tilbyr ikke leveområder på samme måte som de stedegne plantene gjør. Mange insekter er tilpasset én enkelt stedegen art, og kan ikke leve på andre planter enn denne.

• Trær: Selje, rogn, hegg
• Busker: Blåbær, solbær, villrips
• Urter: Villbringebær, bergmynte/oregano, blåklokke, rødknapp, gullris, mjødurt.

Hver gang du planlegger en ny plante i hagen, så velg fra lista over stedegne planter ovenfor. Det er selvfølgelig greit å velge eksotiske planter også, men da blir det kanskje mer for sin egen del. Vil du hjelpe dyrelivet i hagen mest mulig, så velg fra lista over.

Enkelte insektarter har utviklet et meget tett samspill med én enkelt planteart og kan ikke overleve dersom denne planten ikke er til stede. Likedan avhenger noen planter av enkelte insekter til å bestøve blomstene deres. Mange planter i erteblomstfamilien (tiriltunge, rødkløver, hvitkløver, osv.) har sammenvokste blomster som kun bier klarer å bestøve.

Kort fortalt: Det gagner alle stedegne insekter, fugler, padder og sopp når man velger stedegne planter fremfor eksotiske planter.

Overbevis naboen din om å skifte ut et par meter av felleshekken eller -gjerdet med et kvistgjerde. Mange vil gjerne lage et kvistgjerde, men syns ikke de har plass. Hekken mot nabotomta er der jo likevel, og kunne likså godt vært et høyt og tett kvistgjerde.

• 12 spisse stolper, 2,5 meter høye og ti centimeter i diameter.
• En stolpebanker
• Rikelig med hageavfall, som greiner og kvister.

1. Bank ned to og to stolper i bakken med 30 centimeters mellomrom og én meter mellom hvert stolpepar. Stolpene skal stå cirka en halvmeter ned i jorda.
2. Fyll på med kvister, greiner fra trær og busker du har beskåret samt annet hageavfall.
3. Nyt det faktum at du ikke trenger å kjøre avkapp til gjenvinningsstasjonen.

Avkappede greiner i kvistgjerder eller -hauger er leveområder for mange nedbrytere. Mange fugler søker etter mat eller finner fine steder å bygge reir blant kvistene. Hulrommene er gode skjulesteder for mange arter, men vil også være et overvintringssted for eksempelvis de sommerfuglartene som overvintrer som voksne.

Gjerdesmett, meisefugler, piggsvin og mange jordlevende arter som tusenbein, skolopendere, meitemark og mange sopparter vil elske kvistgjerdet. Det vil også overvintrende sommerfugler som neslesommerfugler og sitronsommerfugler.

WWF taler naturens og dyrenes sak. Overalt. I naturen henger alt sammen med alt, og for å gjøre en stor forskjell må vi av og til tenke smått. Vi må sørge for at superheltene våre får fortsette å gjøre den livsviktige jobben uforstyrret.