Iskantsonen er området der åpent hav møter den arktiske havisen. I mer enn tre millioner år har iskantsonen vært hjem for et unikt mangfold av liv som plankton, fisk, isbjørn, fugl, sel og hval.
Nå er iskantsonen et av de marine områdene i verden som er mest truet av klimaendringer. Og det yrende dyre- og plantelivet her er spesielt sårbart overfor olje- og gassvirksomhet.
Våren 2020 fikk Norge en ny forvaltningsplan for Barentshavet. Selv om den daværende Regjeringsplattformen slo fast at forvaltningsplanen skulle ta hensyn til forskernes anbefalinger om hvor iskanten burde gå, og at området skulle vernes fra oljevirksomhet, utelot forvaltningsplanen 96.000 kvadratkilometer fra naturområdet iskantsonen. Det er et areal på størrelse med alle østlandsfylkene eller to Danmark.
Selv om Norge fikk ny regjering i 2021, har ikke iskant-politikken endret seg. I Hurdalsplattformen bekrefter Støre-regjeringen at de vil videreføre politikken som ble vedtatt i forrige Stortingsperiode, og dermed se bort fra faglige miljøråd.
WWF Verdens naturfond mener at forvaltningsplanen bryter med norsk tradisjon for kunnskapsbasert havforvaltning, og at regjeringen svikter det enestående livet i Arktis.
Iskanten vil med dette fortsette å gå omtrent der har gått siden 2011, men det som er nytt er at det strider direkte med godt forankrede miljøfaglige anbefalinger.
