WWFs 10 krav til klimameldingen

Selv om verden står i en vanskelig geopolitisk situasjon, forsterkes klimakrisen dag for dag. 2024 ble det varmeste registrerte året noensinne. For første gang målte verden en snittemperatur som var 1,5 grader varmere enn førindustrielle nivåer. Det er en skremmende milepæl. Men håpet er ikke ute.

Hvert tonn CO2 vi klarer å kutte, teller. Regjeringen har sagt at de ønsker et bredt klimaforlik.

WWF ønsker et sterkt klimaforlik som sikrer økte nasjonale utslippskutt for å omstille Norge mot lavutslippssamfunnet, som får naturen inn i klimaloven, og som viderefører klimasamarbeidet med EU.

Her er våre 10 krav til klimameldingen:

• Utslippsmål på minst 80%.
• Nasjonalt delmål på minst 60 % utslippskutt innenfor Norges grenser, på tvers av kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor (i tråd med Miljødirektoratets anbefalinger). Dette gir et begrenset rom for bruken av fleksibilitetsmekanismer i EUs klimaregelverk.
• De sikreste utslippsreduksjonene er dem man står for selv. Det trengs utslippskutt i Norge, og konkrete klimatiltak.

• Lovfeste forpliktelser: Naturlig karbonlagring må inn i klimaloven med klare, separate mål for bevaring, restaurering og styrking av naturlige karbonlagre på land og til havs.
• Unngå svekkelse av utslippskutt: Naturlig karbonlagring skal ikke regnes inn i utslippsregnskapet for å unngå å svekke kravet om utslippskutt fra fossile kilder.
• Konkrete tiltak: Rask oppfølging av tidligere stortingsvedtak om vern og restaurering av myr, skog og tareskog. Innføre bedre regulering av tømmerhogst og tiltak for karbonlagring i havet.
• Et sterkt klimaregnskap: Utvikle et transparent og styringsrelevant klimaregnskap for naturlig karbonlagring, med tydelige mål for opptak, utslipp og vern av karbonlagre.
• Stanse nedbygging og annen omdisponering av karbonrike arealer.

• Norge fortsetter klimasamarbeidet med EU, og deltar i EUs klimaregelverk frem mot 2050, samt at EUs regelverk for omstilling gjennomføres i et høyere tempo enn hva det gjøres i dag.
• Kvoter skal kun kunne benyttes i EU ETS.
• Videreføre avtalen som gir Norge rettslig bindende utslippsbudsjetter for hvert år, med sanksjoner dersom utslippsbudsjettene ikke nås.
• Etterslep på viktig EØS-lovgivning på klima- og energifeltet.

• Klimameldingen må ikke lene seg på at umoden teknologi skal sørge for nødvendige kutt.
• Klimameldingen unngår tiltak som bidrar til å låse samfunnet til kortsiktige løsninger som har tvilsom effekt globalt og som vil gjøre det vanskeligere for Norge å bli et lavutslippssamfunn i et 2050-perspektiv (klimautvalget 2050).
• Tidlige utslippsreduksjoner og tiltak for varig omstilling prioriteres fremfor reduserte utslipp på et senere tidspunkt (klimautvalget 2050).
• Klimameldingen peker ut en tydelig retning for hvilke sektorer vi skal ha med oss videre inn i framtida.

• I tråd med anbefalingen fra Klimautvalget 2050, lage en plan for sluttfasen til norsk petroleumsindustri.
• Sikre en rettferdig omstilling som gir trygg styring og forutsigbare rammer for næringen og arbeidsplasser.

• Energi- og klimapolitikk er viktig for omstilling i sektorer som samferdsel og industri. En helhetlig plan kan legge til rette for omstilling, unngå uønsket stiavhengighet og prioritere våre knappe ressurser. Dette er anbefalt av Klimautvalget 2050.
• Klimaplanen må sørge for nok energi til omstilling med minst mulig naturfotavtrykk.
• Vil føre til regelmessig orientering for Stortinget, også anbefalt av Energikommisjonen (2023).
• Tiltaksrammeverket unngå, flytte og forbedre (UFF) bør stå sentralt.

• Den nye klimaloven må beskrive plikten til å fastsette og følge opp Norges gjenværende karbonbudsjett fram mot 2050. Utgangspunktet for karbonbudsjettet må følge 1,5-gradersmålet og prinsippet om felles, men differensiert ansvar.
• Det må settes bindende klimamål for 2035, 2040 og 2045.
• Det må utvikles årlige veikart fra regjeringen til Stortinget som redegjør for effekten av tiltak og status for oppfyllelsen av nasjonale klimamål.
• Det må opprettes et uavhengig klimaråd som kan bidra med innspill og støtte, samt åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet.

• Miljøorganisasjonene forventer at klimameldingen inneholder hvilke politiske virkemidler det neste Stortinget skal vedta for å oppnå de nødvendige utslippskuttene innen 2035. Dette bør være virkemidler som både kutter klimautslipp i et langsiktig perspektiv, i samsvar med UFF-prinsippet og en rettferdig omstilling.
• Miljødirektoratet har kartlagt hvilke tiltak som trengs for å nå det anbefalte klimamålet for 2035. Dette er et godt utgangspunkt sammen med klimautvalget 2050 sin utredning.

• Norge skaper svært store utslipp i andre land gjennom forbruket vårt. Det norske klimafotavtrykket utgjør 77 millioner tonn og 50 millioner av dette skjer i utlandet (importerte utslipp).
• Ved å ha mål om å redusere disse utslippene kan Norge forebygge karbonlekkasje og skape utslippskutt i andre land tilsvarende hele vårt geografiske utslipp.
• Denne innsatsen må komme i tillegg til oppfyllelse av Norges klimamål, men klimatiltak rettet mot forbruket har som regel positiv effekt både på innenlandske og importerte utslipp.

• Norge melder inn en ambisiøs og forpliktende opptrappingsplan for klimafinansiering i utviklingsland.
• Årlig klimafinansieringsmål på 67 milliarder kroner.
• All klimafinansiering må komme i tillegg til bistandsbudsjettet.
• Dekarbonisering av Oljefondet.