WWFs 10 krav til klimameldingen

Selv om verden står i en vanskelig geopolitisk situasjon, forsterkes klimakrisen dag for dag. 2024 ble det varmeste registrerte året noensinne. For første gang målte verden en snittemperatur som var 1,5 grader varmere enn førindustrielle nivåer. Det er en skremmende milepæl. Men håpet er ikke ute.

Hvert tonn CO2 vi klarer å kutte, teller. Regjeringen har sagt at de ønsker et bredt klimaforlik.

WWF ønsker et sterkt klimaforlik som sikrer økte nasjonale utslippskutt for å omstille Norge mot lavutslippssamfunnet, som får naturen inn i klimaloven, og som viderefører klimasamarbeidet med EU.

Her er våre 10 krav til klimameldingen:

• Nasjonale utslippskutt må være i tråd med et mål på minst 60 prosent, på tvers av kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor (i tråd med Miljødirektoratets anbefalinger).

• Bruk av kvoter i måloppnåelse må begrenses til EU ETS. De sikreste utslippsreduksjonene er dem man står for selv.

• Kvotekjøp utover EU skal ikke brukes til måloppnåelse. 

• Lytt til folket: Skal det sankes støtte til klimapolitikken, må vi kvitte oss med målhierarki og bruk av fleksible mekanismer. Det trengs utslippskutt i Norge, og konkrete klimatiltak

• Lovfeste forpliktelser: Naturlig karbonlagring må inn i klimaloven med klare, separate mål for bevaring, restaurering og styrking av naturlige karbonlagre på land og til havs. 

• Unngå svekkelse av utslippskutt: Naturlig karbonlagring skal ikke regnes inn i utslippsregnskapet, for å unngå å svekke kravet om utslippskutt fra fossile kilder. 

• Konkrete tiltak: Det må skje en rask oppfølging av tidligere stortingsvedtak om vern og restaurering av myr, skog og tareskog. Det må innføres bedre regulering av tømmerhogst, og settes i gang tiltak for karbonlagring i havet. 

• Et sterkt klimaregnskap: Det må utvikles et transparent og styringsrelevant klimaregnskap for naturlig karbonlagring, med tydelige mål for opptak, utslipp og vern av karbonlagre. 

• Nedbygging og annen omdisponering av karbonrike arealer må stanses.

• Norge må fortsette klimasamarbeidet med EU, og delta i EUs klimaregelverk EU frem mot 2050, samt at EUs regelverk for omstilling må gjennomføres i et høyere tempo enn i dag. 

• Kvoter skal kun kunne benyttes i EU ETS.

• Videreføre avtalen som gir Norge rettslig bindende utslippsbudsjetter for hvert år, med sanksjoner dersom utslippsbudsjettene ikke nås.

• Ta igjen etterslep på viktig EØS-lovgivning på klima- og energifeltet .

• Klimameldingen må ikke lene seg på at umoden teknologi skal sørge for nødvendige kutt.

• Klimameldingen må unngå tiltak som bidrar til å låse samfunnet til kortsiktige løsninger som har tvilsom effekt globalt og som vil gjøre det vanskeligere for Norge å bli et lavutslippssamfunn i et 2050-perspektiv (klimautvalget 2050). 

• Tidlige utslippsreduksjoner og tiltak for varig omstilling må prioriteres fremfor reduserte utslipp på et senere tidspunkt (klimautvalget 2050).

• Klimameldingen må peke ut en tydelig retning for hvilke sektorer vi skal ha med oss videre inn i framtida.

• Energi- og klimapolitikk er viktig for omstilling i sektorer som samferdsel og industri. En helhetlig plan kan legge til rette for omstilling, unngå uønsket stiavhengighet og prioritere våre knappe ressurser. Dette er anbefalt av Klimautvalget 2050. 

• Klimaplanen må sørge for nok energi til omstilling med minst mulig naturfotavtrykk.

• Vil føre til en regelmessig orientering for Stortinget, også anbefalt av Energikommisjonen (2023).

• Tiltaksrammeverket unngå, flytte og forbedre (UFF) bør stå sentralt.  

• Norge må opprette et uavhengig klimaråd som kan bidra med innspill og støtte, samt åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet i tråd med klimaloven.

• Gode erfaringer fra andre land, som Storbritannia.

• Miljødirektoratet har kartlagt hvilke tiltak som trengs for å nå det anbefalte klimamålet for 2035. Dette er et godt utgangspunkt.

• Miljøorganisasjonene forventer at klimameldingen inneholder hvilke politiske virkemidler det neste Stortinget skal vedta for å oppnå de nødvendige utslippskuttene innen 2035.

• Norge bidrar til store utslipp i andre land gjennom sitt importerte forbruk: 43 millioner tonn Co2-e årlig, tilsvarende 60 prosent av totale utslipp fra norsk forbruk.

• Ved å ha mål om å redusere disse utslippene, kan Norge bidra til globale klimamål og enkelte lands omstillingsutfordringer.

• Denne innsatsen må komme i tillegg til oppfyllelse av Norges klimamål, og ikke være knyttet til Norges egne utslipp. 

• Norge må melde inn en ambisiøs og forpliktende opptrappingsplan for klimafinansiering i utviklingsland.

• Årlig klimafinansieringsmål på 67 milliarder kroner.

• All klimafinansiering må komme i tillegg til bistandsbudsjettet.

• I tråd med anbefalingen fra Klimautvalget 2050, må det lages en plan for sluttfasen til norsk petroleumsindustri.

• Dette vil sikre en rettferdig omstilling som gir trygg styring og forutsigbare rammer for næringen og arbeidsplasser.