Earth Overshoot Day

Det viser årets utregninger fra organisasjonen Global Footprint Network, som hvert år regner ut en dato for den såkalte overforbruksdagen.

Det betyr at på bare sju måneder har vi mennesker brukt like mye av naturen, som det den bruker ett år på å generere. Årets overforbruksdag kommer én dag tidligere enn i 2023.

For å sette dette i kontekst, trenger vi 1,75 jordkloder for å opprettholde det nåværende forbruket vårt.

– Alle som har litt økonomisk forståelse vet hva som skjer når vi bruker mer enn det vi har råd til. Det ender sjeldent godt, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

– Vi kan ikke fortsette å se på naturen som en utømmelig ressurs. Vi er helt nødt til å redusere forbruket vårt og legge om fra lineær til sirkulær økonomi. Dersom vi ikke gjør det, vil vi ikke nå klimamål og risikere fullstendig naturkollaps, legger hun til.

I dag står uttaket og forbruket av naturressurser for 55 prosent av klimaendringene og 90 prosent av tap av naturmangfold på land.

Den årlige flaggskiprapporten til det Det internasjonale ressurspanelet Global Resources Outlook 2024 slår alarm om hvor vi er på vei.

Nye beregninger viser at verdens forbruk av råmaterialer kan stige med så mye som 60 prosent innen 2060 om vi fortsetter som før. Dette kan få katastrofale følger både i form av enorme naturødeleggelser, eskalerende klimaendringer og flere konflikter.

– Vi er avhengige av godene naturen gir oss, men på grunn av måten vi overforbruker naturen på, nærmer vi oss vippepunkter for hvor mye den kan tåle, sier Andaur.

Verden befinner seg midt i en akutt naturkrise. Bare siden 1970 har vi i gjennomsnitt mistet 73 prosent av verdens dyrebestander, ifølge WWFs Living Planet Report. Mye av dette skyldes produksjon og forbruk av varer.

I Norge er vi i verdenstoppen når det gjelder overforbruk, noe som gjenspeiles i at vår nasjonale overforbruksdag kom allerede 12. april i år.

Om alle hadde levd som oss, hadde vi trengt 3,6 jordkloder.

WWF mener at regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi ikke står i stil med omstillingen vi må gjennom for å snu utviklingen. Vi trenger en bedre visjon for sirkulærøkonomien, og regjeringen må ta utgangspunkt i ressurspanelets anbefaling og innføre et styrende mål om reduksjon av Norges materialfotavtrykk som rettesnor for hele økonomien.

– Det betyr at vi i større grad må fokusere på å forvalte naturressurser som allerede er i omløp fremfor å fokusere på avfallshåndtering. Vi trenger også sterkere og mer inngripende virkemidler som skatteordninger og statlig støtte som bidrar til at det blir billigere å velge sirkulært fremfor å ta ut stadig flere jomfruelige ressurser, sier Andaur.

I desember 2022 samlet verdens ledere seg i Montreal, Canada, og forhandlet frem en global naturavtale som inneholder felles mål for å stoppe tapet av natur og få verden inn på et spor med bærekraftig ressursforvaltning.

En ambisiøs, nasjonal handlingsplan for sirkulær økonomi er også nødvendig om Norge skal ha troverdighet som foregangsland i forhandlingene og for implementeringen av naturavtalen.

– Norge har tatt til orde for at det globale naturfotavtrykket skal reduseres med 50 prosent. Nå gjelder det å følge opp store ord med handling. Dersom vi skal få med resten av verden, er det viktig at rike land som Norge viser lederskap og følger opp med tiltak som kan få ned fotavtrykket både på hjemmebane og i globale verdikjeder, sier Andaur.